Ofte er et måltid en sum av sanseinntrykk. Besøker du kafeen på Kultursenteret Norveg på Rørvik kan du få kilt både hjernen og ganen.
Den danske kokken bekrefter at de har en daglig lunsjrett, som nok kan passe som lett middag, for vi kommer innom ikke så lenge før stengetid.
– Vi har en panert torsk med potetbåter og en salat med paprikadressing. Dere vil ha to? Fint, sier han og setter i gang med oppgaven.
Det er ikke dagligdags kost å spise i et bygg, som etter åpningen i 2005 ble nominert til en av Europas viktigste arkitekturpriser. For her har arkitekt Gudmundur Jonsson valgt en løsning som tydeligvis fungerer både for de mange som jobber her, besøker kystmuseet eller besøker utstillinger eller museumsbutikk.
– Stilige linjer under høyt tak, og fint å kunne se ut på båtene som tøffer forbi, sier jeg, som ikke engang prøver å late som om jeg kan arkitektur, men setter stor pris på å få sitte i det som for meg gir en miks av kystkatedral og historisk bølgebrus.
– Vær så god, sier kokken, og serverer en tallerken med mat som på alle måter appellerer. En solid bit panert fisk og godt med tilbehør.
– Dette var spesielt. Det er blåbær i salaten. Må smake med dressingen, sier medtester Randi Brundtland Hansen, som raskt nikker.
– Dette fungerte svært godt. God paprikadressing og overraskende salatgarnityr sammen med tradisjonell, riktig stekt torsk, sier hun.
Jeg smaker først torsken, som helt riktig er stekt til perfeksjon. Det panerte laget gir god tekstur og torsken inni er god og fersk. Dressingen, som har en rund smak, er nydelig, ikke bare til salaten, men også til å dyppe de stekte potetbåtene med flak av salt i.
– Smakte det bra, spør kokken, som tar en tur bort til bordet, og smiler når vi med munnen full av mat nikker og vifter en slags tommel opp mot ham.
– Men hva er det i denne salaten, spør jeg og ramser opp de kjente ingredisensene, salat, agurk, tomat, små gulrotbiter og de runde, stor blåbærene vi nå får kjøpt hele året på nærbutikken.
– Jeg aner ikke hva det er, sier medtester Randi, hvorpå en grønn halvmåne studeres. Etter litt smaking og tenking kommer vi frem til løsningen; grønn asparges kuttet i to og så i tynne skiver.
– Det fungerte også, mener jeg, og tar nok en bit av panert torsk.
– Ja, jeg trodde ikke det skulle gå an å bli overrasket av fisk, salat og poteter, men dette var spennende og ikke minst et skikkelig måltid, sier Brundtland Hansen.
Hun kommenterer atmosfæren på spisestedet, som naturlig nok er preget av det åpne rommet.
– Det er fin utsikt, og vi sitter ikke med hodet bøyd og spiser her, men det kjennes litt tomt ut med store åttemannsbord og mørke duker, sier hun.
Vi prøver å se for oss hvordan det er å spise her når det er fullt, og konsentrerer oss om spiseopplevelsen.
– Jeg tror jeg vil huske dette lenge. Det er sjelden å få så gode råvarer og så gode smaker til kafepris, sier jeg.
– Dette var riktig godt, sier min medtester og vi enes om at det beste med måltidet var de rene smakene og den lette, gode følelsen i kroppen når vi reiste oss fra stolene og tuslet ut til et praktfullt solnedgangsskue i himmelen mot sør.
Tekst og foto: Hege Sæthre Lind