Hun ler godt, Siril Edvarda Johansen når vi står der og måper. En hel lokalmatbutikk har plass i det vi husker som venteområdet utenfor kinosalen på Vik – på gjestegården i Sømna.
– Mange blir overrasket over at vi også produserer mat for salg her, sier hun.

Stedet er en mangslungen opplevelse, for Johansen bekrefter at det står en kokk bak døra som lager retter av egenproduserte varer til egen restaurant og butikk.
– Vi har egne varer, varer fra området, men også fra hele Norge. Det som avgjør om vi selger det her, er om det er laget for hånd, forklarer hun.
At midtinorge.no er sene med å oppleve stedet som åpnet sommeren 2020 skylder vi på selvpålagt coronaforsiktighet, men det er ofte sånn at man tror alt er som før. Det var det ikke på gjestegården!

Siril Edvarda Johansen er en av syv medarbeidere som jobber med mat og matprodukter på gjestegården i Sømna.

Produktene bærer navn som ikke gir tvil: Innimellom festlige og slagferdige produktnavn leser vi Triborge, Skålvik, Bjørnvika, som oss bekjent er henholdsvis jettegryte, fjell og turistmål, gjerne for fiskere og campere. Alt i kort avstand fra gjestegården.
– Jo, her er det mange kreative sjeler som har laget navn, sier hun og henter frem «helveteskrydderet», som skal være sterkt som fy og dressing laget på selvsamme kruttønneingredienser. Hun tar frem det sømnafolket synes er mest festlig av produkter mer langveisfra; En saus som bærer navnet til hestens edlere deler.
– Denne får folk til å le godt. Men vi velger å tro at den er så populær på grunn av at den smaker bra, ikke bare på grunn av navnet sier hun.

Johansen er en av sju medarbeidere på lokalmatbutikken og spiseriet Sømna Kro & Gjestegård. Johansen er selv fra området, et naturskjønt område kalt Sør-Kvaløy, som er noen kilometer sørover. Hun husker, som oss andre i lokalområdet, at det før var god mat på kroa, men ikke nødvendigvis lokalmat, midt i en landbrukskommune med produksjon av poteter, korn, egg, kjøtt, for å nevne noe.
– Daglig leder her, Karina Monsen ønsket å satse på lokalmat, så vi har inne en konsulent som hjelper oss; Ivar Laukholm. Han har et nyttig nettverk innen leverandører, så vi har fått hjelp til å finne de som er seriøse, som kan levere når de lover. Selvsagt kan ikke alle levere hele året, det er derfor det ikke bugner i hyllene nå som i sommer, sier hun, om noe vi oppfattet som innholdsrike hyller.
– Sist sommer, da vi åpnet, hadde vi mer enn 250 ulike varesorter, nå er det noe mindre, utdyper hun.

Vi finner mange lokale navn på produktene.
Selvsikkerhet er viktig når man skal selge pølser!

Vi spør hva lokale folk kjøper, og vi får se på rekke og rad lokalt produsert pølse, stedets egne dressinger i kjøledisk, potetbondens potetkrydder og bakervarer som krinalefse og mandelstenger.
– Det handler om å få frem småprodusentene og det er rett og slett artig å jobbe med dem. De mandelstengene dere hentet ut fra kjøledisken lages like borte i nabohuset her, sier Johansen.
En kunde kommer innom og går rett bort til den lokalproduserte kaffen.
– Hvorfor jeg kommer hit? Det er et lykkelig supplement til kjedebutikkene! Og nå er det søndag og de har åpent fra tidlig til sent, sier han, betaler og forsvinner ut. Han kommer inn igjen. Går til sjokoladedisken og gjør et kjøp som trolig kan passe til kaffen.

Selvsagt bør en lokalmatbutikk ha en egen disk for sjokolade. Selvsagt!

Vi har med oss Raymond Andre Hagen, som tar en kikk i restauranten og bestemmer seg for å teste ut dagens lokale retter. Fortsatt er det pizza på menyen, her finnes blant annet skaptrønderen i pizzaform med spekepølse fra Inderøy, og for den som skipper kjøtt; pizzaen med navnet den kjøttlause.
– Skal jeg anbefale noe, synes jeg du burde prøve vår grillete tørrfisk, eller kanskje lokalmatplanken, sistnevnte består av ulike småretter basert på produkter vi har inne, samt våre egne kryddersmør og vårt eget brød, sier Johansen.
Hagen bestemmer seg for å gå lokalmatplanken.
– Det var bare å begynne i ene enden og jobbe seg bortover! Det som gjorde mest inntrykk var god kombinasjon av fisk og kjøtt. Marinert tørrfisk var smakfull og god, den gravete laksen var helt eminent og røye fulgte opp i samme stil, sier Hagen.
Han smaker på pølser, spekemat og ost.
– Dette var godt og det var fint tilbehør i form av salat og kryddersmør, mener han.

Vi spør Siril Edvarda Johansen om stedet er ofte besøkt, da er svaret mange tar turen i helgene. Hun melder at selve storsesongen er den varme årstiden, når turistene er i bygda.
– De reagerer på samme måte som dere gjorde. De blir overrasket. Den artigste besøkende jeg husker fra sommeren 2020 var en kar fra Østlandet. Han lurte på hvorfor vi solgte mjødurtsaft fra «lokale hender» når det ikke vokser mjødurt på stedet. Jeg måtte forklare at mjødurten er å regne som ugress her. Han ble så begeistret at han kjøpte ti flasker av safta. Og ville komme tilbake i år for selv å se urten vokse på marka, ler Siril Edvarda Johansen, som ser at mange kunder kommer tilbake på nytt og på nytt.
– Vi er veldig glade i de kundene! De må jo også like lokalmat!

Tekst: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
Foto: Raymond Andrè Hagen og Hege Celine Sæthre

Siril Edvarda Johansen henter på oppfordring frem noe lokalt som folk spør etter. – Kaffe, pølser, bakervarer og krydder er noe av det folk spør etter, og folk som kommer hit på ferie vil veldig gjerne prøve ut det som lages her, sier hun.