Torsdag 3. mai 2018 blir en merkedag for Anne Mette Asbjørnsdottir fra Lundhaug i Brønnøy, resten av livet.
– Jeg er blitt godkjent som kunstner i Norsk forening for uavhengige kunstnere (NFUK). Dette er stort! Fantastisk! Jeg er så stolt!, sier den nyjuryerte kunstneren, som ble ført gjennom nåløyet av Mr. Messanger.

Mr. Messanger er en rakufigur. Den eneste i sitt slag. Med rød hette laget av materiale fra Horn skinn og en glasur som smeltet juryen ble Asbjørnsdottir sikret en inngangsbillett som gir tilgang til utstillinger, løpende juryering av kommende kunstverk, plass i foreningens nettgalleri og ikke minst, kunne vise til at verkene som produseres holder høyt kunstnerisk nivå.
– Da jeg forsto at jeg var godkjent av de fire i juryen kom det et lite indianerhyl. Jeg er så glad, sier kunstneren i bil på tur hjem fra møtet med juryen i Oslo.

Midtinorge.no møtte kunstneren tidligere i vår, faktisk da figuren Mr. Messanger ble laget, og i hennes hjem fikk vi møte forunderlige, skjønne, ettertenksomme, spesielle figurer med humor og snert.
– Jeg ønsker å spre glede og førsøker å vise dette gjennom uttrykk, teknikker og glasurer som jeg håper gir en god kunstopplevelse, sa hun, og kan nå bekrefte at det var en stor opplevelse å høre hva to anerkjente kunstnere og et NFUK-medlem syntes om hennes skaperverk.
– Jeg sendte digitale bilder av mine skulpturer og fikk på en ukes varsel beskjed om å møte opp til fagjuryering. Det var bare å komme seg av gårde! 

I møtet med juryen fikk Asbjørsdottir beskjed om at de ønsket seg mer galskap i hennes skulpturer. Enda mer fantasi.
– For det var Mr. Messanger som fikk mest oppmerksomhet. De satte pris på det originale og kalte skulpturen for veldig bra håndverk med spennende glasur! Det betyr mye for meg at jeg får lov til bruke NFUK sitt navn og logo i forbindelse med utstillinger. Og det betyr mye for meg at jeg årlig kan delta på foreningens landsutstilling. Dette ser jeg frem til, sier den glade kunstneren.

Les mer om og se flere av Anne Mette Asbjørnsdottirs kunstverk

Tekst og foto: Hege Sæthre Lind