Han ler mens han klapper på den ferdigstilte steinbrua.
– Jeg følte for å komme opp hit til Vega og jobbe med det nye prosjektet – animasjonsfilmen Sult ved Knut Hamsun. Jeg trivdes så godt i nær isolasjon, at jeg har blitt her i to måneder. Jeg drar nok ikke herfra ennå, sier Eivind Hannisdal.
Med mamma fra vakre Hestvika, på verdensarvøya Vega, er ikke området ukjent for den kritikerroste filmmusikkskaperen, som ellers er bosatt i Oslo – eller Roma, sistnevnte i alle fall under studier.
Eivind Hannisdal er både komponist og arrangør og har rukket å lage filmmusikk til et imponerende antall kortfilmer og dokumentarer.
Stappfull, følelsesladet sal
Mest kjent i Norge er nok dokumentaren «Ola, en helt vanlig uvanlig fyr», som har fått tårer til å trille fra kinopremiere til NRK-program, et program som kan strømmes av alle.
– Jo, det var en helt spesiell opplevelse å bidra inn i der. Filmen handler om Ola, som har en lett utviklingshemming. Han deler sitt hverdagsliv, viser sine styrker og utfordringer på en sånn fin måte, at det var veldig interessant å lage musikk til filmen. Regissør Ragnhild Nøst Bergem har gjort en fantastisk jobb, og hvordan filmen virker på folk fikk vi oppleve på den internasjonale premieren i Tromsø. Det var stappfull sal, jubel, og da filmen var ferdig snudde jeg meg. Da fikk jeg se folk bak meg med tårer trillende nedover kinnene. Det gjorde inntrykk, sier han.
At filmen har vunnet en rekke priser, bekrefter opplevelsen Eivind hadde i Tromsø; blant annet har den fått Gullruten for beste dokumentar og Jonasprisen 2024.
På ingen måte Sult som Hamsun
Akkurat nå holder Eivind Hannisdal på med et nytt prosjekt, og det var det som fikk ham til å forlate storbyen Oslo for bittelille Hestvika. Et sted med en fastboende, flere fritidshus og et solid gløtt mot havet.
– Jeg kom hit for å fordype meg. For å finne litt ro. Dette kombinert med trangen til å gjøre noe fysisk, har gjort til at jeg har fått fine opplevelser her. Den fastboende her er min onkel, og vi har i lag bygget ei steinbru som gir en mer solid måte å komme seg ned til havet på. Jeg har fått fikset en del ting rundt her, blant annet fjernet trær og kvister, så jeg har da fått skikkelig anledning til å røre på meg innimellom jobbing med Sult!
Han ler på spørsmål om han har følt sult ved å være isolert fra butikk og shopping.
– Nå nei, der har jeg ikke kunnet hente inspirasjon. Min onkel fisket ei praktkveite på 90 kilo etter at jeg kom hit. Den har vært fantastisk middag i månedsvis!
Overrasket rekefisker
Og mataukevnene til Eivind og onkelen hans har ikke stoppet der: Her om dagen så de to en reketråler ute på havet.
– Vi kastet oss i båten og kjørte utover til tråleren. Den skulle vise seg å være lengre ute enn vi trodde, men vi trosset dønningene og kom frem. Da vi tittet over båtripa og spurte om vi fikk kjøpe reker, var det en ganske så overrasket fisker som sa jo, det kan dere da!
Eivind forteller og fortsetter med å sørge for dagens lunsj: Nemlig fjerner skall på de særdeles kortreiste rekene.
Akkurat nå er isolasjonen brutt, for mange i familien er samlet i Hestvika. Et bord er dekket til kvelds, når også en søster kommer reisende for å dele måltid og hus, men vi forstår at det verken blir reker eller kveite akkurat denne dagen.
– Jeg har allerede fått prøvd meg på mange kveiteoppskrifter, kan du si, nikker Eivind.
Animasjonsfilmen Sult
Han jobber altså nå med å sette tonesjel til en animasjonsfilm som er bildelagt av Martin Erntsen og som bygger på en av Knut Hamsun sine bokpilarer Sult.
– Dette er veldig spennende, for musikken til filmen skal spilles inn live, fremført av et 14 manns-orkester. Det blir jo ikke et helt symfoniorkester, men det vil gi lyd og stemning som vil stå til filmen. Jeg tror det blir veldig bra og gleder meg til å høre ferdig resultat, sier han og forklarer hvordan han jobber med å sette lyd til bilde.
– Jeg startet med å sette opp en rekke bilder fra Martin Erntsens tegneserie Sult, som nå blir gjort om til film av Animaskin. Jeg kikket på bildene og jobbet frem musikk. Musikken sendte jeg inn til Animaskin, hvorpå de delte film med meg, slik at tegningene nå gradvis blir erstattet av levende film. Denne overgangen er veldig inspirerende: Jeg gir dem musikk, de gir meg film, sier Eivind.
Savner de store følelsene
Men hvordan blir en ganske alminnelig fyr, som har en bachelor i trompetspill fra Norges musikkhøgskole, og som spiller piano og fiolin, involvert i filmskaping? Hva inspirerer Eivind Hannisdal til å sitte bløtt alene i et hus i Hestvika på Vega og skape ny lyd?
– Jeg har alltid vært inspirert av filmmusikk, der en av de største for meg er John Williams som skrev musikken til Star Wars. Jeg prøver å ta tilbake litt av det som er mistet i filmmusikken de senere årene: De sterke melodiene. De som gir de sterke følelsene og forteller en historie. Williams har lagt lista høyt, noe jeg prøver å nå opp til. Man må jo forsøke å lage noe veldig bra, så kanskje det blir ganske bra, sier han og ler igjen når vi spør om noe som helst av oppholdet i Hestvika kan gi sultfølelse. For det er jo sånn at selv å gå på internett er han isolert fra, hvis han ikke oppsøker onkels hus. Og det blir jo ikke gjort hver dag.
– Nå nei. Her må jeg bruke fantasien!
Fint på Vega
Allerede i januar 2025 har denne filmversjonen av Sult premiere, så da kan vi få høre hvordan oppholdet i ensomhet, vill, herlig natur har gitt lydbildet til noe som foregår i Kristiania.
Så får vi se om Eivind «forlater forunderlige Vega med merker», slik hovedpersonen i Sult forlot Kristiania, byen som i dag heter Oslo. Kanskje får Eivind flere priser, slik han gjorde da «Donnie Dix» ble kåret til beste musikkvideo på New York Shorts International Film Festival.
– Det har vært fantastisk her. Jeg har bada, fiska, plukka masse bær og fått gjort nyttige ting både ute og inne. God inspirasjon, god ro!
Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
