Et sjakkbrett troner i rommet som har et mysterium på veggen. Små rampete julenisser gliser ikke så langt unna et glitrende tre.
– Ja, her er det pyntet til jul og nå gleder vi oss til nyåret, sier daglig leder Kristine Kleven på Tjøtta gjestegård.

Sjakkbrett som ser ut til å høre til i de gamle lokalene.

Siden hun tok over driften i februar 2021 har det skjedd mye på gjestegården på Tjøtta i Nordland. Smårenoveringer er gjort, de syv gjesterommene er stylet på nytt og huset har fått tilbake mange møbler som passer inn i huset som i 1801 var riktig så fornemt. På det tidspunktet hadde stedet egen fullmektig og en domestique, altså herskapshustjener, som hadde med seg en stuepike, seks tjenestejenter og fire drenger i arbeidet for familien Brodtkorp. Mer om denne fargerike familien senere.

For først vil vi høre mer om personen som i dag sørger for at det er liv og røre i huset, som ble satt opp i 1874 på grunnen der vikingkongen Hårek regjerte i hine, hårde dager.
– Jeg jobbet hjemme i Sandnessjøen på et overnattingssted som måtte permittere på grunn av korona. Det så mørkt ut for å få jobben tilbake, og da jeg var innom her og ble klar over at den treårige driveren ville gi seg, valgte jeg å stille meg disponibel. Det har jeg ikke angret en dag på, for fra jeg åpnet her 15. mai til langt ut på høsten var det yrende folkeliv, selvsagt aller mest i de intense sommerukene, sier Kristine Kleven.

Julestemning i stuene

Hun viser rundt i stuer som ser svært så fasjonable ut, og hun kan fortelle at all julepynten og mange av bildene på veggene er hennes private.
– Ved å jobbe frivillig i Brobyggerstiftelsen kommer jeg over mye fint og gammelt. Som dette sjakkbrettet, peker hun passende i det Magnus Carlsen tar et nytt trekk på 65 tommeren like ved.

Fra ett av soverommene. Kristine Kleven har gjenskapt følelsen av fordums dager.

Tjøtta gjestegård er i dag både et overnattingssted for opp mot 16 personer og i stuene vi går gjennom får 50 mennesker plass til å spise sin juletallerken, eller om så konferanselunsj.
– Mange bedrifter tar turen til Tjøtta, for de kjenner historien og har lyst til å være samlet et sted hvor de kan konsentrere seg om fag og å være sammen. Andre som kommer hit året gjennom er folk som går turer i området her, folk som besøker slekt og venner her. En og annen venter også på ferja og velger å ta et måltid hos oss, sier Kleven.
Hun leier gjestegården av staten som i sin tur leier ut til forskerstasjonen Norsk institutt for bioøkonomi: En stor, prosjektdrevet organisasjon som passende nok har en av sine forsknings og kunnskapsavdelinger på Nordlands største gård. De har forvaltningen av stedets mange bygninger.

Kokken er ferdig med noen smørbrød med medisterkaker. Et bord ved den italienske peisen er dekket og snart spiser en familie sin lunsj.
– Vi har hatt en rekke ulike arrangementer her siden mai. I juli hadde vi bokbad med Roy Jacobsen, da så vi at det passet fint å ha pub her. Det ønsket vi også å ha i romjula, men det utsetter vi til 2022 på grunn av korona. Siste hyggelige bestilte lunsj her før nyåret blir torsdag 16. desember, så blir det rolig i påvente av ny sesong i 2022, sier Kleven.

Mange stopper for lunsj på Tjøtta gjestegård.

Hun slår seg ned ved det fineste bordet i huset. Et bord plassert under en stjerne i taket som tydelig bærer bud om yngste mann Brodtkorp på godset. Han var øverste leder i Frimurerlosjen i sin levetid.
– Dette flotte bordet fikk jeg av kantoren, altså organisten i kirka her på Tjøtta da han flyttet. Det ser ut til å høre hjemme her, sier en fornøyd driver, som innrømmer at hun gjerne hadde feiret jul i de flotte lokalene.
– Men i år skal min mamma og jeg feire jul i lag i leiligheten hennes i Sandnesjøen.  Det hadde vært litt glissent å sitte her i det store huset; her bodde det nemlig mange før i tiden, sier hun.

Historiske lokaler til bruk i hverdagen. – Det var full fart her hele sommeren, og vi regner med bra med besøk til sommeren igjen. Ellers i året er det bra besøk i helgene, og vi har en del arrangementer her, sier hun.

