Det er fredag kveld og tilsynelatende helt stille i den lille kommunen sør på Helgeland. Synet kan lure, for på Vik gjør artisten Thomas Brøndbo seg klar for coaching, dirigenten Tor Halvard Nilsen forbereder dyst og Odd Nerdrum-eleven Monika Helgesen løfter penselen for å vise gode strøk.
– Det er dette vi lever av. At ting skjer, sier rektor Geir Nydahl på Nordnorsk pensjonistskole.
Vi tusler rundt i gangene på det som er en folkehøgskole, og som rektoren kan presentere som en lære- og opplevelsesskole i Midt-Norge. Men egentlig er dette noe så unikt at det ikke finnes maken nord for Tønsberg. For her kjører skolen kurs fra en til 14 dager for alle fra 16 til 100 år. Med alle slags tema, fra reiser til ølbrygging.
– Jo, det er bare to steder i Norge det gjøres maken. Akkurat nå er det to kurs som starter opp, denne siste helga i september, sier han, og rydder bort en brosjyre som viser forrige ukes 40-timerskurs. Da samarbeidet Rana brannvesen og Sømna kommune i fullskala øvelse med tema frigjøring i bil, tankbillekkasje og husbrann.
Men over til denne kvelden hvor vi får lov til å komme inn i et rom fylt av staffelier, malingstuber og dypt konsentrerte kursdeltakere som maler selvportrett.
– Dette har jeg ikke prøvd før, og det blir jammen spennende å se resultatet, sier Tone Thørnquist fra Brønnøysund, og maler en myk bue. Like bortenfor lærer Liv-Julie Wågan fra Sømna teknikk som gir riktig plassering av øynene i portrettet.
– Jeg puslet med maling da jeg var ung, og fikk lyst til å prøve igjen. Jeg deltok på kurs i vår også. Dette er kjempeartig, og for en god lærer, sier Wågan, med smil til kurslæreren Monika Helgesen, som i mer enn to år var Odd Nerdrums elev.
– Hvorfor jeg driver med kursing? Jeg har fått kunnskap jeg ønsker å dele og videreføre, sier den tidligere eleven på kunstakademiet Repina i St. Petersburg.
– Dette er figurativ sjanger, sier hun og forklarer hvorfor hun nå bor i Bindal.
– Jeg stortrives her. Det er nydelige mennesker og flott natur, sier hun, og hjelper nok en selvportrettsskaper med å finne sin måte å gi inntrykk av levende liv på lerret.
I et rom bortenfor høres lyden av sang, og plutselig åpnes dører og medlemmene i Sømnakoret strømmer ut for velfortjent kaffepause. Artisten Thomas Brøndbo, som i 20 år har gledet med rotnorsk musikk, smiler bredt når vi spør hvorfor han tar på seg coachingoppdrag på ei folkehøgskole.
– Jeg skal jo være med på julekonserten her i Sømna, og det er skikkelig artig å synge i lag med kor. Det sosiale, snakket, tullet og all øvingen. Vi blir gode i lag, og alle er med, sier han.
Det holdes rundt 80 kurs på skolen i året med cirka 2000 deltakere.
– Mange kurs er viktige for oss, og et av disse er de tre årlige seniorutviklingskursene. Vi er glade for at høstens kurs innen seniorutvikling er fulltegnet, for det å forberede seniorperioden kan gi berikelse og opplevelser. Og for oss er det en mulighet til å vise de som kommer hit at vi har mer å by på enn den faglige basisen. Til våren blir det tur til Hellas, vi planlegger ny tur til Færøyene og Irland, sier han.
En folkehøgskole gir ringvirkninger. Fem personer er fast ansatt her, og det leies lokaler, kjøpes mat, kjøpes opplevelsespakker av lokale aktører, kort sagt lokalt næringsliv brukes der det er mulig.
– Men vi kunne ikke ha gjort dette uten vertskapskorpset vårt. Vi har med oss 40 frivillige som stiller opp her under kurs. De lager kaffe, de baker til oss, de er tilstede og skaper god stemning. Vi er så stolte av dere, sier han til kveldens vert Bergit Borgos, som kvitterer med å åpne en boks med bakst, og dele vennlig ut. Nydahl takker, og svarer på spørsmål om hva han gleder seg mest til i høst, sett bort fra ølbryggingskurset.
– Vi har med oss kokker som skal lære bort tradisjonsmat fire kvelder før jul. Vi skal sy kjøttruller, bake flatbrød og smultringer. Det kan bli bra det, smiler han. Vel ute fra opplevelseshuset, som strengt tatt er et næringsbygg med en rekke ulike aktører i, er det igjen stille. Månen lyser halv i sør.
Tekst og foto: Hege Sæthre Lind