Næringsbanksjef Martin Søreng er engasjert på vegne av lokale næringsdrivende og de som bor i distriktet: Etablering av ny næring, ny teknologi, ny bruk av arealer og naturressurser gir gode debatter lokalt og gir også en mulig fremtid her i regionen.
Martin Søreng er banksjef bedrift i SpareBank 1 Helgeland og fikk midtinorge.no sin oppmerksomhet på et drivkraftfrokostmøte som ble holdt tidligere i høst. Dette var et møte for næringsliv og offentlige aktører.
– Vi inviterte til dette møtet for vi har tro på å sette ulike næringsaktører i forbindelse med hverandre. Vi ønsker å skape møteplasser for næringslivet, for å etablere et positivt blikk på alle mulighetene som finnes. Denne gangen presenterte blant annet den oppdrettsrettede bedriften Norrde, Aquaculture Innovation og MON hva de jobber med, sier Søreng.
Nye arbeidsplasser krever samhandling
Han er tydelig engasjert i næringsliv og vekst. Både i jobbsammenheng og privat, for som kjernefamiliemann med hund og heim, ønsker han at fremtidige generasjoner skal flytte hit til et levende næringsliv – ikke møte en hyttelandsby i vakre naturomgivelser.
– Vi må ønske mer enn at neste generasjon bare kommer hit for å besøke familien sin. Det er uttalt at Helgeland blir episenteret for det grønne skiftet og det er mulighet for 9000 nye arbeidsplasser bare her på Helgeland innen 2035, men da må mye samhandling gjøres for å lykkes, sier han.
Mange næringsmuligheter
Søreng henter ikke tallene fra løse helgelandsluften, men viser til en allerede vel omtalt analyse gjort av Menon Economics i 2021. Dette er en mulighetsstudie satt sammen av økonomer og samfunnsanalytikere som viser hva som kan skapes i vår region – forutsatt at vi jobber på lag og at det offentlige sørger for nødvendige reguleringer og ikke minst infrastruktur.
– Studien tar for seg hele Helgeland, men dersom vi bryter ned tallene i rapporten og ser kun på Sør-Helgeland, kan vi antyde at av de totalt 9000 regionale arbeidsplassene her vil utgjøre 1500. Ifølge studien i snitt 115 nye arbeidsplasser bare på Sør-Helgeland per år, sier han.
Rapporten viser at her er næringsområdene med aller størst vekstpotensial havbruk og reiseliv, men det er også næringsmuligheter tilknyttet digitalisering, landbruket og mineralnæringen.
– Vi må bestemme oss
Undersøkelsen nevner også mange arbeidsplasser innen kraftforedlende industri, men dette er i stor grad knyttet til Mosjøen og Mo i Rana.
– For Brønnøysund-regionen vil det være havbruksprosjektene som allerede er under planlegging som kan skape vekst på kort sikt. Helgeland er i en særstilling når det kommer til tilgang på fornybar energi, noe som gir næringslivet her et konkurransefortrinn. Skal vi ta vår andel av veksten som forventes på Helgeland må vi bestemme oss og by oss frem, sier Søreng.
Han merker seg at det allerede er aktører i gang med å forberede ny utvikling, bedrifter og enkeltpersoner som rigger seg for fremtiden.
– Jeg er kjempeimponert over de som kunne ha skapt store verdier andre steder, men er patrioter og ønsker å investere sin kapital her. De som ønsker å bygge opp noe og skape arbeidsplasser på stedet de er fra. Jeg synes de fortjener mer positiv oppmerksomhet enn det de får i dag, mener Søreng.
Et generelt stabilt og solid næringsliv
Han har vært bankmann siden 2007 og har altså nå næringsansvar etter å ha vært økonomisjef i nettopp havbruksrettet bedrift. Han trives tydelig godt med å jobbe i en bank som ble etablert i regionen i 1860 (!) og som i dag er en sammenslått allianse og stor lokal aktør.
– Jeg har jobbet to runder i denne banken på Helgeland og har vært med på mange reiser med kunder. Som bank er vår drivkraft i det daglige å hjelpe eksisterende og nye kunder med tilgang til kapital slik at de kan utvikle seg og realisere sine mål, sier han.
Søreng synes det er interessant å jobbe med budsjett, hva næringsdrivende tror vil fungere for sin bedrift, hvordan de justerer seg inn, hvordan de realiserer.
