Havnytelse på Strandrestauranten

0
561

– En liten tygg for å friske opp ganen, sier Andree Wickström.
Han setter to skjell på bordet:
– Minirøsti med rømme og dillolje, sier han.
– Mmmm, sier vår gjestetester Janita Vevelstad.

Minirøsti med godsaker

Paradoksalt inneholdt skjellet ikke noe fra havet… men det skulle svært mye av resten av maten være denne sommerkvelden det myldret på Torghatten Camping i Brønnøysund.
Det skulle snart være fullt på Strandrestauranten også, av mennesker som så frem til å innta åtteretters middag – eller den litt mindre utgaven.

Badeliv ute… full meny inne.

– Dere har bestilt full pakke. Også pakke innen drikke? Den er tilpasset hver rett.
Vi rister på hodet. I kveld er maten stjernen for oss, så en hel rekke ulike drikker frister ikke denne gangen.
– Men dette ølet ser veldig spennende ut. Nordland Snuppen. Fra Sømna?, spør Vevelstad.
– Den passer svært godt til fisk, bekrefter Wickström.

Lokal ripssaft og lokalt øl var Janita Vevelstad sitt valg innen drikke denne kvelden nær Torghatten.

Han lurer på om jeg skal ha det samme.
– Ikke øl for meg! Men har du en tørr champagne blir dette sommerens sprudlende testopplevelse, sier jeg og får bekreftende nikk.
– Vi har en Andrè Clouèt  brute. Den er tørr og fin, bør duge, sier han.
Det gjør den.
Janita Vevelstad bestiller i tillegg den egenproduserte ripssaften på huset.

Andree Wickström skjenker øl fra gård ikke langt unna Torghatten. I luftlinje slett ikke langt unna.

Så over til grunnen for at vi har turen til den veldig tydelig populære turistdestinasjonen. Menyen.
Havmat.
Ikke bereist havmat.
I det minste ikke flyttet mye på etter at den er fisket opp av vannet.
– Vi har laks fra Aqua Future, suppe, kveite fra Torgfjorden, en lokal overraskelse, røkt fisk fra Torgfjorden, sorbet og kaffegodt, sier Wickstrøm. Han går for å hilse flere gjester velkommen og en servitør kommer med mer drikke.
– Dette er utrolig spennende, sier Janita, og legger til at hun ser mest frem til desserten; som engasjert og delende kake- og dessertmaker hun er.

Lokal laks

Drikke er i glassene.
Minirøsti med rømme med dillolje er en fin start på kvelden.
– Smakseksplosjon. Visuell nytelse i skjell. Setter stemningen – vi er praktisk talt på stranda, mumler vi og tar på ren refleks en skål.
– Vi serverer nå laks som først er gravet – så røkt. Den er servert med bønnespirer, honning og sennepsristet sprøtt.
– Søtt. Spiselige blomster på toppen. Her var det mange smaker. Sausen er spesielt god. Søt, syrlig! Revet lime over gjorde seg virkelig, mener Janita.

Erter og chilli funker godt i lag.

Vi får servert suppen. Grønt i grønt.
– Ertesuppen serveres med en liten rugbolle, sier Wickström og setter lettpisket smør med havsalt ved siden.
– Kos dere, sier han.
Det gjør vi. Suppa har den dype smaken som god kraft gir. To delte sukkererter og lett dryss av chilli gir både tekstur og sting.
– Det kunne godt ha vært enda litt mer piff, mener Janita.
Jeg synes den er fin. Og rugbollen er godt tygg til suppa.
– Veldig godt, ytrer min spisepartner.

Trolig kveldens høydepunkt. Kveite med stekt grønnkål.

Kveite fra Torgfjorden viser seg å være en fest for øynene: Hvit fisk, stekt grønnkål, granateplekjerner og fritert kveiteskinn.
– Hva smaker fritert kveiteskinn? Minner bittelitt om rekechips. Åh, det var alt for lite av den. Det skulle ha vært ei skål.  Så godt, sier Janita, som bemerker de fine kontrastene i retten.
– Ja, her snakker vi både foto- og spisevennlig, kommenterer jeg.

