I det ene øyeblikket lager han et artig lite innslag for Norge Rundt og i det neste er han på plass der raset har gått og filmer der veien slutter. Ole-Christian Olsen jobber for NRK i vårt distrikt, og kjører til de minste utposter for å dele det som skjer. – Jeg har Helgelands beste jobb, mener han.
Norsk Rikskringkasting er moderskipet når det gjelder tv, radio og digital overføring av nytt og nyttig i Norge. Et stort antall mennesker, faktisk nær 3400, jobber for det statseide selskapet. En av dem er Ole-Christian Olsen fra Brønnøysund, som kalles Ole Bil av en grunn du skal få vite i løpet av denne reportasjen.
– Hvordan det er å jobbe for NRK? Olsen står like ved fire rødrusser som prater sammen og venter på å komme på lufta.
– Det er spennende… og du vet aldri det neste oppdraget. Det kan komme raskt på, så man bør være effektiv, sier han og gjør seg klar for innslaget som ble sendt på Dagsrevyen kvelden 16. mai 2018. Der slår han av en prat med flere av russen, politiet, filmer gulltoalettet som ser ut til å være tronen til russepresidenten, og lar seg på direkten i beste sendetid overfalle av vannsprutende villinger i et innslag som gjorde at mange smilte og nok mintes egne ablegøyer på en kveld der alt er lov under ansvar.
For midtinorge.no har fulgt Olsen fra sidelinjen i noen måneder, blant annet da han i mai 2018 gjorde filmopptak i forbindelse av 30 års markering av flyulykken ved Torghatten, da det ble lansert en dokumentarfilm.
– Den saken jobbet jeg og kollega Gisle Forland med, for arbeidet var svært omfattende og dokumentaren gikk på riks. Det er fint å kunne samarbeide og ha folk sammen med seg. Noe vi gjør en del i NRK, blant annet også under Rootsfestivalen i juli i år, og på en rekke andre saker og produksjoner, sier Olsen, som du ofte kan se og høre på NRK Nordland så vel som på riksdekkende fjernsyn.
Kontakten med de andre kollegene holder han daglig, til tross for at distriktskontoret er rundt 500 kilometer unna.
– Jeg deltar hver morgen på redaksjonsmøter med kontoret vårt i Bodø. Tidligere var det videokonferanser via Skype, men nå er videoen slått av og vi deler kun lyd. Via Skype har det nok forekommet at jeg har vært riktig kledd på overkroppen og har sittet i bokseren klokka ti over åtte om morgenen når møtet begynte, ler han, og legger til at det fungerer godt å ha hjemmekontor.
– Brorparten av tiden er uansett på farten, sier han, på hjemmekontoret tidlig en mørk desemberdag. Dagene før har han vært mer eller mindre over hele Helgeland med levering til tv, radio og nett.
– Jeg trodde jeg kjente Helgeland godt før jeg begynte i NRK, men der tok jeg feil. Distriktet er langstrakt og jeg finner ennå nye veistubber og steder, sier han.
Humor er Olsens varemerke, og han ble også selv godt kjent på sosiale medier da han rigget en «åndenes makt»- lignende seanse for to venninner som skulle gjøre et ungdomshus klart for sitt 40-årslag. (skjermbilde fra youtubefilmen Ghost in Norway Brønnøysund)
De to fikk blant annet oppleve en liten sykkel som trillet av seg selv, godt hjulpet av tråder, og forsto etter hvert at de var blitt lurt av en smilende kompis.
– Jeg ser humor i det meste, alle liker å smile og le. Så får man frem smilet til folk er det bra for en reportasje. Men her er det viktig å vite hvor grensen går. Det er forskjell på å bruke humor i innslagene kontra det å være klovn. Det er et klart skille. Men jeg synes ikke man skal ta seg selv for høytidelig eller være redd for å by på seg selv, sier han.
Og bemerker at alle gjør sine tabber innimellom.
– Men det blir mer synlig når man gjør dette foran et tv-kamera. For meg har det skjedd flere ganger, men en del husker nok en sending fra Torghatten Camping i Brønnøy, der jeg bød på mer enn hva jeg hadde planlagt, sier han om en hendelse ved det naturskjønne vannspeilet under Torghatten.
