Nytt, nært og banebrytende; BA er 100 år

Den 8. oktober 2020 har folk på Sør-Helgeland hatt egen lokalavis i 100 år.
– Brønnøysunds Avis (BA) har en dagsorden. Vi har en funksjon. Det er en plikt og en glede å rette søkelyset mot noe viktig, sier dagens redaktør Matti Riesto.

Et helt upolitisk talerør for alle indvaanere i Søndre Helgeland var målet for avisaksjonærene, som i første utgave av avisen skrev passus om at de gledet seg til at første redaktør skulle komme på plass. Han het Alf Ekeberg-Olaussen og var snart ferdig med sin militærtjeneste i Garden.
«Vi har i en vanskelig tid kunnet skaffe Søndre Helgeland et eget presseorgan. Vi vil knytte til oss dyktige penne i bygd og by… og gi et godt speilbilde av de begivenheter og forskjellige interesser som beskjæftiger distriktets befolkning i tidens løp.», var noe av det som ble lovet i den åtte sider lange førsteutgaven. Det er ikke tvil om at dette løftet er oppfylt, noe du faktisk selv kan sjekke ut via Nasjonalbibliotekets digitale base for norske aviser og naturligvis via BA sin egen digitale løsning, en komplett oversikt over aviser BA presenterte høsten 2019:
– Det er en stor glede å kunne presentere dette i vårt jubileumsår. Her ligger historien til Sør-Helgeland de siste hundre årene lett tilgjengelig, sa redaktør Riesto da digitaliseringsprosjektet ble lansert.
Og så mye mer, vil en liten kikk avsløre, for i årrekke ble også historisk erklært korrekte hendelser fra verden rundt delt i spaltene, men også herlig kuriosa som fra 1959 da en elefant i København Zoo slukte en besøkendes fotografiapparat, men også «den tilhørende lærtasken».

1 of 11

Men litt tilbake til hvordan avisen i sin tid ble startet opp, for som det nevnes i første avis; dette var en tøff tid. Like etter første verdenskrig.
– Det er ikke selvsagt at vi har avis på vår lille plass, men det har vi altså nå hatt i 100 år. Min oldefar Nelson Angel Arntsen og mange flere næringsdrivende i Brønnøysund slo seg sammen for å skaffe kapital. Det klarte de og fikk stiftet avisa med trykkeri og tilhørende bokhandel, sier Stig Høyvik, som selv jobbet 25 år i avisa. I en rekke roller fra teknisk sjef til desking.
– Hva jeg husker best fra min tid i avisa? Uten tvil hvordan riksmedia behandlet folk under Torghatten-ulykken 6. mai 1988. Det er ikke tvil om at ei lokalavis må opptre kritisk, men vi må spille på lag med lokalsamfunnet. Jeg måtte si til en av journalistene som kom hit at «Dere er i Finland og dekker katastrofe i neste uke. VI skal være her de neste 75 årene», sier Høyvik, som i dag har bedriften Star Kommunikasjon.
Han opplyser at han en gang ble spurt om å være redaktør i BA.
– Jeg takket nei. Hvorfor? Jo, for det er enklere å være redaktør i VG enn i Brønnøysund. I VG kan du stå i syvende etasje og gjøre dine vurderinger. I et lite lokalsamfunn må du se de berørte rett i øynene i kassa på nærbutikken. Det er krevende på en måte det er vanskelig å forstå, sier han.

Høyvik satt i styret i Brønnøysunds Avis på 1990-tallet og fikk blant annet oppleve at avisen ble forsøkt kjøpt opp av A-pressen. Men styret ville det annerledes.
Mer om historie, markante redaktører som Petter Stephan Krokaa og om rekker med journalister og andre fagfolk kunne det kanskje være artig å om i BA i forbindelse med avisas jubileum, men midtinorge.no har fått pratet med en journalist som satt i styret til BA i samme periode som Høyvik, se foto over.
– Hvordan 1990-tallet var i BA? En veldig artig tid. En brytningstid. Det var et sterkt fagskille i presseverdenen i den tiden. Det var typografer, journalister, fotografer; folk på setteriet. Vi som journalister skrev på skrivemaskin, fremkalte filmer selv, klippet og limte og fakset inn til redaksjonen. I alle fall gjorde jeg det de to ukedagene jeg hadde hjemmekontor på Vega, sier Rita Johansen, som i dag er leder i Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv.