– Det å ta del i strategidiskusjoner. Vi har generelt et stabilt og solid næringsliv her, som holder kostnadene nede, bygger egenkapital og soliditet som tåler svingninger.
Kundene gir oss tillit og tar oss med når de legger planer for videre utvikling. En slik dialog gir oss et samarbeid som gjør det mulig å dele de beste rådene. Å høre at vi er gode samarbeidspartnere gjør meg ydmyk, sier Søreng, som kan merke positiv utvikling.
– Da jeg kom tilbake til bankbransjen var det gledelig å se at aktørene jeg kjente til hadde blitt mer solide. De har skapt enda tryggere arbeidsplasser på et sted det jevnt over går bra, sier han.
Gir råd om investering
Brønnøysundområdet får for tiden rikspresse på grunn av Torghatten-milliardene som er delt ut til aksjonærene etter salg.
– Det er mye egenkapital her, flere aktører som har solgt aksjer som bruker sine midler på næringsutvikling lokalt. Jeg kommer umiddelbart på flere gode caser vi jobber med i banken. Det å være i dialog med kundene om hva de vil bruke midler til er både interessant og rett og slett kult, for om noen har lyst til å bygge et slott, anbefaler vi det; bare de sørger for å få avkastning på pengene de har investert. Å ha overskuddslikviditet på bankkonto gir lav risiko og lav avkastning, historien viser at å plassere penger i aksjemarkedet gir bedre avkastning over tid, så å plassere overskuddslikviditet i aksjeprodukter kan være lønnsomt og en god investering om man har litt lengre sparehorisont, mener han, og høres ut for midtinorge.no sin utsendte som en ekte bankmann.
Ga pris til Sømna-mann
Vi lurer ellers på hva slags bank det er han jobber i, for rådgivning innen investering og utlån av penger er tydeligvis bare litt av det de driver med, viser en kikk på nettsidene. Banken møter i alle fall krav til bærekraft på en tydelig måte. Begrepet drivkraft brukes innen konferanser, men også i en egen pris, som i 2021 ble vunnet av idrettsmannen og -mentoren Simen Garaas fra Sømna.
Støtter lokalt frivillig liv
Men nå er det sånn at den jevne innbygger ikke nødvendigvis tenker så mye på likviditet, valuta, porteføljekvalitet, verdipapirer, renterisiko eller innskuddsdekning. Men vi merker oss at banken er til stede; om så med stand og arrangement under Arctic Race Norway, på Sømnamessa eller byfrokost
– Samfunnet her er gjennom Sparebankstiftelsen Helgeland bankens største eier, hvis banken gjør det bra nyter samfunnet godt av det. Vi har vært med på å bygge Folkeparken i Brønnøysund, vi støtter lokale idrettslag, store som små og mang en turnering eller klubb nyter godt av våre bidrag. Akkurat nå har banken gitt penger til et samarbeidsprosjekt for festivaler på Helgeland, der aktørene i lag skal eie alt fra flyttbare bord til scener – for de har jo lagt festivalene til ulike tidspunkter om sommeren. Sånn skapes nye nettverk og konstellasjoner, sier han.
– Gårdbrukerne er viktige
Skikkelig glede viser Søreng når vi diskuterer bærekraft og ikke minst landbruk, for han opererer i et jordbruksområde som er et av landets største sett opp mot folketall – på Helgeland er det 2800 bebodde landbrukseiendommer, ifølge tall fra Menon Economics.
– Landbruket er en viktig kundegruppe for oss og en viktig næring på Helgeland. De gjør en jobb som sørger for liv i distriktene. Jeg er stolt over hvordan de er med på å gjøre oss selvhjulpne innen basisområder. Vi blir takket være situasjonen i verden og Europa stadig minnet på om at det å være selvberget kan være viktig, sier han.
– Ta gjerne oppdrag andre steder
Men tilbake til nevnte frokostmøte, der ulike aktører møttes for å lytte til næringsdrivende og MON. Sistnevnte står for Mosjøen og omegn næringsselskap.
– MON presenterte flere nye større industrietableringer som forventes igangsatt i Vefsn. Jeg merket meg at det kommunale selskapet fikk positive tilbakemeldinger fra deltakerne, som at «MON er god til å legge frem hva Vefsn har; av arealer, kraft og nettverk». Det er positivt at næringslivet i Brønnøy merker seg dette. Og det er positivt at bygge- og anleggsbransjen, som er i en liten bølgedal nå, merker seg hva som skjer andre steder. Det er viktig at de har flere føtter å stå på, at også næringslivet fra Sør-Helgeland kan ta del i veksten som er andre steder på Helgeland, mener Søreng.
