Hjemmelagete fiskefingre. Hjemmelaget fiskesuppe. Aioli, remulade, urtesmør og tallerken med røyket laks.
– Jeg klarer ikke å velge. Vi tar tre porsjoner og tester litt av hvert, sier jeg!

To timer tidligere:
–  Hvor vi skal på mattest i dag? Et sted vi er garantert å få fisk, sier jeg.
– Jeg har sjekket Havbrukssenteret på Toft. De har åpent, sier fotograf Lars Reidar Persson.

Vi er i omgivelser med historie, for den tidsriktige restauranten vi sitter i, med havblikk og uteplasser for å nyte godbiter, kaffe eller skummende drikke er på et sted det har vært drevet næring i årrekke. Her sto karene stolt med fangst på brygga. Her ble fisk saltet og lagt i trekasser for frakt med båt og her var det butikk, poststed og det meste en kunne ha bruk for i det daglige. Kortversjonen er at  karer med etternavn Torgnes og Saltermark sørget for at stedet ble transformert for moderne næring, rettet mot lokale bedrifter og etter hvert turister og opplevelsesklare besøkende.
– Se, det er besøkende på oppdrettsanlegget, sier jeg i det vi går inn på Havbrukssenteret for en særdeles sen lunsj.
– Ja, og området oppgraderes stadig, det er riktig fint her, bifaller fotografen.

Vi har funnet oss et bord ved vinduet, ser ut på to ungdommer på tur opp fra båt. Med fiskeutstyr og med fangst. Vi får servert tre tallerkener mat, og fotografen tar gjerne fiskesuppa, som han umiddelbart gir tilbakemelding på.
– Den er ikke oversaltet, god smak. Kan det være skalldyr i kraften, undrer han og får det bekreftet fra kokken. Han gir ros til grønnsakene.
– De er al dente. Gode rotgrønnsaker, sier han.

Foran meg står to tallerkener med lunsjretter. Røyket laks er omkranset av eggerøre, remulade, en enkel salat, focacciabrød og et urtesmør. Alt ser lekkert ut.
På den andre tallerkenen er tre hjemmelagede fiskefingre, altså panert torsk, hjemmelaget aioli, en salat med dressing og potetbåter.
Jeg er mest spent på fiskefingrene og prøver en bit med aioli.
Helt nydelig!
Det neste kvarteret kan enklest mulig forklares med ordet matglede. Det smakes og det smiles og det diskuteres.
Tilbehøret til fiskefingrene blir prøvd sammen med røyket laks, som er laget på beste måte i min bok; nemlig langt fra tørr eller skjært i minibiter.
– Akkurat passe stykker, nydelig tilbehør. Hva er det i denne dressingen på salaten? Hint av chilli, spør jeg, og får bekreftet fra kokken at det er både litt ingefær og chilli sammen med oljen.
– Smakene passer svært godt sammen på hver enkelt tallerken, men hvis jeg skulle få velge, hadde jeg byttet aiolien og urtesmøret. Laksen var helt fantastisk god til aiolien, sier jeg, og får nikk fra Persson.
– Ja, syren i aiolien var nydelig til laksen, sier han, og tester en bit panert torsk.
– Oi, Den var altså god, sier han, og deler tips om panering av fisk eller grateng.
– Jeg rasper grovt, hjemmelaget brød, og bruker det på fiskegratengen. Det fungerer fint, sier han.

Vi er enige om at dette er dugelige lunsjporsjoner.
– Prisen var det ikke noe å si på, når man får slike hjemmelagete produkter med gode råvarer. Dette kryddersmøret var svært smakfullt, sier fotografen, og legger til at suppa var balansert.
– Jeg måtte spørre kokken. Rødfargen i suppa kommer av rødløk, og smaken av løken og rotgrønnsakene fungerte bra med den røde og hvite fisken som var i. Suppa hadde ikke komplekse smaker, men den var rundt og fin og svært god, sier han.
– Når det eneste jeg har å trekke er at jeg skulle ønske det var litt mer remulade, da er kjøkkenet utmerket, sier jeg, og må gi opp å spise opp den gode eggerøra.
– Focacciaen var skikkelig ristet; sprø og brunet til perfeksjon, sier han.

Vi går ut. Kikker litt på stimer av sei i vannet. Tusler videre og ser besøkende få omvisning ved merdene.
– Jeg gleder meg til å ta med feriegjester hit, sier jeg.

Tekst og foto: Hege Sæthre Lind og Lars Reidar Persson/Coldfeet Media