Johansen husker spesielt godt det som BA garantert vil nevnes i historiebøkene for; Den 6. mars 1995 ble nettavisen lansert. To dager før Dagbladet.
– Med pcen kom en revolusjon og med internett kom en ny verden. Vi gikk fra at deadline var nøyaktig klokka tre til at nyhetene publiseres når de skjer. Fra at vi sendte film inn til fremkalling på avishuset via hurtigbåten til at dagens journalister kan publisere via mobilen er banebrytende, sier Johansen, som startet som frilans, men ble fast ansatt da avisa gikk fra tre til fire utgivelser i uka.
Hun hadde på denne tiden styrepost som ansattrepresentant.
– Det var interessant og fint å ha med seg i senere arbeid, sier hun.

Så tilbake til dagens redaktør, Matti Riesto, som har sittet i lederstolen siden 2012.
– Det har vært veldig fint, tiden har gått svært fort. Brønnøysunds Avis er en kjekk plass å jobbe i og det vi i avisa får til i samarbeid er jeg stolt av, sier han.
For Riesto har kanskje sett den aller største omveltningen av absolutt alle redaktørene som har ledet BA. Avisen har gått fra fem utgivelser i uka til to, antallet medarbeidere innen journalistikk, marked, typografi, økonomi og kundemottak er redusert fra 22 til dagens arbeidsgiveransvar for nyhetssjef og fem journalister, da marked styres fra egen enhet i Polaris-konsernet.
– Den største endringen kom nok da vi innførte plussaker. På kort sikt fikk vi noe færre lesere, men det har gitt oss flere abonnenter. Vi har faktisk hatt økning og ser enda bedre lesertall nå under coronakrisen. Når det gjelder reduseringen i antallet ansatte så har teknologi og sentralisering gjort at vi trenger færre enn før, og selgerne våre er nå en del av et eget selskap hvor de samarbeider om annonsesalg i en digital tid, sier han.

Riesto kommer fra kystbyen Sandnes, men har utdanning fra både universitet og fra Volda. Han startet i BA i 2005 etter at han og fru Sissel Haugen ikke ønsket at deres lille pode skulle vokse opp i Urtegata på Grønland i Oslo. Han startet som nyhetssjef for redaktør Jørn Christian Skoglund og ble redaktør syv år etterpå.
– Dette er et myteomspunnet yrke, men er ikke så spesielt som før i en tid der alle er sin egen redaktør på nett. Men dette er en livsstil, å alltid være på jakt etter det nyeste og alltid skrive om det folk snakker om.   Det spesielle med redaktørrollen i en avis er ansvaret. Ofte er min rolle å spille djevelens advokat og spørre journalistene om vi har spurt alle spørsmål. Vi må være varsomme, sier han.
Og beskriver den aller beste dagen på jobb.
– Det er når alt skjer på en gang. Når vi har tre gode nettsaker og en fjerde på gang. Da sier jeg til redaksjonen «Nå er vi i form».

Politikk, politisaker og rettsavgjørelser, men også hverdagsliv til privatpersoner og næringsliv er det ei lokalavis først og fremst skriver om.
– Vi skal videreformidle og vokte lokaldemokratiet. Vi har en dagsorden. Vi har en funksjon. Det er en plikt og en glede å rette søkelyset mot noe viktig og for meg var den store starten på nyhetsjobbing «på ordentlig» da en person gikk løs med våpen i Brønnøysund. Vi jobbet gjennom hele natten med å få gitt ut en formiddagsutgave på papir om saken, som ga folk den informasjonen de gjerne ønsket i et lite lokalsamfunn. Den natten rettet to av våre journalister kamera med rødt søkelys mot politiet, som trodde det var våpen og holdt på å skyte. I ettertid har vi ledd av dette sammen med politiet, men det viser hvor intense minutter det er når noe skjer, sier redaktør Riesto.
Han understreker at de også har kritisk blikk på det politiet gjør.
– Og vi er heldige som bor på et sted med Tingrett. Det gjør at vi kan følge saker som er viktige for oss tettere, sier han.

