Den 26. årboka fra Velfjord er nå kommet fra trykkeriet. Med stor stå-på-vilje fra bokkomitéen og de mange forfatterne i Velfjord og andre steder i landet, er det mulig å opprettholde kontinuiteten i arbeidet med årboka.
Midtinorge.no har møtt to av ildsjelene bak boka; Thomas Eliassen som er leder i Velfjord Historielag og Johan Arnt Groven, som både skriver og har hatt ansvaret for det grafiske designet av boka i 11 år. Gjennom innkjøp av et designprogram kan han laste opp en ferdig fil av hele årboka til trykkeriet. Men hva er det som får dem til å holde på med dette arbeidet i år etter år?
– Jeg har egentlig ikke noe godt svar, det skulle du egentlig ha spurt leder i bokkomitéen Åsmund Granås og Kåre M. Lande om, de har vært med de fleste årene. For min egen del kan jeg si at det ofte er veldig spennende å skrive en artikkel. Jeg er ikke slektsforsker, men jeg liker å skrive om folk og jeg liker å snakke med folk. Det gir ofte et godt driv for å skrive for årboka. Det samme drivet gjelder også den grafiske produksjonen av årboka, og det er det Johan Arnt Groven som er primus motor for, sier Thomas Eliassen.
I fjorårets bok hadde Eliassen en spennende sak om Johan Flønes. En krigshelt får en si når det gjaldt illegalt arbeid i Trondheim under krigen.
– Ja hvis vi skal snakke om helterolle, så var han jo en fagforeningshelt, egentlig. Og organisasjonshelt. I tillegg var han kommunist og politisk aktiv, og det ble han straffet for av okkupasjonsmakta og henrettet på Kristiansten festning i Trondheim. Det var mange andre som også ble tatt av samme grunn. Han var en veldig interessant mann og historien om hans første del av livet fra barndom til han begynte i Trondheim var forholdsvis ukjent for folk flest. Så det var litt artig å skrive den historien, sier Eliassen.
– Hvor finner dere interessant stoff til bok etter bok?
– Noen ganger treffer du interessante folk. Hvis du spør om de kan skrive en artikkel til oss for årboka, så får du ofte det samme svaret: «Jeg er nå ingen skriver, men vi kan jo snakke om det.» Så det handler ofte om å få komme på besøk. Og så har vi jo dem som vi vet vet noe, men som sier at de husker ikke noe om den saken. Men hvis du gjør hjemmeleksa før du drar på besøk, og stiller gode spørsmål, så vet de masse, og du får spennende historier. Jeg tror du kan si det sånn at hvilket som helst menneske som du engasjerer deg i har en interessant historie. Det er opp til oss å få den fram. Og så ligger det jo noe i arkivene våre da, som er nedtegnet før, sier Eliassen.
Johan Arnt Groven forteller at de også har mer eller mindre føljetonger i årboka, noen som finner et tema som det kan skrives flere ganger om. Nå går det en serie om tro og overtro der forfatteren skriver om forskjellig folketro, med litt krydder.
– Så har vi en avtale med skolen at de leverer stoff til oss, og det siste året har elevene vært på sentrumsvandring i Hommelstø. Sjøl om det er en liten plass, er stedet egentlig spekket med historier. Thomas var guide for elevene sammen med en lærer som gikk løypa i gamle sentrum og så på hvor de første husene lå. Noen er borte og noen står igjen. Blant annet et stort sagbruk midt i sentrum av Hommelstø som brant under dramatiske omstendigheter i 1969. Åsmund Granås, leder i bokkomiteen, har skrevet en serie om distriktsleger og prester som har vært her, og det har jo vært mange forskjellige typer med sine forskjellige særegenheter. I tillegg har vi også to forhenværende styrere på museet som hvert annet år skriver om ting som finnes i samlingene på museet, sier Johan Arnt Groven.
I tillegg til de fem i bokkomitéen, bidrar både lokale artikkelforfattere og noen utafor bygda, som kan ha familie eller familierøtter til Velfjord. Da kommer det ofte inn mange fine artikler.
– Er det noen spesielle artikler i årets bok som dere vil trekke fram?
– En av de jeg tenker på umiddelbart er en artikkel om den siste skogsdrifta i Lomsdalen som både viser hvor strabasiøst det kunne være og hvor spennende det kunne være. Så har vi fått inn en artikkel om folk og ferdsel mellom Namdalen, Bindal og Velfjord, om gamle ferdselsveier mellom de forskjellige strøkene, sier Groven.
– Ja, det er en veldig fin artikkel skrevet av Kirsten Joveig Gartland. Hun er flink å skrive og har skrevet en bok om ferdselsveier i Bindal og Nord-Trøndelag og nå altså mellom Velfjord og Nord-Trøndelag. Det er viktig stoff å få fram, og det er mye mer å skrive om dette temaet. Det er viktig å forstå kommunikasjonsveiene som var før. Da var det ikke biler, men båt og fjellveier. Så dette er spennende stoff, altså, føyer Eliassen til.
– Og så har dere en sak om en skøyteløper som var født i Velfjord?
