Havkajakken glir så stille gjennom vannet at sjøfugl fortsatt dupper rolig i blankstille vann – som speiler himmelfarger i rødtonenyanser.
– Vi bor i et område med fantastiske padlemuligheter – og nyter hver en tur, sier Gunn-Rita Mosheim og Sissel Fiplingdal.
De to har hatt mange turer sammen, men er også flinke til å ta med seg andre ut i et opplevelsesmekka ikke alle kjenner til, for Helgeland er fylt av en skjærgård med alt fra kritthvite små strender, til skarpe steinsvaberg der olivin og andre ettertraktede steinsorter ligger bergfast helt nede i vannkanten.
– Om vi husker en spesielt fin tur sammen? Vi har hatt mange fine turer sammen, og særlig fin var vinterturen der vi i fem minusgrader dro ut til Bjørnholman.
– Det var blikkstille og vakkert. Det er et spesielt lys om vinteren, det eneste som kan sammenligne seg med dette er en skitur på fjellet om våren når alt lyser og er hvitt og fint, men selv det når ikke opp. Å være i skjærgården her kan kanskje sammenlignes med sørlandsidyll, men de har nok flere soldager i året enn oss, tilføyer Fiplingdal, som har padlet i ti år, tre år mer enn Mosheim.
De begge er opptatte av sikkerhet og anbefaler at man tar et introduksjonskurs, blant annet for å lære padleteknikk og å komme seg ut av kajakken hvis man velter; og gjerne et todagers dagers grunnkurs før turen på havet, og i alle fall før en kajakk handles inn.
– Dette er for oss beste og fineste hobby, men det er greit å vite at det er en del arbeid med dette; herunder skikkelig spyling av utstyr og drakter etter tur. Det er også lurt å ha med seg klær, mat og nødutstyr, å ta med dette er en del av pakken. Heldigvis blir det fort en vane å gjøre dette – og da går det greit. Vi bruker tørrdrakter hele året – for vi bor like sør for polarsirkelen. Selv en varm, varm sommerdag, kan havet holde 12 grader. Da blir man raskt nedkjølt hvis kajakken skulle tippe rundt, eller noe annet skulle skje, forklarer Mosheim.
Men ved gode forberedelser, hensyn til vær og nok kunnskap, er det liten grunn til å havne i vannet. Gunn-Rita Mosheim kan ikke huske at det har vært nære på vipp rundt noen ganger.
– Jeg velger å dra ut når det er fint vær, men har opplevd at «været har snudd», men selv da er havkajakker stødige fartøy. Skulle det være en overraskende situasjon der kajakken går rundt, er det bare å lene seg fremover, da kommer du deg raskt ut, forklarer hun.
På grunnkurs kreves det ikke å lære å «ta en rulle», men mange har lyst til å prøve dette før de er alene på havet.
– Da gjør du det helt motsatte av å komme deg enkelt ut av kajakken. Da lener du deg godt tilbake, utdyper Sissel Fiplingdal, som påpeker at hun ikke kan rulla selv.
De begge to er medlemmer i Brønnøy sjøsportklubb, som stadig holder introduksjonskurs og grunnkurs innen havkajakkpadling. De har også en rekke andre kurs og aktiviteter. Sistnevnte gir innimellom hashtagen padleboks.
– To av de som har vært aktive i klubben, Hilde Berntzen og Håkon Olderbakk, har plassert ut poster vi besøker og signerer. Noe som ligner fjelltrimmen her i Brønnøy, forklarer Fiplingdal.
– Det er ikke lenge siden jeg besøkte en post ikke så langt unna der jeg bor. Det gjør jeg gjerne også i regn når havet er stille, da tar jeg på sydvest og hansker, så blir jeg ikke våt, sier Mosheim.
De nevner en rekke vakre steder i tillegg til padlepostene, som for eksempel ved Torghatten (Helløya, Husøya, Sandøya, Holmstranden), rundt Sauren, Torgnes og Anklakkan i Sømna.
– Det har vært flere turer i blikkstilla til padleposten ved Purkholmen og Værholmen i Torgnessundet.
– Vi er heldige som bor her vi bor. Et skikkelig variert område. En kort kjøretur unna er stille, mørke vatn i Velfjord. De gir en helt annen opplevelse, mer mystikk og annen følelse enn havet med fargespill i grønt, turkis og blått, og et lys som fascinerer, sier Filplingdal.
De besøker fine badeplasser, har mulighet for å sove i telt eller under åpen himmel.
– Med kajakken kan du besøke andre steder enn med båt, for vi trenger ikke mer enn 15 centimeter for å kunne krysse gjennom bukter og skjærgård. Da får du sett mer, legger Mosheim til.
De begge har fått med seg sine respektive herremenn med på tur.
– Jeg kjøpte kajakk til mannen min for noen år siden, og han var forsiktig med noen ganger. Plutselig nå har er han skikkelig gira, så det er gjerne han som spør om vi skal ut og oppleve, ler Fiplingdal.
Nylig har hun tatt grunnkurs innen elvekajakk, og gir ros til River North Rafting på Trofors, som kjører ulike opplæringssamlinger.
– Jeg trodde aldri jeg skulle våge å være med på elvepadling, for det er stor bevegelse i vannet, mye villere og tøffere enn havkajakk i stille vær, men det var utrolig artig. Jeg fikk flyttet noen grenser der, og det anbefales å prøve hav, innlandsvatn og elver i kajakk. Det er stor forskjell, men veldig fint, sier hun.
De to deler en rekke bilder fra tur og de beskriver de blikkstille turene som opplevelsesrike, der de små detaljene blir store.
– Alle lydene blir sterke. Man glir rolig gjennom vannet og det er helt stille. Plutselig flyr en fugl opp og man skvetter til. En sel dukker opp. Jeg har faktisk opplevd å komme helt inn på en oter som spiste fisk. Man glir så stille gjennom vannet, at den plutselig hadde tilskuer helt innpå. Oteren sluttet å spise. Kikket ei stund på meg og gled stille ned i vannet. En annen gang ser man ørn, kolonier av måseunger som ikke er redde for folk. Det er spesielt, sier Fiplingdal.
– Padling i kajakk gir fred og ro i kropp og sjel, tilføyer Mosheim.
– Ja, enkelte ganger slutter man nesten å tenke, bare er der. I nået!
Foto fra kajakkturer: Gunn-Rita Mosheim og Sissel Fiplingdal
Tekst og foto av Mosheim og Fiplingdal:
Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534