Brønnøysundregistrene – 40 år som statsetat i distrikts-Norge

0
1203

For 40 år sida ble Løsøreregisteret satt i drift i Brønnøysund. Veteranene Håkon Olderbakk (71) og Ulf Skipsfjord (67) har vært ansatt ved registrene helt siden den gang.

Den 2. januar 1981 ble de første tinglysingene – fire i tallet – registrert i det nye Løsøreregisteret i Brønnøysund. Da begynte en æra med hittil 40 års drift og en eventyrlig vekst i antall oppgaver og antall arbeidsplasser.

Brønnøysund fra sjøsiden, før utbygging

Håkon Olderbakk og Ulf Skipsfjord har vært ansatt helt siden den gang, og vel så det, og de er de eneste av den opprinnelige arbeidsstokken som er i jobb fremdeles.
– Vi tror på enda minst 40 års registerdrift i Brønnøysund, sier de to, som ikke er i tvil om at arbeidsplassen deres vil utføre sin samfunnsinnsats langt inn i framtida.

Ansatt som nummer to                 Topplederen, kontorsjef Roald Tørrissen, ble ansatt som nummer en, men Håkon fulgte hakk i hæl som ansatt nummer to. Olderbakk hadde jobba fem år hos Oslo Lysverker og ved en forskningsinstitusjon i Trondheim. Allerede 1. desember 1979 tiltrådte han den nye jobben som eneste systemansvarlige i registeret som skulle bygges opp. Da han steg av flyet i Brønnøysund, hadde han med seg en disk med de nesten ferdige registersystemene. Disken var på «hele» 288 megabyte og målte nærmere halvmeteren i diameter.
På vårparten 1980 fikk han selskap av nok en IT-ingeniør, Tor Skjørdal.

Eneste hane i kurven              Ulf begynte ved Løsøreregisteret 1. januar 1980. 23-åringen fr Brønnøysund var i jobb i Berlevåg kommune da han møtte på jobbintervju hos sjefen for den nyfødte registeretaten, Roald Tørrissen. Han opplevde det som et meget hyggelig arbeidsmiljø, til tross for eller på grunn av at han var eneste hane i kurven blant et knippe kvinner som tidligere hadde jobbet ved den nylig nedlagte telefonsentralen i Brønnøysund. Inkludert ei rengjøringshjelp var de nå hele 14 ansatte. Som et ledd i forberedelsene til sin nye jobb, hadde kvinnene fra Televerket gått på et kontorkurs seinhøsten ´79,  i regi av arbeidsformidlingen.

– Kan bli 30                I 1980, da innkjøringa av Løsøreregisteret var i gang, kunne en lese i lokalavisa at det kunne bli så mye som 30 arbeidsplasser av dette. I skrivende stund er det rundt 450 som jobber ved Brønnøysundregistrene. I tillegg kommer de vel 100 Brønnøysund-ansatte i Digitaliseringsdirektoratet (Altinn).
«Dere kommer til å bli like store som TTS», uttalte daværende stortingsrepresentant Bjarne Mørk Eidem fra Vega på et tidlig tidspunkt i registeretatens livsløp.
Egen statsetat ble de for øvrig i 1988, da navnet Brønnøysundregistrene ble vedtatt.

Trivelig og innovativt               Begge kan se tilbake på mange, utfordrende og spennende oppgaver, blant hyggelige og inspirerende kollegaer, et pre de framhever.
– Trivelig arbeidsmiljø og en sterk pionerkultur, en iver etter å løse oppgavene godt, positive holdninger, sier Ulf Skipsfjord.
Seniorrådgiveren kan blant annet se tilbake på 16 år som økonomisjef ved registeretaten.
– Vi har vært heldige som bare har hatt tre direktører på 40 år, og alle har vært utmerkede ledere. Dette har nok vært med på å prege arbeidsmiljø og innsatsvilje, sier han.

Fra venstre Ulf Skipsfjord og Håkon Olderbakk. Begge to har vært ansatt i Brønnøysundregistrene i 40 år, og gir seg ikke!

Registerutviklingsprosjekter               Håkon Olderbakk har i årenes løp bekledd flere roller; som avdelingsdirektør IT i 12 år, som leder for ulike utviklingsprosjekt, kortere og lengre vikariater som toppsjef ved registrene og Altinn, og dessuten dypt inne i registerutviklingsprosjekter i utlandet. Land som Latvia og Litauen, Slovakia, Makedonia, Palestina, Polen, Zambia, Sør-Afrika, Kirgisistan, Sudan, Sierra Leone, Vietnam, og sikkert andre steder vi ikke har nevnt.

Ingen av de to har planer om å kaste inn håndkleet.

I dette bygget skal Brønnøysundregistrene og Digitaliseringsdirektoratets Brønnøysund-avdeling flytte inn høsten 2021.

Vil med i nybygget               – Vi må i alle fall få med oss det nye registerbygget, sier Ulf Skipsfjord.
Bygget som for lengst har begynt å ta form på sjøkanten i Brønnøysund, skal etter planen åpnes 1. september.
Sjøl om svært mye har skjedd, både når det gjelder teknologi og mangfold av oppgaver, er enkelte forhold i prinsippet som før.
– Det er artig å registrere at de metodene for utvikling vi benytter i dag, også ble brukt den gang vi var i oppstartsfasen, sier Håkon Olderbakk.

40 nye år                 Og hvis vi ser 40 nye år inn i framtida?
–  Veldig mye vil nok endre seg, men funksjonen med å i en eller annen form sette stempel på, autorisere saker, vil nok bli beholdt. Det er et system som har vist seg og vil vise seg å fungere, gitt at vi beholder et demokratisk samfunn.
Det vil finnes et betydelig behov for å legge til rette og forenkle for næringslivet, men prosessene vil i mye større grad bli automatisert, sier han.

Dagens registre            Lurer du på hva Brønnøysundregistrene tilbyr av tjenester? Det kan du se på brreg.no, blant annet kunngjøringer om norske bedrifter, for i Brønnøysund blir nye virksomheter skapt og avsluttet; eller helt korrekt; registrert og oppløst.
. Brønnøysundregistrene består i dag av disse registrene:

  • Akvakulturregisteret
  • Ektepaktregisteret
  • Eco-Management and Audit Scheme (EMAS)
  • Enhetsregisteret
  • Foretaksregisteret
  • Frivillighetsregisteret
  • Gebyrsentralen
  • Gjeldsordningsregisteret
  • Jegerregisteret
  • Kommunalt rapporteringsregister (KOR)
  • Konkursregisteret (inkluderer Konkurskaranteneregisteret)
  • Løsøreregisteret
  • Oppgaveregisteret
  • Partiregisteret
  • Registeret for offentlig støtte
  • Registeret for utøvere av alternativ behandling
  • Regnskapsregisteret
  • Reservasjonsregisteret

Les gjerne sak om Brønnøysundregistrenes mor

Tekst og foto: Torstein Finnbakk  – torstein.finnbakk@midtinorge.no – 90982968

Nytt bygg under oppføring sommeren 2020. Foto: Hege Celine Sæthre