Turister og lokalbefolkning står stadig og kikker inn på klenodiet du kan se i vinduet i Storgata i Brønnøysund.
– Hva denne italienske saken er? Den er i alle fall over 50 år og gir meg hodebry, jeg trenger hjelp til å forstå hva det italienske språket forteller, sier Marian Høyholm Stene.
Vi står inne i butikken hun driver; Ullbuksa, og ser på noe vi på ingen måte forventet å se i en butikk i lille Brønnøysund.
– Dette er en håndlaget eselvogn som er utsmykket med treutskjæringer og malerier. Hele vogna er pyntet, selv hjulet har så mange detaljer at jeg kan ikke se meg lei, sier Høyholm Stene.
Hun forteller bakteppet for det uvanlige kjøpet som er gjort, faktisk i nabolandet Sverige.
– Tidlig i juni var vi i Nordsjø, som er en kommune over grensen. I en butikk med antikviteter og saker; Second Hand, så jeg denne vogna som satte meg helt ut. Jeg falt for den og spurte hva dette var. Historien er som følger. I 1971 ble denne håndlagede vogna importert til Sverige fra Italia. Den har stått i en årrekke i en matvarebutikk i Luleå hvor den var fylt med frukt. Jeg ønsket veldig å kjøpe vogna for å bruke den til utstilling i butikken hvor vi ofte har mye småstrikk og saker som fint kunne ligge i ei vogn, men fikk høre prisen. Den var for høy for at Ullbuksa kunne ha råd til den som utstillingsobjekt, forklarer hun.
Marian Høyholm Stene kunne ikke glemme vogna, og dro tilbake nå i høst. Den sto heldigvis fortsatt i den samme butikken, men nå kom hun på riktig tidspunkt, dersom hun skulle få tak i sjeldenheten.
– En oppkjøper innen antikk fra Stockholm hadde bydd 24 000 kroner for vogna usett. Jeg forsto at jeg måtte kjøpe vogna privat for å få råd til den, og bød betraktelig mindre. Personalet i butikken måtte ta et møte på saken. De ringte meg et par timer senere og fortalte ut at «sånn måtte det være». Jeg skulle få lov til å kjøpe den. Jeg er så heldig som fikk gjøre handelen, for jeg har ikke sett noe lignende sier hun.
Det har tydeligvis ikke andre heller, for under den korte praten vi har, er det flere som stopper opp og kikker gjennom vinduet.
– Ja, særlig hurtigruteturistene merker seg denne, for stadig er det flokker av folk som tar en kikk og tydelig diskuterer det de ser. Målet mitt er selvsagt at folk skal komme inn, vi driver butikk! Så håper jeg at det skal komme noen italienere innom som kan oversette skriften som står på vogna!
Høyholm Stene vet altså ikke noe om italieneren som en gang før 1971 laget ferdig dette praktiske kunstverket som mange ellers kan være interessert i å betale for å skue på utstilling.
– Kan han være i live i dag? Er det laget flere slike? Jeg vet ikke noe mer om det som vises på vogna enn at det ser ut som om det fortelles en historie. Det hadde vært fint å få vite hva personen som har laget denne heter. Kanskje det står ett eller annet sted her? At det går an å tolke tekst her av noen som snakker italiensk, undrer hun, og trekker frem vogna på to hjul slik at vi skal få se og fotografere.
– Se detaljene i tre og se alle fargene. Jeg lurer på hvor lang tid det tok å lage dette. Det er jo et helt livsverk av et arbeid, sier hun.
Nå er det garn i eselvogna, og strikket, lokalt håndverk er plassert rundt vogna. Et uventet skue, som er merksnodig vakkert.
– Jeg har fått kommentar om at det kan dukke opp en italiensk turist her som blir så begeistret at han kjøper hjem vogna en gang i fremtiden. Jeg ville ikke ha noe imot at denne skulle havne i Italia igjen, men for nå skal den stå her og være blikkfang!
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no 958 07 534