Rootsfestivalen er Brønnøysunds årlige jubelfest med gode festivalband, og også gratis, grisegode band i telt på festivalområdet. Hvem er Roots-folket og hva mener de? Vi har pratet med noen!
For hvem er de som kommer tilbake til Rootsfestivalen år etter år? Vi kjenner igjen ho som står og selger pizza for Hildurs. Vi har da sett han vakta i døra før. Og selvsagt kjenner vi igjen mannen som jobber heltid med dette hele året. Vi tok en prat – midt i Rootsfesten.
De frivillige
Her står to av de som har bidratt med sine krefter på Rootsen, den ene hvert eneste år.
– Ja, jeg var faktisk med og hjalp til allerede fra starten i 2001, før dagens arrangører Kulturcompagniet tok over i 2004. Så jeg har vært med hver eneste gang, sier Trond Hagen. Han står sammen med sin kjære; Sølvi Haraldsvik Hagen, som har vært nær like trofast hjelper.
– Jeg har vært med i 20 år, for det er sånn at skal man få noe til å skje, må man bidra selv. Og når det virkelig skjer noe her i Brønnøysund er det gøy, sier hun.
De to står ved en artig “fotovegg” som viser nettopp stedet som ga gøy de første årene av festivalen; tørrfiskbrygga..
– Da, som nå sier artistene det samme: De føler seg tatt vare på og de har fin opplevelse her. Jeg synes det er veldig gøy å ta del i det som er en del av livet i Brønnøysund, sier Trond Hagen.
Sukkerspinnjenta
Nå kunne det like gjerne ha vært en liten sukkerspinngutt vi hadde møtt, for lørdag formiddag var festivalen tradisjonen tro fylt av elleville små, som med brede smil fikk sin festivalopplevelse, og gjerne litt sukkerspinn dreiet av folket fra Handelsstedet Forvik.
– Jeg synes det er fint her, men aller best er sukkerspinnet, sier lille Karoline Venjum, som er sammen med mamma og mindre søsken. Mamma forklarer at det er aller første Rootsopplevelse for Karoline, som danser rundt og smiler.
En forbipasserende mamma kommenterer at en av de skikkelige positive tingene med festivalen er at absolutt alle kan få lov til å komme inn og oppleve barneunderholdningen helt gratis.
– Og at det alltid er kvalitet på underholdningen!
Merch-selgeren
Festivaler er ikke noe uten merch. Alle går og kikker på t-skjortene, hattene og annet stæsj som kan minne om festivalen i etterkant. Mange velger å handle noe og vi slår av en prat med ei som også er førstegangsopplever av festivalen.
– Jeg har ikke stått her før og det er gøy. Jeg skal selvfølgelig tilbake neste år, sier Jorunn Kristin Lindsø, som selv har på seg en av de tøffe t-skjortene.
– Det artigste med å være med på dette er å se hvor forskjellige folk det er som deltar på festivalen og som liker å være her, sier hun, og får en ny potensiell kunde som gløtter blidt på skjorter med morsomme ordspill.
Den tilreisende hjelperen
Hvert år er det hundrevis av frivillige som hjelper til under festivalen. Mange av dem er lokale, men en stor flokk bruker tid, penger og tydeligvis, lykkelig energi på en festival midt i Norge.
– Jeg er her på tiende året og for meg er det kjekkeste med Rootsen hele festivalen, sier Steivor Balstad fra Stjørdal.
Hun leverer nok en pizza fra Hildurs Urterairum over til en kunde, som kommer tilbake like etterpå og vil kjøpe en til.
– Jeg synes det er kjempebra musikk her, folket er fine og ja, det er en fanstastisk festival. Æ råtrives, sier Steivor.
Artisten
Det er så mange artister med på Rootsfestivalen at vi må plukke ut en. En som er skikkelig tilstede. Han som står der og deler glimt av livet sitt. Han drar av seg t-skjorta og forteller en historie om en kar som samla på t-skjorter, men en dag sto kjerringa der og vaska gulvet med en av de gildeste. Bjarne Brøndbo heter han, oghan går så over på neste sang, som han lover skal høres helt til Vega, for nå skal alle synge med. Og DDE-perlene triller på scenen, Soria Moria, Rai rai, Vinsjan på kaia. Vi ser en tåre, vi ser et forsiktig smil, vi ser minner og vi ser glede.
