På Hildurs Urterarium er Laila og Atle Tilrem kårfolket som finner ro til å nyte livet, men samtidig gjør viktig innsats: Nye, hvite grusveier, portaler med humle og et minne om Hildur som har fått plass i urtehagen.
De vandrer mellom stelte bed med dagfiol purpursolhatt, alumrot og isop med sine blå blomster. Snart står Laila og Atle Tilrem under en ny portal, men før de rekker å fortelle noe om den, kommer noen turister inn i hagen, selv om vi på dette tidspunktet nærmer oss september.
– Mange vekstene her overrasker gjestene som kommer hit om de er fra Norge eller andre steder i verden. Nær polarsirkelen forventer ikke alle at det er vekstsoner H4 -H6, men steinene som er rundt her magasinerer varme og hjelper vekstene godt, sier sier Laila Tilrem.
Turistene går videre, på ny hvit grus. Alt som forbedres i hagen er godt avklart med driverne Aina og Ronny Solbakken, sistnevnte Lailas sønn. Kårfolket har blant annet tatt ansvaret for stell av flere hundre blomster, urter og grønnsaker.
– Besøkende liker godt å diskutere hva du kan finne i en hage langt mot nord, og mange stiller spørsmål om plantene her kan spises eller hvordan medisinske planter kan brukes. Vi henviser alltid til å sjekke ut på nett, for der blomst kan spises i et tilfelle, er det stilk eller blad i et annet, tilføyer Laila Tilrem.
Hun forklarer at besøksantallet naturlig nok var noe helt annet i år enn i fjor, da finværet trakk folk i hopetall til hagen.
– Men vi har bra med besøkende, selv nå nær september, sier hun.
Ektemannen Atle fikser litt på en av humleplantene som slynger seg opp og rundt portalene som rammer inn hagen.
– I år har vi rukket å få på plass disse som står på veien inn mot bibelhagen. Vi jobber blant annet med et bed som skal få fine, fargesterke stauder og fra Brønnøy Kalk har vi fått kjørt inn hvit grus. Sistnevnte fungerer fint, det er blitt mer fremkommelig her, bedre å bevege seg rundt, sier Atle Tilrem.
Han viser frem en av mange smarte løsninger i hagen, for hagen er ikke bare til pynt og opplevelse, den er også matauk og for daglig bruk i restauranten på stedet.
– Gamle kummer er stablet opp på hverandre og fylt med jord. Der plantet vi jordbærplanter som har gitt fine bær, ved litt kaffegrut rundt holder vi sneglene unna også, sier han.
Bærene ser fristende ut, og den smarte løsningen tilsvarer mange meterlengder med jordbærbed.
De røde fristene i det smarte bedet, planter, urter og løk brukes i matlagingen i restauranten på Hildurs Urterarium. Kårfolket går forbi et enormt bed med rabarbra, som har vært ingrediensen til mange desserter i sommer.
– Her lages marmelade og her bruker vi rabarbra så lenge vi kan. Før trodde man at denne veksten kun var til bruk på tidligsommeren, sånn er det ikke, kommenterer Atle Tilrem.
Rundt hagen er store steiner plassert – for å ramme inn det hele. Forbi noen store «sittesteiner» som barn gjerne klatrer opp på, i enden av hagen, står et lite bygg man kan gå inn i.
– Dette er en kopi av et steinalderhus og det har stått her i 20 år. Det har vært brukt til mange ulike typer samlinger og treff. En av samlingene jeg husker godt er bryllupet der brudeparet ville ha en spesiell opplevelse på bryllupsnatta. De ønsket å overnatte i steinalderhuset. Vi fikk flyttet inn en dobbeltseng her. Vi pyntet bord med hvit duk og satte på en flaske sjampanje. Det var riktig så morsomt da det nye ekteparet satte seg på senga, og oppdaget at noen hadde festet en kubjelle i bunnen. Da fikk vi sett en rødmende brudgom, ler han.
Hagen består av mange bed og på flere steder meldes det om spesiell ro – særlig der hagegrunnlegger Hildur satte ned tuntrærne, som vokser fine og stolte.
– Vi har hatt mange spesielle opplevelser her i hagen, fra bryllup i bibelhagen til at høygravide har satt seg urolige ned og tenkt på strabasene de hadde foran seg. Sett hvordan de har luktet på duftende blomster og fått ro i kroppen. To ganger har det blitt travelt med å kontakte fødestua, sier Atle Tilrem.
– De som kommer hit, om det er franskmenn eller noen fra helt nord i Norge, deler gjerne historier om tidligere ganger de har vært her, og vi ønsker jo at de skal få en fin opplevelse, og gjerne oppleve noe nytt, sier Laila Tilrem.
– Vi har flere prosjekter på gang, så det er bare å følge med i årene fremover. Målet er å ha noe nytt hvert år; det var noe far var opptatt av, sier kårkaillen.
Far var Torbjørn Tilrem, som var herredsagronomen som tok med sin Hildur fra Mindlandet i kommune like nord til Tilrem i Brønnøy. Men det var Hildur som en dag på midten av 1980-tallet sa at nå ville det være fint å legge gårdsplikter bak seg; hun ville så gjerne få gjennomført sin drøm om en urtehage gjester kunne besøke. Hun ville servere urtesuppe i den 200 år gamle heimen, og gjerne få et staselig påbygg som minnet gjestene på hvor de var: Midt i et vikingområde som stadig gir fra seg skatter fra fortiden; en dolk her, en brosje der.
– Vi har faktisk laget et minne om mor Hildur her i hagen hennes, sier Atle Tilrem og går foran til hageboden der et flott bilde av Hildur er hengt opp og på siden en trillebår med en Mercedes-stjerne!?
– Ja, hun var ikke så opptatt av biler, men Mercedes synes hun var en kjekk bil. Da tok broren min Ola-Jørn av en gammel mercedesstjerne og sveiset den fast på trillebåra hun brukte.
Mor Hildur jobbet her time på time på time. Jeg kan i ettertid ikke fatte hvordan hun klarte alt; hus og heim, ta i mot gjester her, stelle i hagen – og på den tiden hadde hun drivhus og en stor kaktussamling i tillegg!
På den lille bua henger også kjøkkenkniven Hildur brukte. Den bærer bud om å ha hatt et travelt virke.
Kniven hennes har det tredje skaftet som Torbjørn har laget til henne. Jeg husker ennå lyden av da ho mor satt på stabburstrappa og kvesset kniven, sier Atle Tilrem.
Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534