– Det var høst, men til tross for det fint å bade. Jeg håpet at intervjuobjektene eller innehaveren av stedet skulle hoppe ut i vannet og ta en liten svømmetur. Det ønsket de ikke, og med sekunder igjen av innslaget så jeg ikke noen annen utvei enn å rive av meg shortsen og hoppe uti i bokseren. Problemet var at bokseren hang fast, og siden dette var en direktesending, måtte jeg bare fullføre, så jeg løp ut splitter naken. Når man verken har sommerkropp eller sommerfarge skjønner jeg at mange syntes det var morsomt… ikke minst de i studio, sier han og legger til at hadde det vært en av hans kolleger som hadde gjort samme fadese, ville han nok ha ledd godt. Da også.
Men alvoret følger humoren, for det er mange viktige og dagsordensettende saker som skjer i vår region. Nå sist i desember var Olsen som reporter på demonstrasjon i Sandnessjøen, der over 4000 mennesker protesterte mot at lokalsykehuset skal flyttes til en annen by i regionen.
– Det ble mange gode situasjoner på tv, for dette engasjerer folk. Det ble noen minutter i Dagsrevyen fra fakkeltoget og fra appellen, der vi alle ble oppfordret til å tenke på hva dette betyr for distriktet vårt, sier Olsen.
Han har stor forståelse for at saken engasjerer menneskene som bor på alle de berørte stedene; i Rana, Vefsn-regionen og på kysten.
– Så er det vår oppgave som mediefolk å være objektive i slike saker. Vi skal ikke være et mikrofonstativ for enkeltpersoner, men komme med fakta og ha en balanse i det vi sender, sier han og legger til at han i jobben har opplevd svært mange ulike situasjoner opp gjennom årene, særlig med tanke på at han må rykke ut på alvorlige og triste saker.
– Det tragiske skjer også i vårt distrikt; folk blir drept, det er ulykker med tragisk utfall, folk begår ran og det forekommer kompliserte barnevernssaker. Dette gir mange feller for oss som skal prøve å få fram sannheten. Enkelte føler kanskje at vi burde prioritert deres sak, at vi skulle ha belyst mer eller hatt en annen vinkel på det vi sender. Men slik vil det alltid være. Dette er svært vanskelig, av ressurshensyn og graden av innhold. Men vi setter pris på alle tips vi får. Vi skal avdekke det som skjer, og vi skal speile livet her vi bor, sier han.
Ole-Christian Olsen har jobbet fast for statskanalen siden 2004. Han erklærer seg som fan av NRK – helt siden barndommen, og nevner nettopp nyheter og Norge Rundt som favoritter.
– Selvfølgelig i lag med sport. Det startet med tippekampen, for jeg har siden 1970- tallet vært Liverpool-fan. Men i dag er favoritten P1. Det er en kanal som etter min oppfatning har alt og er av høy kvalitet. Radioen er mer viktig enn hva mange er klare over og NRK når ut til folk, sier Olsen.
Han er i likhet med sine lokalkontorkolleger ikke bare reporter på sine oppdrag, men også fotograf, redigerer, lys- og lydmann.
– Vi gjør alt selv og utviklingen går raskt. Nå går vi direkte på lufta på egen hånd, fra nesten hvor som helst så lenge det er telefondekning. Jeg setter stor pris på å jobbe så «fritt» som jeg gjør, og det å ha et fantastisk apparat i ryggen og fagstab innenfor alle plan er utrolig viktig. Mine kolleger og ledere er kun en telefon unna!
Jeg setter også stor pris på alle de som bidrar i arbeidet. Og det er artig å se at innslag får gode seertall; noe som er tilfellet med Norge Rundt-innslagene og ikke minst nyhetene, sier Olsen, som også har levert innhold til «Gull-rekka», Supernytt og Sportsrevyen.
Den gangen han selv ble intervjuet; i ansettelsesprosessen, hadde han et klart ønske.
– Jeg mente at lokalkontoret til NRK burde være i Brønnøysund foran for eksempel Sandnessjøen.
Jeg argumenterte med at vi herfra kan rekke til innerste del av Bindal og til ytterste øy på ytre Helgeland i løpet av få timer. Og på Sør-Helgeland har vi offshoretrafikken, Brønnøysundregistrene, Brønnøy Kalk, Torghatten og mye turisttrafikk, for å nevne noe. Og siden NRK har to medarbeidere i Rana, klarer vi å dekke hele Helgeland på forholdsvis kort tid, og da fungerer det godt å ha kontor her, sier Olsen og legger til.