– Ja, saken handler om en gutt født i 1942. Han var den yngste i en søskenflokk på åtte i en familie som hadde ganske store utfordringer. For det første ble det mange unger, det var ei vanskelig tid, og det var lite utkomme og sosiale utfordringer på mange vis. Og det var dessverre ikke så mye positivt sagt om denne familien. Noen av ungene kom i fosterhjem, og det gikk bra med flere av dem, men det var kanskje ikke alle som hadde det like bra. Han som historien handler om kom i fosterhjem som den yngste av ungene, og han havnet etter hvert i Narvik. Der fant han sin plass i idrettsmiljøet. Han ble en habil juniorløper på skøyter. Han var aktiv og virkelig en av de gode juniorene i nordnorsk skøytesport. Han fikk vi et intervju med i fjor, som vi har fått med i denne boka. Jeg syns at det var spesielt artig fordi at han kom fra den familien som hadde hatt det vanskelig. Jeg tenkte at det kunne være en fin måte å få løftet fram noe positivt knyttet til den familien, sier Groven.
– Du må fortelle om hvordan han fikk overlevert boka?
– Ha ha, sier Johan Arnt Groven.
– Ja det var faktisk nå nettopp. Vi fikk boka levert fra trykkeriet på fredag, og på lørdag tok jeg turen oppover til Narvik. En vikarierende unnskyldning for å få seg en tur på motorsykkelen. Det var veldig fint vær i helga så jeg tok meg en tur nordover og overleverte boka. Turen tok to dager pluss noen timer, det ble kombinert fornøyelse og oppdrag.
Arbeidet med neste årbok starter tidlig på høsten en gang. Redaksjonskomitéen har ofte stoff liggende fra forrige år, men i år ble det meste gitt ut med unntak av de forskjellige ”føljetongene” og saker som er delt inn i flere bolker som er naturlig å ta inn litt av hvert år. I tillegg finnes det stoff fra avdøde bidragsytere som har skrevet mange ting som er tatt vare på og som de etterlatte passer på å porsjonere ut. For eksempel artikler fra Herlaug Vonheim, som var sentral i bygda som museumsbestyrer og deltaker i historielaget. Han skrev mye om utviklingen av sentrum, utviklingen i bygda og også historier om folk. Så han har vært en stor leverandør.
Årboka fra Velfjord har et opplag på 500 og det selges rundt 350 eksemplarer. Boka blir solgt på Nordli i Brønnøysund, bokhandelen i Mosjøen, Coopen og forskjellige messer, på Gimle, Velfjorddagene og julemessa. I tillegg kan den bestilles på nett.
Velfjord Historielag har en egen hjemmeside, som kan være verdt å merke seg. Der finner du en database med en søkemotor der du kan søke i årbøkene, både artikler, forfatterne og boknummer. Du får ikke hele artikkelen, men ingressen så du får vite hva artikkelen handler om.
Området boka henter innholdet fra er primært gamle Velfjord kommune, fra Gåsheia til Tosen pluss Hongset som Brønnøy kommune fikk fra Sømna og områder som tidligere tilhørte Bindal. Men så er det også tråder som går ut over grensene, og da følges disse mange ganger.
– Må innholdet være fra fortid, altså eldre tid, eller skriver dere også om det som skjer i våre dager?
– Vi har vært ganske trofast til stoff fra tidligere tider. Siden boka begynte å komme ut på 90-tallet, er jo mange av forfatterne som leverte stoff i de første årene, borte. Så vi er veldig glade for hva de har produsert før de gikk bort. Men så er det jo gradvis kommet til nye og noen er nå blant de eldste i bygda. Vi føler vel at der er et stort tilfang av stoff fra bak i tida. Men vi har jo også hatt innslag av ting som har skjedd det siste året.
Vi kan vel konkludere med at det overveiende er stoff av lokalhistorisk art, sier Johan Arnt Groven.
– Det er ikke billig å få produsert en slik bok. Får dere noe overskudd av salget?
– På grunn av at Johan Arnt gjør en så stor innsats som han gjør, så får vi et bra overskudd fra salg av boka. Trykkeprosessen har jo forandret seg fra tidligere tider. Tidligere kunne folk reise herfra til Mosjøen for eksempel for å diskutere med trykkeriet hvor du skulle sette inn et bilde. Det gjøres heldigvis ikke lenger. Trykkeprisene har generelt gått litt ned, sier Thomas Eliassen
– Nå er dere pensjonister og gjør dette på fritida. Hvor mange år vil dere holde på, og hva skjer etterpå når dere legger inn årene?
– Et godt spørsmål. Jeg kan ikke svare godt og sikkert på det. Vi håper jo at det er noen som kommer i stedet. Vi skal passe oss for å være så sjølgode og tru at vi ikke kan erstattes. Men det er klart at verden har forandret seg gjennom de årene vi har drevet. Det blir mindre tid for den enkelte å bruke på sånne ting. Den digitale verden krever oss mer, tar mer av tida vår og det blir mindre tid til denne typen aktivitet. Så det er viktig å berømme alle som står på for årboka, både lokale og eksterne forfatterne, og ikke minst de som sitter i årbokkomitéen, avslutter komitémedlem og leder i Velfjord historielag, Thomas Eliassen.
Tekst og foto: Dagfinn Torgersen – dagfinn@midtinorge.no