Da Ørjan Elias Ebbesen Eikemo la ut maleriet «Heim te jul» til salgs, var interessen eksplosiv.
– Maleriet ble solgt til lokal dame! Her på åpningen av utstillingen «Heimlengsel» har jeg med meg «Heim te jul II», sier kunstneren, som også har en historie om Håkon Bleken på lur.
Vi er på Goma i Brønnøysund lørdag 21. november ved åpningen av utstillingen «Heimlengsel» og stemningen er sånn som den skal være i møtet mellom kunst, godt tilberedt mat og drikke. Noen nyter sitt måltid, andre kikker på akvareller, bilder i kull og oljepasteller med djerve farger. Andre faller pladask for bilder – også skapt digitalt, forklart av kunstneren slik.
– Jeg var skeptisk først, men har med meg noen bilder laget i Digital Graphic Artwork, forklarer han.
Ørjan Elias Ebbesen Eikemo er en produktiv, ekspressiv og allsidig kunstner. Han er fra Toft i Brønnøy og har bak seg år med utdanning innen kunst og det kreative, blant annet innen visuelle kunstfag ved Høgskolen Telemark.
Den første utstillingen i Brønnøysund hadde han på Kunst og kaos i 2010, nå har han med seg i underkant av 40 bilder i en salgsutstilling i regi av kunstformidler og kunstner Lars Laumann i Brønnøy Kunstlaug.
– Jeg har med meg både nytt og gammelt og her skal det vises at jeg velger å ikke låse meg til en type uttrykk, selv om det er en rød tråd i det som kan oppleves her, sier Ebbesen Eikemo.
Det vi kan se er fargesterke bilder, ett av dem kalt «Den gamle brannstasjonen», ikke ukjent for brønnøybeboere. Vi ser fjell, fjorder, mørkt og lyst. Vi ser bildet «Sjalusi» og vi ser et bilde kunstneren trodde var tapt.
– Jeg er så kjempeheldig at jeg fikk hjelp med å kjøre bildene fra Notodden, der jeg bor i dag, til Brønnøysund. Han som kjørte alle bildene hit er min dyktige rammemaker Bjørn Arne Borgen. Han lastet bildene inn i bobilen sin og sørget for å få dem trygt hit. Det vil si, vi kunne ikke finne det lille bildet du ser på ytterveggen der borte, sier kunstneren med nikk mot et mørkt uttrykk vi snart går nærmere og studerer.
– Bildet var borte, men dukket opp igjen da vi hadde hengt opp så å si alle de andre maleriene, sier kunstneren, som må ta en liten pause for å prate med potensielle kunder.
De peker på «Heim te jul II», som altså skal være lik søsterutgaven, bare ha litt mer lys over fjellene og det lille nordlandshuset i rødt.
Det tar ikke lang tid før Ebbesen Eikemo henger en liten rød klistrelapp ved bildet. Det er ikke til salgs lengre.
– Men alle bildene blir hengende her til utstillingsfinish i februar 2021, sier kunstformidler Lars Laumann. Han sier seg svært glad for å ha fått hit denne utstillingen nå i november. Det etter den særdeles populære og omdiskuterte langvarige fremvisningen av Torghatten i alle kulører og teksturer.
– Torghatt-utstillingen skulle være her i to måneder fra februar i år, og ble til nå. Tilbakemeldingene har vært formidable. Det setter jeg pris på. Enda mer pris setter jeg på at Torghatten-utrykkene skapte dialog mellom bordene her på Goma. Folk diskuterte. De gjenkjente, de var engasjerte. Det gjør meg glad, sier Laumann.
Ebbesen Eikemo har noen minutter før de neste interessentene dukker opp, og han svarer på hva han selv synes er mest spennende ved utstillingen.
– Bestemor med løkta og bestefar som dro garn er viktig for meg. Dette er ikke direkte gjenskaping av de to som var viktige i mitt eget liv, men det er symbolikken. Vestlandet møter Nordland, sier kunstneren, som skulle være et par år i Notodden, som er Norsk Hydro sin vugge, men som mange år etterpå ser at skogen kaller. Og ikke minst de flotte lokalene han har sitt atelier i; det gamle laboratoriet til Hydro.
– Jeg blir inspirert av arkitekturen her. Kanskje laget de tungtvann akkurat her jeg jobber, undrer han, og smiler bredt.
– Men jeg savner Nordland. Fjellene. Sola. Månen. Kysten. Jeg kommer ikke til å flytte hjem nå, men jeg lengter, sier han.
Vi stopper ved et maleri, som for denne betrakteren gir en hint av Edvard Munchs «Solen» i universitetsaulaen i Oslo. Men kunstnerens møte med et onkelbarn tidligere på dagen, ga slett ikke noen diskusjon om mulig inspirasjon fra andre kunstnere, men en overraskende kommentar.
– Jeg har i bildet en gjentakelse av solen, det kan du se her mot høyre hjørne. Mitt onkelbarn lurte på om dette var en mobil. He, he. Det ville være en svær mobil i så fall, sier han.
Og forteller om kunstneren som har vært til stor inspirasjon: Trondheimskunstneren Håkon Bleken.
– Han fascinerte meg med sine sterke uttrykk og historie. Faktisk så mye, at jeg ringte han og spurte om vi kunne møtes. Håkon Bleken sa ja, og jeg hadde med meg 80 av mine bilder i en mappe. Han ga meg tilbakemelding. Etterpå ga jeg ham et av mine bilder som takk. Tror du ikke Håkon Bleken kom med ett av sine egne i retur. Det er et kjært minne og et kjært maleri, sier Ebbesen Eikemo.
Hans bilder finner du altså på veggen til så mange, også tidligere kulturministre til investoren og kunstsamleren Christen Sveaas. Men den engasjerte praten han har med besøkende på Goma tyder på at kunstneren setter pris på alle som vil diskutere følelsesladede visuelle uttrykk og kanskje slå av en handel. Men det er en ting det ikke er vits i å spørre kunstneren etter.
– Jeg maler nesten aldri portretter! Jeg maler først og fremst for meg selv. Det er derfor maleriet kalt «Vega» på ingen måte er identisk med fjellene du finner i kommunen vest for Brønnøy, for det er kunstnerisk frihet. For meg er dette Vega, forklarer han.
Vi spør kunstformidler Lars Laumann hva han setter mest pris på ved utstillingen.
– Jeg synes utstillingen er nydelig, proff og jeg setter pris på at dette er originale bilder. Og så er prisene folkelige, sier han som den gode formidleren han er.
– Men det er litt artig å tenke på, i disse koronatidene; Ørjan hadde utstilling i Oslo i sommer. Han solgte alle bildene, sier Laumann.
Vi får en siste prat med kunstneren, som har slått seg ned ved et bord for å prate med kjentfolk.
– Hva Digital Graphic Artwork er? Jeg var imot DGA først, men synes nå det fungerer godt. Jeg sitter her og gjør ferdig kunst via mobilen. Men dette er altså ett av uttrykkene mine. Jeg liker godt å stå i atelieret i Notodden og jobbe. Og lengte hjem!
Tekst: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
Foto: Raymond A. Hagen og Hege Celine Sæthre