– Jeg er ikke bare Sør-Helgelands-patriot, men helt klart Helgelands-patriot, for hele distriktet vårt er spennende. Det er mye som skjer her, her bor engasjerte mennesker, her finner du vakre og spennende steder både på kysten og i innlandet. Og jeg er så heldig å få oppleve folkene, stedene og hendelsene, både på godt og vondt. Vi må ut holka for å dekke trafikkulykker. Vi kan bli stående værfaste i Vega, Vevelstad eller Herøy. Vi kan oppleve tekniske problemer… alt følger med i jobben, sier Olsen, som faktisk to ganger nesten er blitt tatt av ras.
– Den første gangen rykket jeg ut samtidig som politiet. Da jeg parkerte hørte jeg noen rope «Ole… løp for h…. Jeg snudde meg og så at ras nummer to kom ned fjellsiden, med trær, steiner og det hele. Der og da tenkte jeg bare at jeg ville rekke å hente kameraet, men en politimann rev tak i meg… og så var det bare å løpe så fort som fy mens jeg tenkte at nå gikk bilen min i raset. Det gjorde den faktisk ikke, det ble ti meter klaring, sier han.
Den andre gangen Olsen kom opp i lignende situasjon var i Tosen i Brønnøy våren 2016 på fylkesvei 76.
– Det første raset, som gikk på hovedåren ut fra Brønnøy, lagde bare et lite hull i vegen, men da jeg kom frem dit var veien blitt sperret. Folk fra Mesta holdt vakt, og jeg fikk lov til å gå inn i området på egen risiko for å lage reportasje om hendelsen. Jeg ønsket å sikre meg de beste bildene og å være først ute med saken, forklarer han.
Mens han raskt begynte å lage en sak for radio begynte det å buldre.
– Grunnen ristet under føttene mine. Så forsvant plutselig to meter av grøfta, som jeg sto ved, 10-15 meter rett ned i Tosenfjorden. Jeg har aldri løpt så fort i hele mitt liv. Kameraet ble stående igjen på et stativ der, men fikk hentet det ut senere, forklarer han.
Lokalt går Olsen kun under navnet Ole Bil, og vi lurer på hva historien bak kallenavnet er.
– Navnet fikk jeg for veldig mange år siden. Og jeg kan vel fortelle historien nå når saken er foreldet, sier han med bredt smil og forklarer at han som 16 åring ønsket seg moped.
– For flere av vennene mine hadde en sånn doning, og de var veldig mye tøffere enn meg. Jeg var slettes ikke tøff, overhodet ikke, samt veldig beskjeden. Men jeg argumenterte overfor mine foreldre at moped var like enkel å håndtere som en bil. Så der satt jeg plutselig med mamma i øvelseskjøringssituasjon i nettopp bil, og skulle vise at jeg hadde peiling, noe jeg overhodet ikke hadde, sier han.
Ole Christian Olsen fikk bilen i gir og la i vei.
– Jeg klarte å få litt fart på kjøretøyet på en parkeringsplass nær en hage. Jeg ga full gass og skulle bråbremse like ved kanten ned til hagen, sånn for å vise at jeg hadde kontroll. Jeg presterte å ta feil pedal, og ga i stedet mer gass. Bilen fløy ut i hagen. Den måtte hentes ut av bærbusker, epletrær og plommetrær, sier han.
Dette var den tiden politiet hadde sitt kontor i hovedgata i Brønnøysund og hendelsen var praktisk talt i bakgården til lensmannen.
– Heldigvis var det ingen på jobb den ettermiddagen, så folk i nabolaget fikk bilen opp før politiet kom på jobb igjen. Jeg var så flau. Bestemor så det hele fra veien og spurte min far om jeg hadde begynt med narkotika, ler Olsen, som kunne benekte forsøk med sterke droger.
– Jeg har knapt prøvd sigaretter, sier Ole Bil, som siden har levd med kallenavnet som kanskje i dag passer enda bedre. For han har sitt daglige kontorsted i bilen, på svingete, små veier i grisgrendte strøk.
Vi avslutter praten med vår lokale NRK-mann med nettopp en biltur.
– Skal du nordover i byen? Kom her, så svipper jeg deg dit, sier han og erklærer i bilen at han trives godt bak rattet og med hele arbeidssituasjonen.
– Det er helt utrolig kjekt å ha en jobb der jeg kan kjøre rundt, hele tiden oppleve nye steder og prate med engasjerte, entusiastiske og imøtekommende personer. Det er noe nytt hver eneste dag, sier han.
Parkerer pent, hilser blidt og kjører videre på neste oppdrag. I Varntresk like ved Hattfjelldal.
Tekst: Hege Sæthre Lind – Foto: Hege Sæthre Lind og Janne Lise Åsvang Karlsen (fakkeltog)