Hun følger Strandrestauranten på sosiale medier, men hadde aldri før vært på stedet. – Spennende, sier Janita Vevelstad.

Og skulle du se frem til tur til Strandrestauranten i sommer og ikke vil vite hva overraskelsen på menyen er; stopp lesingen her, for spoiler følger!
– Nå skal dere få et glass med drikke, smiler Wickström og setter noe som minner om melk (!) foran oss. Det skal vise seg å være melk.
– Den skal nullstille ganen og stå til resten av overraskelsen, sier han og kommer snart ut av kjøkkenet med en skål med høy…hvor ei mye mindre skål med sukker og kanel er plassert oppi. Han serverer så to miniskåler med rømmegrøt.
– Ahaaa, nå forstår jeg melka, sier Vevelstad.
– Det er sånn Mor i Lensvika laget rømmegrøten. Så godt, sier jeg, og fikk lyst på det salte vi alltid hadde til rømmegrøten etter hesjinga. Litt spekemat. Gjerne av får.

Rømmegrøt. Ekte rømmegrøt.

Hovedretten står på bordet. Røkt fisk fra Torgfjorden.
– Denne er fisket like her ute… i dag. Vi har saltet den lett og røkt den, sier Wickström. Fisken har følge av gulrotpure, stekt bacon, sølvvløk og nøttesmør.
– Blomskarsepynt. Tøft, sier Vevelstad.
Vi smaker.
–  Oi, sølvløk har jeg glemt. Det bør vi bruke mer. Det skal jeg jammen gjøre. Veldig godt til, sier hun.
– Med baconet ble dette litt for salt, men ellers helt perfekt, sier jeg med lykkelig glis.

Fisken er hentet opp fra havet samme dag og preparert på måter som gir mer smak.

Straks er det Janita Vevelstad sin tur til å smile. Smake. Så smile igjen.
– Ripssorbet med marengs. Karamellisert hvit sjokolade. Denne sjokoladen var utrolig god og karamellisering gjorde seg veldig!
– Hva er det i denne marengsen? Noe slags rosevann? Nydelig med dryss av bringebærpulver. Dette var en solid og skikkelig god dessert, sier hun.
– Jeg setter veldig pris på sorbeten. Den ble helt riktig etter flere sorter fisk. Men jeg skulle jo selvsagt ha hatt litt sjokolade til, sier jeg. Som nok er litt for glad i akkurat den fristelsen.

Sorbet med karamellisert hvit sjokolade.

Og får like etterpå ønsket oppfylt. For måltidet på Strandrestauranten avsluttes med det som her kalles kaffegodt og som har stor prosentandel kakao:
– Trøflene har to smaker. En med kaffe og en med sitron, forklarer Wikström.
– Den med sitron var klart best, sier Vevelstad, som etter en matfest fra havet knapt klarer å smake.
– Dette var skjønt og mettende, bekrefter hun og tar siste slurk av ripsdrikken.
– Den funket godt den også! Lokalt er bra, sier Vevelstad og oppsummerer opplevelsen:

Trøfler med kakao og sitron. Til kaffen.

– Jeg har aldri vært nede ved havet nær Torghatten. Utrolig fin badevik å se ut på fra restauranten. Sola var oppe, unger badet. Ungdom padlet på brett. Sola gikk ned. Folk koste seg. Noen slo opp telt. Det var veldig mange biler, turister. Jeg har fulgt Strandrestauranten på Facebook og forsto at dette kunne bli en stor opplevelse. Jeg så ikke for meg så fin mat på en campingplass, men alt er gjennomført, fra de spreke betongbordene og platene på veggene til de enorme vinduene som gir utsyn mot det vakre. Og for en hyggelig betjening. Helproff, sier hun

Janita ler og tilføyer.
– Nå forstår jeg virkelig vitsen med at det er overnatting like ved. Etter et festmåltid fra havet trengs en god lur…

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 95807534

Janita Vevelstad er opprinnelig fra Vevelstad kommune i vårt distrikt, og har bidratt i midtinorge.no ved flere anledninger, for vi prøver å vise frem lokale matopplevelser som kan være fin opplevelse. Og å ha med noen som selv har mat som hobby eller jobb, gjør det fint for oss!