Nå er de tre verkene Camilla Orvik har malt for Bastø-ferja på plass der de skal være. På korte, daglige reiser mellom Moss og Horten.
– Bildene mine har ingen voldsomme budskap, men handler om å leve, sier kunstneren fra Brønnøysund.
Atelieret hennes bærer preg av farger. Lys. Bevegelse. Humor. Konsentrasjon. Et ikke ferdig bilde står på et staffeli, og Orvik blander rødtoner for å fortsette arbeidet. Maler ferdig noen energiske strøk og napper ut øreplugger for å slå av en prat.
– Jeg jobber til musikk; til oppdraget jeg fikk for Ramtind-konferansen, et rundt maleri som årets vinner blir tildelt, lyttet jeg på The Fjords. De gjør dypt inntrykk, sier hun.
Allerede som liten ønsket Camilla Orvik å bli kunstner og som niendeklassing hadde hun sin første utstilling på det lokale folkebiblioteket. Da var det ikke maleri som ble stilt ut, men noe kanskje mer omfattende – som tok et halvt år å skape.
– Jeg satt hos min bestemor og skar ut tøybiter, som ble sydd sammen til et veggteppe som ble kalt Tellus. He, he. Det var litt av et navn, og det hadde faktisk tema ondskapen i verden, sier hun og legger til.
– Jeg har det ennå. Det er pakket sammen et eller annet sted!
I den enkeltes livsreise er det ofte tilfeldighetene som spiller inn. Hvem man møter. Når møtet skjer. Hva slags muligheter som åpner seg innen utdanning og annen kompetansebygging.
– Jeg valgte å utdanne meg til lærer, for det virket som en trygg vei å gå, men jeg hadde begynt å male og laget ting hele tiden. Jeg fant inspirasjon på Gråmølna, som er Trondheim Kunstmuseums avdeling på Nedre Elvehavn med utstillinger av Inger Sitter og Håkon Bleken, men vendepunktet mitt, når jeg kan si at jeg ble kunstner kom i perioden jeg jobbet som lærer i Finnmark!
Tore Fosse og Birgit Lähdesmäki Johansen ved Perleporten Kulturhus så noe Orvik hadde laget og oppfordret henne sterkt til å ha utstilling.
– De var så oppmuntrende, og jeg jobbet etter dette som både kulturlærer og kunstner. Samtidig kjentes det for meg ikke godt nok å være autodidakt, så jeg har gått kunstskole i Bergen …
Men tilbake til de tre verkene Orvik har laget på oppdrag av Torghatten ASA. Verk som skal være på den nye Bastø-flåten i Oslofjorden der nær fire millioner reisende frekventerer årlig. Da midtinorge.no besøkte atelieret i Sørbyen i Brønnøysund, sto to reiseklare verk på gulvet og dannet et imponerende skue.
– Dette verket er 7,5 meter bredt og heter Dans meg gjennom kropp og ånd. Tanken var at verket skulle være abstrakt, jeg malte lag på lag med maling i en fabulering, men så dukket det dansende paret opp, flere figurer kom til, og etter hvert oppdaget jeg noe som ikke var tilsiktet. Det ser ut som hele historien er malt inn i håret til den dansende kvinnen, sier Orvik, som her var inspirert av Leonard Cohen.
– Tekstene hans er fantastiske. Det relasjonelle mellom mann og kvinne, sier hun og viser frem det andre verket som er plassert i ateliereret; Fly høyt og dykk dypt.
– Det er om den aller lengste reisen. Reisen du foretar deg i deg selv.
Det er ingen duse, forsiktige reiser vi har foran oss, men sterke bilder med djerve, modige strøk av farger som i seg selv forteller en historie.
– Jeg omgir meg med farger hele tiden. Jeg elsker farger. Jeg legger merke til hva andre har på seg. I blomsterbutikker ser jeg så vakre farger at jeg kunne tenke meg til å spise blomstene, og på fargehandler er kartene over ulike nyanser som sukkertøy. Jeg liker ulike typer fargekombinasjoner og det kjennes behagelig å bo i farger. Her i Brønnøysund får jeg kombinert mine to fremste lidenskaper; Naturen og kunsten. Det spesielle her på Helgeland er pastellfargene på himmelen. Mintgrønn, rosa, lyseblått. Hvordan fjellet Trælneshatten ser ut i ulike typer lys. Jeg maler ikke inn landskap direkte i bildene mine, men alle er sterkt inspirert av formene, lyset, intensiteten!
Et av hennes malerier på veggen støtter opp om ordene hennes. På den tiden vi har snakket har sola forsvunnet bak skyer og kommet frem igjen. Jeg har kikket opp på bildet og opplevd ulike stemninger, og ser for meg hvordan vinterlyset ville gi en annen sinnsstemning. En enda sterkere visuell opplevelse var det å besøke Rootsfestivalen backstage i 2016, da blant andre Sondre Lerche og Vinnie satt blant Camilla Orviks uttrykk.
– Jo, jeg har hatt fast jobb på den årlige festivalen med å utsmykke og møblere området artistene bruker før og etter konserten sin. Det er en kjempeartig jobb, og målet er å lage det sånn at artistene ikke har lyst til å dra herfra, ler hun og peker på en disk som var fylt av ulike typer kuler av lys, og som bugnet av små figurer med særpreg.
– Det lage kunst og kunstuttrykk er fine oppdrag. Jeg elsker å ha interesserte elever på kunstskolen, men samtidig er det drømmen min å kunne leve av dette. Det håper jeg å få til, sier hun.
Tekst og foto: Hege Sæthre Lind
