– Å, se! Der er torghandleren. Han har vært her siden jeg var liten jentunge og fikk gulrotgress til kaninene mine, sier ei dame på Torget i Sandnessjøen.
– Jo, her har jeg drevet handel i årrekke, bekrefter Jostein Skaga, med bedriften Skagagrønnsaker, fra gården Skaga på Dønna!
– Medfødt sku e sei. Jeg er født inn i dette, for Skaga gård var et kombinasjonsbruk med sau, ku, potet og grønnsaker. Far min hadde litt mer på bruket enn det som var vanlig. Han solgte faste vinterforsyninger, ut til øyene, til Lovund og Træna. Til Dønna og Herøy, jeg huske masse sjarker komme inn til land med folk som handlet, sier Skaga, og hjelper nok et par kunder. For de er det mange av på den tiden vi slår av en prat med torghandleren fra Dønna på Helgelandskysten.
En sekk med poteter og noen kålrot er lempet bak i en bil og Skaga vinker blidt til kjentfolk som roper fra andre siden av gata. Superlativer. Og neppe helt tilfeldig, for i fjor fikk han sølv for NM i potetdyrking.
– Potetkampen ja. Det var på jorda ved Dønnes gård. Den er unik, og der har de dyrket mat i mer enn 1000 år. Jorda gir avling som er helt i landstoppen. Jeg var med «berre for artig», men var jo litt ekstra skjerpa. Det fine er at jeg lærer noe hele tiden. Det er stadig noe som skjer, nå mye innen biologisk produksjon. Noe kan alltid gjøres litt bedre. Noe kan gjøres bedre enn i år, sier produsenten og grossisten.
Potetsortene Troll, Gulløye, Mandel, Pimpernel og Asterix er å finne på lasteplanet i varebilen Skaga kjører rundt i. Ved siden av ligger poser med gulrot og runde grønnsaker av typen kålrot.
– Jeg hadde veldig tidlig interesse for å dyrke. Jeg utdannet meg til gartner, og bodde borte noen år. I 1992 flyttet jeg tilbake, tok et valg på tidlig 2000 tall og bygget et lager. Det har jeg ikke angret på, selv om det er utfordrende produksjon, sier mannen som etter sigende startet sin karriere allerede som femåring.
– Jo, det er bare å si, drømmen har kommet i oppfyllelse! Jeg bodde en tid i Norges desidert største grønnsaksdyrkerområde; Lier. Men flyttet tilbake til Dønna. Jeg kan ikke si at jeg har angret en eneste dag på det.
For med leiejord på ulike steder på Dønna, dyrket Skaga i 300 tonn poteter og mellom 150-200 tonn grønnsaker i 2020 – et grovt anslag.
– Det er såpass mye at lageret er for lite, ler han.
Og for å visualisere hvor mye rundt 500 tonn potet og grønnsaker utgjør hvis du «legger alle rendene etter hverandre» Til sammen nær 30 mil:
– Ja, det gir litt perspektiv, for regner du poteten tilsvarer det avstanden fra Dønna til Saltfjellet. Tar du med grønnsakene, som står tettere, tilsvarer det nær avstanden til Bodø, forklarer han.
Da slites traktorsetet!
I år trodde mange at Jostein Skaga sto for aprilspøken i Nordland. Første april meldte media at han høstet gulrot for salg.
– Ja, det hadde jeg aldri gjort før, og det rare var; gulrøttene som hadde vært i jorda i mild vinter hadde utrolig kvalitet, mye bedre enn gulrota som lå på kjølelager!
Så gulrota, som ellers ville vært høstet før utgangen av oktober, ble oppslag i lokale aviser. Helgelands Blad skrev aprilspøk, og måtte skrive om på det. Det solgte jeg nok noe ekstra gulrot på, sier han med smil.
Skaga gjør altså ikke helt som alle andre gårdbrukere i nord.
– «E ska ikke sei at e e på rødlista», men… Denne her typen drift er sjelden vare i Nord-Norge, skal vi ha fagsamlinger må vi hente folk fra hele Nord-Norge. Og ikke mange driver med kun potet og grønt, og ikke annet i tillegg, sier Jostein Skaga og legger til.
– Skal man ha litt igjen for det, må man spesialisere seg, og det er fordel å kunne leie jord, for det er gunstig å bytte ofte. Å bytte ut potet og grønnsaker med gras gjør at en slipper unna mye sykdommer og skadedyr. Da kan man drive uten så mye sprøyting, forklarer han.
Hvert år har Skaga besøk av en landbruksskole.
– De har med seg elever som høster litt gulrot og har gårdsbutikk. Jeg ser en endring i interessen hos unge. Da jeg tok gartnerfaget var det ikke kjekt å «luke ugras», men nå ser flere at dette er en veldig interessant næring. Produksjonen er biologisk, krevende og man må være målbevisst, ha mye is i magen. Dette er ikke for hvem som helst, en bør være mer enn middels interessert, sier Skaga.
Han anbefaler den som kan tenke seg å drive med denne typen produksjon å starte i det små.
– Det er vanskelig å komme seg inn i markedet, for veldig mye varer kommer sørfra, de har sin vareflyt, men gir man seg ikke…
Nye kunder kommer bort. De skal ha «de der gode potetene» de kjøpte sist. Handelen er gjort, og mannen du også kan møte hver fredag på Dønna, setter seg ned på planet på lastebilen for et lite foto.
– Det er veldig spesielt, torglivet. Nå er det nedtrappet i forhold til før, for det er liten andel av produksjonen som selges på torget. Men det er artig og fint å ha direktekontakten med folk. Folk er jo så fornøyde. Nå er det ikke lov å ta folk i handa lengre, men før kom godt voksne og håndtakket oss, ønsket oss lykke til og velkommen tilbake, sier Skaga.
Vi forlater Skaga, men må først spørre hva han setter på bordet på julaften. Hvilken potetsort serveres?
– For det meste har det vært mandel. Da tar jeg den største, stormandelen, skreller den og så dampkoker den. Den er fantastisk. Til den er det som oftest ribbe!
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07534
Foto fra Dønna: lånt av Jostein Skaga
.