Den oppgraderte turstien gjennom Torghatten er ikke bare designmessig fryd for øyet, her finnes også en rekke nye skilt som gir deg ny forståelse av stedet.
– Og så er det mange som finner veien hit etter turen, og multedesserten får bein å gå på, sier Jane Irene Øien.
Hun treffer vi på Torgharhaugen gjestehus like overfor det nye serviceanlegget som ble høytidelig åpnet i midten av juni. Men før vi nøt årets grøder tok vi turen opp gjennom torghatthullet med liten hund, og startet turen fra den nye parkeringsplassen og serviceanlegget opp mot sherpastien som er pent utformet. Der regnvannet før oversvømte stien, er det nå laget solid steinsti med små kanaler som sørger for tørrere og sikrere leide, uansett vær.
Nye skilt langs ruta
Men helt sikker kan man ikke være under Torghattens 258 meter, noe vi blir minnet på om på et av mange nye skilt langs ruta. Her funderes det på om steinblokka vi står ved er en rasstein eller om den er flyttet av isbreen som en gang lå her. Skiltet er i alle fall informerende, lokker oss til mer lesing ved QR kode og er illustrert ved et troll. (Se Nasjonale turistveger sider for litt mer fakta)
– Kom, kom, roper ett av tre barn som passerer, med to smilende foreldre på slep. De bruker ikke tid på å lese skilt, men løper opp steinstien og tar en avstikker opp til jettegryta.
Mange turister
Vi kommer til et litt brattere parti, som blir vanskelig for vår lille sofahund, så han får hvile furtent i sekken sin mens vi snart nærmer oss steinkatedralen som har en høyde på 35 meter. I åpningen i nord er det denne dagen så mange turister at vi må vente på tur dersom selfiene skal være uten bilde og måpende medvandrere.
Nye benker og praktfull utsikt
Vi klatrer ned trapper og slentrer gjennom de 160 meterne som fører oss til sørlig utgang, der den spektakulære utsikten samler like mange fotograferende turister. På denne siden er det et lite platå, hvor det er satt opp to nye benker – i tillegg til steinbenkene vi finner langs ruta, laget av kyndige sherpaer. Vi tar en liten rast og kikker på de mange øyene som bades av sollys og sommerbris.
Kommer tilbake
På tur ned på sørsiden kikker vi på flere skilt som forteller historien til menneskene som har bodd her for tusenvis av år siden og vi slår av en prat med utenlandske turister. En prat der vi alle på haltende engelsk er enige om at turen kan gjentas. År etter år. For det skal vise seg at de langtveisfarende er fra sørlig del av Tyskland, og de kommer tilbake – denne gangen til en ny opplevelse.
– En del synes sikkert det er dumt at et fjell blir tilrettelagt på denne måten, men at vi i år fikk med oss bestefar i familien setter vi pris på. Han måtte tidligere stoppe i steinura på andre siden her, forklarer gjestene.
Skulle bare ha en is, men …
På tur ned beundrer vi den velstelte gården som ligger under foten av Torghatten og turistene vi har pratet med lurer på om det er kafe der. Vi rister på hodet av det spørsmålet og henviser til åpne kafeer. For en is må da man kunne unne seg i finværet.
– Ja, da. Her har vi is, og middag og desserter, sier Jane Irene Øien på Torgarhaugen gjestehus – og vi lar oss friste til å kjøpe et helt måltid.
Hjemmelaget og nærplukket
Noe vi ser flere gjør, for akkurat nå bæres det ut vafler og baccalao.
– Vi lager mesteparten av maten helt fra bunnen, som den hvite baccalaoen og fiskesuppa. Vaflene vi serverer er ikke fra poser og spann. Desserten du har bestilt er som navnet sier delvis fra Røros, men vi har plukket multene på myrer i området, og multesirupen du skal smake på har jeg laget selv basert på multer plukket i Trysil hvor jeg kommer fra. Jeg elsker å plukke multer, sier Øien.
Flyttet til området
Hun har bodd tre år i Brønnøy, er lærer om vinteren og jobber her om sommeren.
– Vi skal holde åpent her til i midten av august, så spre gjerne ordet om at vi har blåbærpai med bær plukket i området og hjemmelaga brownie, reklamerer hun og legger til at det er så artig å lage mat og å treffe gjester.
– Det er tidvis svært mange innom her, så vi er spente på å høre hvor mange som har tatt turen opp i Torghatten i år. Det er mange, tilføyer hun.
Bruker anlegget
Innerst på den nye parkeringsplassen står vi ved en bobil med turister som har rigget seg nettopp til måltid. De har slått opp bord, båret ut stoler og gjort det riktig så trivelig under en liten persienne.
De nikker og bekrefter at de også har tatt turen opp, men turen gikk opp på toppen.
– Fint lite fjell. Skal anbefales og vi kommer tilbake, sier de før lokale folk passerer, vinker og kommenterer designet til det nye serviceanlegget i positive ordlag. De lover også å kommer tilbake.
– Nå er det stas å ta med gjester hit, sier de.
Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