Noe som er helt korrekt, for stedet har en særdeles spennende og på datiden folkerik historie med mange navngjetne menn – og minst en myndig kvinne. Vi kan nevne Hårek, som etter sigende (les Snorre) var en tøffing i slaget på Stiklestad, vi kan nevne rikmennene og eierne Falck, Irgens og Angell, men de vi vet mest om fra godset på Tjøtta er Brodtkorp-familien. Fire blad herremenn som i over 100 år hadde eierskapet. Her var det tidvis sorenskriverembete, her fant du landbrukspioner med 80 kyr og 200–300 sauer.  Her var det eierskap til et par sagbruk i Vefsn, marmorbrudd og brenneri.
– Yngstemann Brodtkorp er den vi forteller mest om, for det var han som ledet trolig Norges første husmorskole fra 1879. Johan Brodtkorp den yngre hadde 11 barn med kone nummer en og åtte barn med den andre. Ryktene sier at det kunne være noen barn i tjenestefløyen også, sier Kristine Kleven.
Hun får stadig spørsmål fra gjestene som kjenner til bruddstykker av stedets lange historie, og mye av familiens gjøren og laden er dokumentert.

Artig å lese er i alle fall beretningene fra gjester på gården. For om Kleven i dag har brudesuite og rom for kort- og langveisfarende, var det på 17-og 1800-tallet ikke mulig å oppdrive hotell eller gjestegård. Store herregårder tok imot gjester fra nær og fjern, på Tjøtta gård var bygningene «Rosteløna» og «Mosterstuløna» redd opp for gjester.
Fredrik Marstrander fra Brønnøysund beretter ifølge fotefar.no at han fikk varm velkomst og fikk på besøk oppleve formidabel fest med dansing på rekke rundt i hele huset, sågar ut på plenen før de havnet innendørs igjen.
«Vi våknet neste dag til kaffe eller varm sjokolade med småkaker til på senga. Klokken 10:00 var det varm og kald frokost med madeira, portvin og sterk engelsk porterøl. Til middagsbordet gikk vi klokken 16:00. Der var over 40 mennesker til bords, og musikanter som oppvartet oss med spill. Senere danset vi til klokken 5:00 om morgenen!»

Det er deler av noe svært gammelt som henger på veggen

Mange besøkende fikk oppleve Brodtkorbenes egen teatersal i Borgstulåna, der musikanter og gjøglere ble leid inn, sågar skal opptredende fra Paris ha kommet til Tiøtta for å spille komedie.
– Det danner praktisk talt et bakteppe for en gåte vi kan vise frem på veggen her. For på teateret viste de blant annet historien om Hårek – der et flott sceneteppe viste Hårek og hans menn. Dette sceneteppet forsvant etter at yngste mann Brodtkorp døde i 1917. Teppet var borte helt til forrige driver en dag fant en pakke på trappa. Anonymt var deler av sceneteppet levert tilbake. Her ser du litt av den gamle kulturskatten, sier Kleven.
Hun peker på to innrammede biter av stoff, som ser ut til å vise vikingkongen Hårek. Når man i tillegg vet hva som ble solgt på auksjon etter konkursen – blant annet 700 bøker, sølv og porselen, er det lett å forstå at dette var et herregods med vel utdannede eiere og med kontakter til adel og kulturelite.

Da vi besøkte Tjøtta gjestegård skulle snart noen ha julebord i huset.

Vi fortsetter praten i en av de fire stuene på Tjøtta gjestegård og spør Kristine Kleven om hun har sett og hørt noe til det ethvert gammelt hus med respekt for seg selv bør ha; et vennlig gjenferd.
– Jo, det skal være en myndig bestyrerinne som går igjen her, og folk som har jobbet her beretter om møbler som høres ut til å bli flyttet, og dører som bør bli lukket, og lys som må slukkes. Det skal være en kvinne kledt i sort, sier hun.
Historien er klar på at det har vært en myndig dame på stedet: Fru Maren Greger Winther Brodtkorb, kona til nevnte Johan Brodtkorp skal ha vært en dyktig, energisk og meget streng dame. Det sies at hun, alltid kledt i sort silke og med en heklet silkepung fylt med l2 skilling og nøkkelknippe i lommen, foretok de daglige inspeksjonsturene rundt om på Tjøtta. Oppdaget hun dovenskap, kakket hun synderen i hodet med den gullknappede stokken hun bar.
– Jeg har ikke noe følelse av at det er noe skummelt her, tvert imot er dette hyggelige stuer jeg setter pris på å ta imot gjester i, sier Kleven.

Det er flere rom til bruk for bespisning og her er det pyntet til jul.

Vi går ut av gjestegården, hvor det foruten brenneri, teater og marmorbrudd hørte til dunvær, multemyrer, ørretvann, østersbanke og ikke minst et flott hageanlegg på 1800 tallet. Vi tenker på ordene Kristine Kleven deler før vi går ut.
– Her hadde husmennene det godt. De fikk det de trengte og litt til, for dette var det grønneste og mest rike området du kunne tenke deg!
Vintersola går ned. Snart kommer julebordsgjester og nyter sitt taffel. Forhåpentligvis slik at Brodtkorpene ville ha nikket fornøyd!

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Kristine Kleven i brudesuiten, som består av to rom og rikelig med plass.