Det er en travel og fin sommer på bygdetunet på Vik i Sømna, med opprusting, kongelig besøk, hage som blir vakrere og vakrere og ikke minst hesjedager, bakedager, rømmegrøt og mange glade smil.
Vi tas imot av avdelingsleder Tove Rørmark i Helgeland museum avdeling Sømna, som viser vei inn i en hage som har fått mer enn nyttevekster de seneste årene. For her kunne brødentusiaster høre historie om gammelt mel som spelt og svarthavre, og de senere årene har blant annet jordskokk, seiersløk og bjørnerot vokst villig – med nikk fra de som vet hvor godt sånne saker smaker i suppa.
Ny hage
Men tilbake til blomstrende, duvende planter som er nyvinning på stedet.
– Det har seg sånn at hele denne gamleveien gjennom Vik var omgitt av fine hager på begynnelsen av 1900-tallet og i årrekke etter det. Her ved Mikkelborgshuset, der vi har museumsbutikken og kafeen, ble det anlagt en stor, fin hage i 1912, den ble tatt vare på av Signe Mikkelborg. De siste årene som hun stelte i hagen fikk hun hjelp fra ei nabojente. Signe flyttet inn på den nybygde aldersheimen i 1963 og etter den tid var det ingen som tok vare på hagen. Da historielaget fikk overta eiendommen i 1979 var det ingenting igjen av hagen, og det ble anlagt en parkeringsplass der hagen hadde vært. Da nabojenta som hjalp Signe i hagen fikk se parkeringsplassen, ble hun så frustrert at hun tegnet en skisse av hagen slik hun husket den, som ble levert til Sømna kommune, forklarer Rørmark.
Gammelt foto til inspirasjon
Museet ønsket å gjenskape hagen med de gamle staudene som ble brukt i gamle hager på den tiden, midler ble innvilget, parkeringsplass ble fjernet, stakittgjerder satt opp, sti laget og blomsterbed anlagt.
– Vi hadde et foto tatt i 1933 fremfor det gamle gjerdet, som inspirerte oss til å få opp gjerder slik det var før. Vi fikk laget tre større, runde blomsterbed, og der finner du gamle favoritter som liljer, akeleier, pion, løytnanshjerter med mer, sier hun og blir med bort til noe som raskt måtte bli forskjønnet før besøk av kongeparet.
Ville møte alle de som ønsket
På det første forslaget til program for kongeparets besøk i Sømna var det ikke meningen de skulle besøke bygdetunet den 7. juni – men siden hoffet ønsket at kongen og dronningen skulle kunne møte alle de som ville, ble dette stedet foreslått.
– I full fart ble platter snekret, bord kjøpt inn, presseområde sperret av – men så var det sånn at veggen mot vest var både sliten og fæl. I full fart ble det ny bordkledning og vindu skiftet og veggen malt. Det gikk unna her, sier Rørmark.
Hun står ved siden av et lite unnselig rognetre som nettopp er blitt plantet.
– Nå får vi tuntre i hagen. Det var i gamle dager veldig viktig og rogna gir vakre blomster om våren, og skjønne farger om høsten. Det er rett og slett regnet som et hellig tre som kunne verne folk og hus mot hekser, storm og lynnedslag , sier Rørmark.
Treet ble plantet av hun som hjalp Signe i hagen på 50 og 60 tallet, hun som tegnet skisse av hagen.
Populær bakst
Vi er på tur inn i baksterhuset, der en stor steinovn troner midt i rommet. Her har det vært holdt mange kurs opp gjennom årene, blant annet innen flatbrød- og lefsebaking. I sommer har det vært brukt til å lage pizza – der besøkende fikk lage sin egen – og her bakes det særdeles populære kanelboller.
– Jeg postet på facebook at folk gjerne måtte ta turen innom og kjøpe kaffe og kanelboller. De ble nesten for populære, for jeg gikk fullstendig tom. Det var godt at det lå noen ekstra i fryseren, sier hun og spør om vi har sett det som ligger innerst på tunet. Det har vi ikke.
Spesielt hus
Der finner vi et lite bygg vi får vite har vært rorbu med bruk og plass til fire mann (!). En kikk inn gir skikkelig forvirring, for sengene ser ut til å romme to små barn.
– Nei, sånn var det før. To voksne mann måtte få plass på den smale plassen der, og dette er det mest spesielle huset vi har, for det viser hvordan sesongfiskerne hadde det. Vi kan formelig kjenne lukta i veggene etter oppvarmingsmetoden som ble brukt: Da fiskerne kom inn, iskalde etter jobben, heiv de leverolje inn i ovnen for å få fyr. Det stinket – men de var vant med lukta. Så fikk de fyr, og en av karene beskrev det sånn: «Jeg lurer på om kongen i sitt slott noen gang har kjent en slik velvære som fiskeren opplevde der i bua etter en hustrig dag.
Hans Majestet Kongen takket ja
Før vi forlater bygdetunet, som har siste åpne dager i midten av august, forteller Tove Rørmark en liten hemmelighet fra kongebesøket, for Hans Majestet Kongen drikker ikke kaffe eller te på et slikt besøk.
– Men da han fikk høre at jeg hadde plukket mynte i hagen her for å lage egenprodusert te, takket han ja til en kopp med påfyll. Det var hyggelig det!
Tekst og foto fra fiskerhuset:
Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
Øvrige foto: Olav T. Søla