En julestjerne står til valg; blir det en glitrende hvit eller rød? Kunden i Brønnøy Gartneri AS tar med seg den røde og går til kassen.
– Om det er travelt her? Ja, nå er det juleinnspurt og ikke tid for søvn og hvile, sier Kari Hjelle Aune (foto under).

Hun driver gartneriet i Brønnøysund sammen med ektemann Egil Aune. Sistnevnte møter vi travelt opptatt med å selge juletrær av den ekte typen, for her finnes begge deler, kunstferdige trær som varer i årevis og de som drysser pent når jula er ferdig.

I dekorasjonsdisken står tre stykker og lager blomsterbuketter og dekorasjoner med, ja, kan vi si, løpende bånd.
– Jo, det er laget svært mange av disse nå, bestillingene rauser inn, for folk vil sende blomster til jul, sier Judee Isabell Bjørgan (foto under), som får smil fra Kari Hjelle Aune.
– Judee er en av mange gode hjelpere i denne mest travle tiden på året. Vi er så glade for å ha flere med oss i dette arbeidet, for nå jobbes det til langt på natt, sier driveren, og fortsetter å bære ut egenproduserte julestjerner, som har vokst frem i den varme og lyse delen av gartneriet.

Hun går og prater med en av sjåførene, som henter innpakkede dekorasjoner og blomster fra hyller og bord.
– Vi er til sammen ni stykker på jobb nå og vi har to stykker som kjører ut bestilte varer. De har jammen å gjøre, sier driveren, som forsvinner ut i den kalde delen av gartneriet der hun svarer på en telefon og henter flere blomster.

En kunde kommenterer de mange nissene og julevarene som står blant hvite orkideer, asalea, amaryllis og ildtopp og andre populære blomster og planter som skal pryde julehus inn mot det nye året. Kunden sier at nissemor i hylla ser ut som en de hadde hjemme da hun var liten. En tid da jula kom senere enn nå, men til gjengjeld var det mer skrubbing, vasking og ordning helt til langt på natt lillejulaften.
– Vi belager oss alltid på lange dager denne tiden på året og telefonen ringer hele tiden, rekker Kari Hjelle Aune å si, før mobilen i lomma klinger nok en gang.
– Blomster ja! Det har vi, svarer hun.

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre