De bøyer seg spent over gullprikklaven, som er som forventet: En gullskimrende vakker, sjelden vekst du finner i kystregnskogen.
– Det finnes to slike boreale regnskoger i Brønnøy som er vernet!
– Og det er fascinerende at vi har regnskog i kommunen vår. 60 prosent av alle arter lever i skogen og i Norge betyr dette mer enn 44 000 arter, sier Line Eid.
Tar vare på det sjeldne og sårbare
Sammen med resten av styret i Sør-Helgeland Naturvernforbund, har hun denne værvakre søndagen i mai invitert inn alle som ønsker, på vandring, og mer enn 20 stykker benyttet seg av tilbudet. I forsiktig flokk slynget gruppen av mennesker seg gjennom småvått terreng, forbi nedfallstrær, grønne vekster og alt det andre du kan finne her, og ikke så mange andre steder.
– Det er mye regn og høy gjennomsnittstemperatur her på Helgeland, og det gir grunnlaget for den boreale regnskogen og alle de andre artene som trives bare under slike forhold. Storhaugen og Strengivatnet naturreservat er vernet for å ta vare på en naturtype som er sjelden og sårbar, bortsett fra i Trøndelag og Nordland finnes den bare noen få steder i verden, forklarer Eid, som sammen med flere av de andre på turen er engasjert i Naturvernforbundet.
Skogen vår forsvinner
På tur passerer vi velkjente blomster som hvit- og blåveis, men det er de mer sjeldne vekstene vi skal få høre om på turen. Vi hører svarttrost, med sine fine triller, som avløses av sang av en rekke arter, noen mer sjeldne enn andre.
– En som trives i gammel skog er lavskriken, som jeg kun har møtt på en gang, sier Line Eid og forklarer mer om hva det betyr at disse to regnskogene er vernet, for man skulle jo tro at det var mer enn nok skog i Norge.
– NRK belyste dette på en veldig bra måte da Bård Tufte Johansen var «oppsynsmannen» og viste hvordan tilstanden for naturen er i Norge, hvor mye som årlig forsvinner til hytter, veier, vindmøller og annen næringsrettet aktivitet, sier hun.
Flytter inn
– Når vi samtidig vet at 70 prosent av skogen i Norge er produksjonsskog med flatehogst, er disse uberørte og vernete skogene svært viktige. Her er det ingen menneskelig aktivitet. Her får døde trær ligge i fred og bli hjem til opp mot 6000 ulike arter, som lav og mose. Vi mennesker vil gjerne rydde opp i den «rotete» naturen, men her flytter insekter og biller inn, og hakkespetten bygger reir i den døde veden som blir stående og liggende, sier Eid.
Gull i skogen
Vi har stanset ved et grantre, som for det utrente øyet ser ut som hvilket som helst grantre, men her vokser det noe vi skal få se på nært hold: Gullprikklaven. Gruppa går nærmere, får nærkikk på den spesielle veksten, som er mye vakrere i virkeligheten, enn på de informative skiltene du finner i inngangen til Storhaugen.
– At vi nå ser på gullprikklav på et grantre er faktisk ikke karakteristisk, for denne vokser oftest på rogn eller bjørk, sier tidligere oppsynsmann i naturreservatet; Steinar Hansen.
Han deler under turen mye nyttig og for mange ukjent informasjon; som at noe av mosen som vokser her er trukket av vann som blir helt rent i nærkontakt med denne veksten, og dermed trygt kan drikkes.
Ulike typer skog
Med hele seg formidler han naturglede, noe denne turen hadde som formål, og det er lett å forstå hvorfor flere har meldt seg inn i Naturvernforbundet når de får vite at naturen forsvinner; At det kun er 30 prosent igjen av såkalt naturskog i Norge.
– Altså det som ikke er produksjonsskog med flatehogst, og denne skogtypen rommer spesielt mange arter og er viktig å bevare, for det hogges fremdeles mye naturskog i Norge, utdyper Eid.
Vi sager av grena
På en slik tur kan vi se alt det fantastiske vi har rundt oss, og naturreservat er det strengeste vernet vi har i Norge.
– Dessverre er det slik at vern oppheves, som nylig nær Lillehammer. Et fuglereservat måtte vike for ny bilvei. Flere reagerer på dette og melder seg inn for å verne om mere av den naturen som er spesielt viktig for ta vare på artsmangfoldet, spesielt arter som er rødlistet og står i fare for å forsvinne fra naturen vår. Slik jeg ser det så står vi i fare for å sage av greina vi sitter på hvis vi ikke reduserer naturforbruket vårt.
Et av områdene vi jobber med er å få fredet fuglelivet i hekketiden. I dag er det lov å drive flatehogst i den sårbare perioden eggene legges og klekkes. Det går også ut over hare og rådyrunger, forklarer Eid.
Grønt gress – godt liv
Lyden av en løvsanger er å høre. Grønt, grønt gress med kjente og ukjente vekster blir badet av sollyset. Her går det an å glemme alle de skarpe lydene i mer byaktige strøk. Her suser ikke pcen og her dirrer ikke led-lyset.
Et lite innsekt surrer forbi, lander og letter fra en gul blomst ved en dam.
Ro i regnskogen.
Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
