Fra det stilsikre kjøkkenet ser vi ut på et hageoppkomme som minner om Italia, men er å finne på Gladstad i Vega.
– Ja der ute skal jeg straks få noen urter og stauder i jorda, sier Ellen Nilsen.
Først heller hun kaffe i to kopper og vi slår av en prat på en veranda som i likhet med resten av eiendommen utvikles i takt med behovene til familien. Med egen snekker i heimen (se sak om kreativ badstu-på-hjul-utvikler), kan hun få ideer ut i livet.
– Akkurat nå holder jeg på å få et atelier i andre etasje, det skal bli fint å kunne jobbe der, sier hun.
For mange i Vega … og ellers i distriktet, er Ellen Nilsen synonym med blomsterpryd, for med 20 år i egen bedrift, og nå som blomsteransvarlig på Spar på Gladstad blir butikkens planteutvalg lagt merke til. «I all verden, her var det et omfang som kan konkurrere med storkjeder» og «urteutvalget her er formidabelt» er to kommentarer hørt ved blomstrende roser, rause margeritter og hva er den eksotiske blomsten midt i fargevell?
– Dette er pasjonsfrukt. De er fine, sier Nilsen, som får ivrig nikk av ei som tar en ekstra kikk på den for mange uvanlige planten.
Men tilbake til verandaen hjemme, der en stor egenkreert planteholder rommer stilige vekster og der vi like bortenfor ser planter på hjul?
– Ja, sånne er praktiske å ha, for det er svært mange planter som trives ute om sommeren, og som er fine å trille inn når det blir ruskevær eller høst og vinter. Det er bare å prøve seg frem med det en synes er fint å ha på verandaen og i hagen, sier hun, og forklarer hvorfor det brunbeisede funkisaktige huset var kalt gulhuset.
– Dette huset er fra 1969 og var ikke et stort hus. Med seks barn i familien måtte vi utvide, og det gult malte hust vi kjøpte i 2010 ble totalrenovert. Vi klarte å få et hus som passet til oss, og vi gjør de tilpassinger vi trenger for å ha et hus som passer oss alle.
Vi står nå i delen av hagen som frister til søndagslunsj, et god lang middag i sommervarme og til en kaffe med familie og venner.
– Jo, dette området av hagen er blitt fint. Der borte har jeg fått laget et veksthus, og her setter jeg ned grønne planter til både pynt og nytte, sier hun og rister forsiktig planter ut av potter, setter dem ned i jorda til en grønn harmoni. Like bortenfor står et blomstrende epletre som ble berget fra en hagerenovering.
– Den trives godt her, så fint at Andreas tok den med hjem, sier hun med bredt smil og ramser på oppfordring opp hva slags urter det er som dufter friskt ved sittebenken. Ulike sorter melisser gir søtlig duft. En humle flytter seg fornærmet når vi skjermer for sola.
På veggene i huset kan vi se Ellen Nilsens formskapende side. Ulike uttrykk, ulik tekstur.
– Jeg har skapt fra jeg var lita jente. Jeg sydde mine egne klær fra jeg startet på skolen; topper, bukser. Det var alltid noe å sy og lage. Jeg var så heldig å bo i samme hus som en kreativ mormor og det har preget meg. Nå kommer jeg gjerne på noe å skape når jeg går tur, da må jeg bare få det ned på papiret, for prosessen er i gang og jeg begynner å tegne. Jeg lager mest trykk, men jeg maler noe også, sier hun.
Vi går forbi prydeple i blomst, og ei blodbøk som brer bladene mot sola.
– Om jeg savner å ha egen butikk? Jeg gråt da jeg la den ned. Men det var riktig å legge ned for å få mer tid sammen med familien. Jeg har verdens beste sjef og får fritt velge hvordan blomsteravdelingen skal være. Det stortrives jeg med, sier hun.
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