Vakta
De er like bestemte og blide under hele festivalen, vaktene som passer på at alle har riktig tilgang på festivalen og at det ikke er noe humbug eller drikkende humbug i veskene folk har med seg inn.
– Jeg synes det er artig å få hjelpe til og dette er et lokalt arrangement hele kommunen nyter godt av. Da er det fint å stille opp på dette, sier Ivar Johansen, som opprinnelig er fra Træna, men som bor i Brønnøysund.
Han liker å møte folk og har selvsagt hørt mye av musikken .
– Vi får jo ikke sett artistene i sving, men alt hørt er bra! Dette er fine dager, sier han.
Artigkaran
Over alt møter vi dem: Herlige festivaldeltakere med tøffe hatter, kule kostymer og et dugelig glass med drikke i hånda. Et trespann vi kjenner igjen kommer fra Mosjøen og de møter tydeligvis kjente fjes over alt.
– Her møter vi nydelige folk, vi hører god musikk og opplever fin stemning. Her er det minimalt med bråk, vi kan tvert imot være oss selv og kose oss, sier Geir Inge Mikalsen, Stein Robert Olsen og Roy Lasse Leknes.
De legger til at de setter stor pris på å møte gamle kjente.
– Og å bli kjent med nye ukjente , he, he!
Stil-ikonene
Hver festival ser vi dem: De som har kledd seg røft, raft, stilig og unikt. Dette tospannet har vi sett før; Anne Berit Tilrem og Odd Petter Olderskog Leknes.
– Vi storkoser oss på festival og vi benytter tiden til å treffe slekt og venner og hygge oss i lag med dem. Det er kjekt å ha en festival der vi alle kan være i lag og ha det gøy, sier Anne Berit.
– Og om antrekk, hun har en del antrekk i skapet ja, ler Odd Petter, til samtykkende nikk fra Anne Berit.
– Jo, det er artig med klær, og vi må jo kle oss til festival, sier hun.
Partyteamet
I år så vi dem mange steder: Partygjengene som enten pynter ansiktet med glitter, eller hadde på seg lignende klær. Felles for dem var at de kom fra artige vorspiel med brede smil og jubelrop.
– Rootsfestivalen er kjempebra, det har vært helt fantastisk å være her i år, sier Sandra Andreassen.
– Det er første gang jeg er her og jeg gledet meg så kjempemasse på å få være med. Med så fint vær har det vært helt herlig, og så er dette en så fin gjeng, sier Malin Henriksen. Vi ser også dem senere denne festivalkvelden, blant annet i glad dans sammen med andre.
– Gleder meg allerede til neste år, jubles det.
Festivalgeneralen
Morten R. Horn heter han, mannen som siden høsten 2019 har holdt i festivalroret. Vi ser ham over alt, men han får dessverre ikke nytt synet av artister, for her jobbes det, fra start til slutt.
– Vi kan konkludere med at det har vært en kjempesuksess! Folk sier seg fornøyde, og det er det viktigste for oss. I år har det vært spesielt artig å presentere Leprous, og de fantastiske Motorpsycho og Level 42. Alle har vært så bra og blide, sier Horn.
Han har ikke mye negativt å melde om, men har opplevd utfordringer med logistikken.
– For å få hjem artistene søndag må vi bruke flyplassene her, i Mosjøen og i Hemavan, men alt har ordnet seg, sier han.
Horn takker alle som har stått på.
– Innsatsen på området har vært eventyrlig. Folk fra lag og foreninger har stilt opp, det har vært helt umulig å få det til uten dem!
Riggeren
Og den som lurer på hvordan alt kommer i stand, må vite at neste festival allerede er i planleggingen. De som brukte ei uke på å rigge opp festivalområdet står trolig klar igjen til neste festival, for det er en jobb som er stor, krevende og krever kunnskap og kjennskap. Det kanskje mest imponerende er å se nedriggingen, der teamet i løpet av en dag får det hele ned – og da spenner det fra å demontere scene til å jekke ned teltet.
– Vi er fire mann i sving i tre- fire timer for å få demontert lys, skjøteledninger, kort sagt alt innen strøm, sier Ottar Inge Holmøy fra Sinus.
Han rakk selv å være med på festivalen.
– Men jeg var ikke den som tok kvelden sist, skulle jo rigge ned!
Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