Kan ikke bare skumme fløten
Han forklarer at de som bank ikke nødvendigvis server gigantene som kan komme til regionen med behov for kraft, areal og infrastruktur.
– Banken vil nyte godt av den veksten som blir her, for blir det flere arbeidsplasser og befolkningsøkning, øker etterspørselen etter varer og tjenester. Og vi møter de som skal bygge hus og leiligheter, og de som selv skal starte små og store bedrifter, for å nevne noen, sier han.
For det blir raskt synergieffekter av ny næring – en liten bedrift kan få behov for en ny ansatt for å møte økt etterspørsel. Det er positivt både for bank og for samfunnet.
– Bankens posisjon og rolle som samfunnsaktør er for meg veldig spennende. Vi prøver å forankre drivkraftvisjonen vår, være til stede og ta samfunnsansvar. Vi kan som bank og markedsleder ikke bare ta A4 sakene og skumme fløten, men må legge til rette for nyetablerere, ha tro på ungdommen og på alle som vil etablere seg her. For eksempel gårdbrukere på Vega, Mindland og Vevelstad gis tilgang til finansiering. Store utbygginger kan være krevende og vi kan tilby kapital. Vi kjenner markedet vårt godt, kjenner gårdbrukerne og kan være tett på og ta riktig risiko, sier han.
Viktig debatt om naturområder og naturressurser
Som nevnt er det innen havbruk, både i havet og på land, det ligger mange muligheter for næringsvekst på Sør-Helgeland. Det er planer for flere landbaserte anlegg i naturskjønne omgivelser rundt Brønnøy, noe som har gitt debatt og gode innspill. Allerede er kommet en liten skog av vindmøller på toppen av Øyfjellet i Mosjøen – også til viktige diskusjoner.
– Lokalt hos oss bør vi nyansere debatten og også ha fokus på gevinsten som nyetableringene kan gi. For eksempel er vindmølleparken på Øyfjellet et av virkemidlene som kan sikre konkurransedyktig vilkår for kraftkrevende industri som Alcoa, GEN2 Energy og Bergen Carbon Solution. Vindmøllene er med på å gi forutsigbarhet som gjør at disse store aktørene kan velge Mosjøen, sier han.
Vekst og styrking av tilbud
Tar vi et eksempel fra Brønnøy, ble det på 1990-tallet lagt til rette for etablering av kalkdrift på Akselberg.
– Inngrep i naturen var nødvendig for etableringen, men vi ser i dag at Brønnøy kalk er viktig for kommunen. Produktene fra Brønnøy Kalk brukes i mange produkter rundt om i hele verden. De etableringene og mulighetene vi tar tak i i dag, vil kunne gi gevinster, befolkningsvekst og styrking av tjenestetilbud i kommunen i mange år fremover. På samme måte ante nok ikke de som sto på for å få register til Brønnøysund, at det i dag er mer enn 400 arbeidsplasser innen offentlig forvaltning. Jeg kunne ha gitt mange flere eksempler på at det å ta tak i muligheter gir gevinster som er større enn man så for seg ved oppstart, sier Søreng.
Naturgitte fortrinn
Og skulle du lure på hvem Menon Economics mener vil gjøre det best i vår region i årene fremover; – hvem som kan ta del i potensielle svimlende 40 milliarder økt omsetning i Helgeland. Hvem som bidrar til potensielt 9000 nye arbeidstakere i regionen, så er svaret som følger: Fordi vi har kombinasjonen av naturgitte fortrinn og kompetanse, vil bedrifter som satser på forskning, tilpasse seg grønt skifte og digitalisering gjøre det godt.
Elfly og nye charterturister?
Så med mulig firedobling av turismen innen 2035 er det bare å lage en god opplevelsepakke, vente på elflyene som kjører inn charterturister og stå klar med overnatting og mat. Kortreist mat.
– Det er ikke godt å si om vi har elfly her løpet av kort tid, men det er viktig å gripe tak i mulighetene når de åpner seg. Konsekvensen av å velge bort noe i dag, kan være at vi blir et mindre attraktivt sted å komme tilbake til. Målet må være å ta så gode valg at kommende generasjoner ser på Sør-Helgeland som en attraktiv plass å bo på i hele sitt yrkesaktive liv. Og etterpå, mener Søreng.
Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