Hvor BA er om fem år beskriver Riesto med ett ord. Digital. Så to ord: Mer digital.
– Det blir spennende å se om det da er to, en eller ingen papirutgaver i uka etter at vi har passert mer enn et århundre på papir, det styrer lesere og annonsører. Men jeg tror vi fortsatt får stor betydning, for vi ser at avisa langt på vei definerer den offisielle samtalen, men det er selvsagt sånn at det er enklere for oss å styre hva folk skal prate om, men ikke hva de skal mene, sier han.
For meninger har folk. Til tider så heftige at redaktøren må håndtere heftige telefoner eller samtaler på gata. For om at han kom hit uten lokal bagasje og tilknytning er det plutselig noen nær ham som er i en konfliktsak, eller en journalist som har knytninger til maktpersoner.
– Dette er en evig tilbakevendende utfordring. Hvem skal skrive saken? Journalister må unngå å skrive om noen de kjenner godt eller skrive om noe de kan ha fordel av. Men til syvende og sist handler det om tillit. Den må vi ha!

Alle gjør feil og Riesto har samme dag rettet en feil i egen sak. Såpass selvironiske er karene i avisledelsen, at de tar med seg journalistene som ønsker på quiz. Da under navnet «BA-beklager».
– Om vi henger i lag privat også? Vi blir tett knyttet i en sånn jobb. Det er fint å dra på quiz i lag. Sosialt lag og humor er en fin sikkerhetsventil i både stress og kjedsomhet, mener han.

I historiebøkene kan coronakrisen bli et stort kapittel, uansett er Riesto redaktør i en tid som er uvanlig for Norge og verden, for det er første gang journalister har blitt satt på hjemmekontor. Noensinne.
– Det er en spesiell tid ja. Sånn for oss betyr det hjemmekontorer og at vi ser to av våre selgere er delvis permitterte. Og det merker vi; Coronakrisen viser at avisene er viktige. At vi kan fortelle, stille spørsmål ved og dele det som skjer. En del har spurt om vi ikke tjener ekstra mye penger når mange flere leser og følger med på nyhetene våre, men sånn er det dessverre ikke. Dette er typisk en tid det er viktig for oss å si; tusen takk for at dere leser BA og tusen takk til de som betaler!

Coronapandemien betyr også at Riesto og dagens journalister skriver historie. Hver dag. Og nå er det som nevnt over enkelt å lese 100 år med BA.
– Det var en stor dag da hele vårt avisarkiv ble digitalt, sånn at folk kan søke i det. Det er sånn sett en litt uredigert historiebok som stadig kommer til nytte for den som skal finne informasjon om det området her, sier redaktøren, og kommer på en historie knyttet til det å hente ut faktaepistler.
– En lokal forfatter skrev bok om pop- og rockhistorie. Han bladde gjennom fire meter med papiraviser. Like etter han ble ferdig åpnet vi det digitale arkivet…
Som altså kan bli nye 100 år.
– Bare vi nå kommer oss gjennom denne coronakrisen, så skal vi markere 100-års jubileet, men det passer ikke helt ennå! Vi håper det blir til høsten!

Tekst: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
Foto: Av Matti Riesto: Hege Celine Sæthre
         Av BA i dag: Bård Pedersen
         Av styret i BA: Helgar

Midtinorge.no gjør oppmerksom på at Hege Celine Sæthre har vært ansatt i Brønnøysunds Avis.