Redningsskøyta 144 Uni Helgeland ligger ved Kongebrygga i Brønnøysund – der må den for tiden ligge også selv om noen er i havsnød, for ingen er sertifisert til å kjøre ut.
– Det er et fantastisk team som jobber på for å bli operative, målet er mai 2023!
Det sier Jahn Andrè Loenget, som har bestemt seg for å hjelpe til med opplæring hver eneste helg han kan. Loenget er instruktør, skipsfører, dykker og redningsmann på en redningsskøyte med fast mannskap på Sørøya i Finnmark.
– Jeg er instruktør og en stor fan av de frivillige, derfor er jeg her, sier han, og gjør plass til Svein Erik Sandøy som først skal føre båten ut fra Kongebrygga denne dagen.
Trenger flere operative
Årsaken til at instruktøren er i Brønnøysund er at det per i dag ikke er noen aktive hurtigbåtnavigerere tilknyttet RS 144 Uni Helgeland.
– En eller flere må ha sertifikatet kalt klasse D5L. Dette kreves for å være båtfører i redningsselskapet: En ferdig utdannet matros, båtfører eller bestmann skal kunne gå om bord i hvilken som helst båt og fungere sammen med de andre, rutinene er helt like uansett skøyte, forklarer Loenget.
Denne dagen har han med seg et mannskap på fire. Det er 20 personer tilknyttet RS 144 Uni Helgeland, halvparten er klare for operativ innsats – til å berge liv – å hjelpe samfunnet. Men det er for få, siden hvert vaktlag består av tre stykker.
Ut på øvelse
Vi er på tur ut av Brønnøysundet i fem knop. Kystradioen i Bodø er varslet om øvelse og kurs. Svein Erik Sandøy og Luis Mancilla Ponce har hver sin gang dirigert mannskap og skøyte ut fra båtplassen helt i sentrum av kystbyen, og nå får sistnevnte båtfører konsise beskjeder fra navigatøren – makkeren på babord side i båten som koordinerer oppdragene forløpende.
– Ser du holmen der fremme, styr etter den, nå kan du gå opp i femten knop, sier Øyvind Hatland, som snart skal få mye mer krevende jobb: Instruktør Loenget har tenkt å simulere en mann-over-bord øvelse, og da teller sågar sekundene. Og da må båten havne på riktig plass.
– Jeg har laget en vanskelig rute de skal klare å navigere på en sikker og god måte, men i tillegg skal ei dukke over bord. Sikkerhet er grunnleggende del av å bli operativ, sier han.
Hvordan berge noen i havsnød
Instruktøren forklarer mannskapet grundig hvordan øvelsen skal gjøres, for en person som driver i havet berges ofte opp med det de kaller et nett; en innretning festet til båten som må håndteres på riktig måte, ellers kan den i havsnød få hard medfart. Mannskapet lytter til instruktøren, stiller noen spørsmål og følger med på en liten båt som kommer i stor fart fra styrbord.
– Legg båten nordover, men ikke mist all farten, da mister du styringen, sier Loenget til Mancilla.
– Vi får utfordringer vi må løse
Svein Erik Sandøy, som kvelden før fikk øvd på navigering i mørke, er glad for at også kona er engasjert i dette frivillige arbeidet – for å ha samme fritidssyssel gir verdifull tid i lag.
– Dette er artig, spennende og lærerikt. Vi får utfordringer vi må løse og vi prøver ting vi ikke har gjort før. I går var vi på sørsiden av Torghatten og øvet i fire timer. Det var en fin tur, sier Sandøy.
– Det var øving på alt fra å se båter på radar til å manøvrere best mulig i mørket. Det var realistisk trening, sier instruktør Loenget.
Mann over bord
Han reiser seg plutselig opp, roper en mann på dekk, får med seg en matros og roper to mann på dekk. Den tredje – dukka – blir ikke denne gangen ropt opp, men havner bestemt i havet. Navigatør Hatland koordinerer snuoperasjonen, Mancilla får båten pent på siden av dukka som dupper fint i vannet. Matrosen henter båtshake, får hektet den forsiktig i klærne på dukka og dirigert den inn i nettet. Litt løfting sammen med instruktøren senere er dukka om bord i redningsskøyta igjen.
– Godt jobbet, sier instruktøren, og forbereder flere øvelsespunkter.
Jobber gratis
Havet er stille, det er en nydelig senoktoberdag. Sånn er det så å si aldri når ei redningsskøyte skal ut på livbergende oppdrag. Det er mørkt, høye bølger, kaldt. Tanken på dette skremmer ikke karene som er om bord, ikke kvinnene i teamet heller – se gjerne Mona Ebbesen i tidligere øvingssituasjon her. De får kurs, opplæring og sertifikater på RS Sjøredningsskolen i Horten, eller via instruktører som Loenget. Etterpå jobber de gratis, dag eller natt for å hjelpe andre.
– Alle kan bidra
Dette teamet kan tydeligvis styre skøyta og ta livbergende oppdrag, men hvem flere trenger de å ha med seg fremover? Kort fortalt er det alle fra den som kan koke kaffe og administrere kontoret til den som ikke er redd for å hoppe på havet i fire meter bølger for å få tak i en person som går under vann.
– Alle kan bidra. Du må ikke kunne styre en båt fra før, og uansett yrke i det daglige kan du være med. De med mest kompetanse kan være klare til oppdrag på to måneder, andre tar kurs og sertifiseringer og er ute i løpet av ett år. Vi har med brannmenn, sykepleiere, gårdbrukere. De har ulik kompetanse, noe som er kjempebra. Sammen blir vi sterke, sier Loenget.
Han bor på Rørvik, men jobber på et stort redningsfartøy helt i nord, men som altså nå bruker av sin fritid for å få RS 144 Uni Helgeland ut på oppdrag.
– Jeg har dette som yrke, men synes det er artig å gi tilbake til de som er frivillige. Her er det en fin og engasjert gjeng. Jeg tror dette går bra! At vi får skøyta ut våren 2023, sier han.
Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534