Museumsstyrer Sofus Vikeså Kjeka og medarbeider Bjørg Helene Andorsen Sollihøgda står stolte og glade utenfor noe helt nytt i Vevelstad kommune.
Noe som viser overraskende historie om Vevelstad – selv fra steinalderen. – Et profesjonelt, nytt museum i distriktene er spesielt, sier Kjeka.
Vi kommer i et kledelig mørkt, vakkert, spesielt utformet bygg som ligger helt i havkanten like ved Forvik kirke i Vevelstad. Vi er på Vevelstad bygdetun i museet som har fått navnet Ristning på norsk og Tjaalege på sørsamisk. To navn, for her smeltes flere kulturer sammen, slik det har vært gjort siden folk begynte å vandre over fjellene eller kom i land med havets hester – for å si det på vikingeslang. Men nå blir vi bedt om å ta en liten vandretur alene, sånn bare for å kikke på hva som finnes her.
Hule, håvamål og helleristninger
Vi forstår med en gang at vi både skal få se og oppleve at Vevelstad må ha vært del av et maktsenter – ikke bare i vikingtiden, men mye lengre tilbake i tid. Første hint er et rom vi kan gå inn i – helt i mørket. Vi er inne i en kopi av ei hule vi forstår det har vært liv i og ved å lyse på et bestemt sted på veggen skjer det noe – noe vi ikke sier mer om, for dette må man jo oppleve selv.
Ute i lyset kan vi se så mye: Vegginstallasjoner med Gerhard Munthes håvamålilluastrasjon, en digital dypdykkstasjon, en stein med helleristninger som er plassert med utsikt over havet. Og ikke minst veggplakater som kan gi stor mulighet for å lære noe nytt, eller faktisk eldgammelt: Som at en av Nord-Europas største steinalderboplasser var på Hamnøya i Vevelstad. Altså: Fra for 3700 år siden har det vært drevet jakt på smakfulle ressurser akkurat her, takket være rik natur og kløktige folk.
Du kan lage digital helleristning
Lett overveldet går vi tilbake til inngangsområdet der det er plass for å sitte, der småbarn kan finne noe å leke med, og der en bitteliten museumsbutikk kan friste. Det gjør også lukten av kaffe, for her er det kaffemaskin med kaffe brent og posefylt et steinkast unna – på Handelsstedet Forvik.
– Hit til museet håper vi folk i alle aldre kommer; et generelt publikum. Formålet er at vi skal kunne tilby noe for alle, sier museumsstyrer Kjeka om museet som i første omgang har åpent i helgene, i sommer alle dager, og alltid ved inngått avtale.
Vi passerer en plakat som viser bilde av et vindu på nevnte handelssted på Forvik, der noe er risset inn i glass, og vi får se en digital løsning der vi også kan få lov til å lage ristning.
– Området her er kjent for sine helleristninger fra steinalderen, derfor er det gøy at folk kan få prøve på det selv, sier Kjeka og trykker på en skjerm. Plutselig har han laget streker i digital stein, og ved et enter kan vi se hva han og andre har produsert av tegn og følelse.
Gjallarhorn, gievrie og glasert spinnekrukke
Kjeka viser vei videre i utstillingen, der alt fra steinalderfunn til glaserte spinnekrukker finnes. Vi får vite mer om det vi først tror er et gjallarhorn vikingene brukte for å påkalle Odin, men som viser seg å være en særdeles spesiell sak.
– Dette er et signalhorn som ikke bare er et sjeldent funn i Norge, men også i Europa. Det er funnet i sjøen i Vevelstad og er trolig et horn de brukte for å signalisere fra skipene, sier han og klapper på en klimastyrt stålkasse med glass, skapt og utlånt fra NTNU, som har vært sterkt deltakende i arbeidet med museet. Det samme har naturlig nok Helgeland museum, som er arbeidsgiveren til Kjeka. De skal ha snudd både på krona og ressursene for å få til det vi kan oppleve her.
Som ei av de få sørsamiske gievrie, eller forklart på norsk; ei tromme i skinn og tre som er igjen i Norge etter at mange i svart del av norsk historie, ble ødelagt. Denne typen gievrie ble funnet i Vevelstad og kan sees i et monter her.
– Dette er en av tre trommer i midtre del av Norge; En annen er utstilt i Velfjord i Brønnøy og en finner du på Snåsa. Det spesielle her er at det ble funnet utstyr brukt til tromma, som du kan se her, sier han.
Skaldespiller, Snorre og sundsyn
På den lille rundturen i museet som offisielt åpnet 20. april stopper vi også ved en digital boks, plassert ved store vindu med utsikt mot sundet utenfor Forvik-landet.
– Her kan du stå og se på utsikten og lytte til Svein Henriksen, som har lånt stemmen sin til blant annet Øyvind Finnsson Skaldespiller – en stor dikter fra vikingtiden, forklarer Kjeka.
Han lytter med til en mannlig, lett raspende røst, som godt fikser bokstavrim og allitterasjon. Og her skal det vites; dette området var et maktsenter i vikingetiden. Sønnen til sandnessjøskalden Øyvind har de fleste fra Helgeland hørt om, nemlig Hårek fra Tjøtta, som ifølge Snorre var oldebarnet til Harald Hårfagre. Hårek Øyvindsson tok inn skatt i hele det nordlige området og hans rikdom drysset også på Vevelstad og områdene rundt.
Et vanvittig arbeid
Sofus Vikeså Kjeka svarer forsiktig når vi lurer på om det ikke har kostet blod, tårer og kroner å få til et slikt museum.
– Det har vært mye arbeid. Det ligger en del hundre timers arbeid her, bak særlig utvikling av fagutstillingene. Og så er det sånn at norske museer er underfinansierte, så derfor er vi heldige og har med private sponsorer, sier han og peker på en liten plakett der navn står.
Det han ikke forteller, men som vi får høre blant annet på kaffebrenneriet, er at Kjeka selv har fått mye ros for stor innsats med å få til museet. Ved åpningen, da også Sametinget var tilstede, fikk tidligere ordførere og fylkesordførere gode ord, og museumsdirektør Janice Kernland ga Kjeka en spesiell takk for å ha stått på.
– Men samarbeidet og det ferdige museet er jo fantastisk, synes jeg. Et profesjonelt nytt museum i distriktet er spesielt. Det knytter også kyst-Norge mer sammen, noe som er bra, sier han, og blir med ut på et bydetun du kan oppleve alt fra brennevinsstue til kjøkken slik det var for 100 år siden.
– Velkommen hit. Kom igjen!, sier Kjeka og museumsmedarbeider Andorsen Sollihøgda.
Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
