Da forskerne satte Helgelandskysten under lupen, fant de at den økologiske tilstanden var ”god” eller ”veldig god” for nær 90 prosent av vannmassene. 

Kystmiljøet på Helgeland er verdifullt på mange måter. Det danner grunnlaget for økonomisk inntekt fra høsting av råvarer, og den relativt uberørte naturen er selve varemerket for reiselivet.
Tilstanden til det biologiske mangfoldet er til og med økende, men også på Helgeland fins det menneskelige trusler for økosystemet, sier marinbiolog Kasper Hancke ved Norsk institutt for vannforsking (NIVA).

En kyst som skiller seg ut; Han har hatt ansvaret for vurderingen av kystmiljøet på Helgeland i et større forskningsprosjekt fra 2018 der en rekke kystøkosystem over hele Norden er vurdert. De positive resultatene for Helgelandskysten kommer etter å ha saumfart en rekke vitenskapelige artikler om kystmiljøet vårt. Forskerne valgte denne delen av kysten fordi den skiller seg ut.
– Vi valgte Helgeland, fordi området skiller seg ut ved å være uberørt, og fordi det har en flere tusen år gammal kultur, sier Hancke.

Avrenning av næringssalter; Etter å ha studert nær 60 vitenskapelige publikasjoner om kystmiljøet på Helgeland, kunne Hancke og kollegene hans slå fast at forventningen om et uberørt kystmiljø stemte ganske godt. 88 prosent av vannmassene på Helgeland har “god” eller “veldig god” samlet økologisk tilstand, og det er bare innerst i fjordene at en finner tegn på algevekst som følge av avrenning av næringssalter. Tilstanden for det biologiske mangfoldet i Midt-Norge har dessuten blitt stabilt bedre de siste 25 årene, melder NIVA.  

Tareskog viktig for klimaet; Forskerne har tidligere meldt at tareskogene, som lenge var borte fra våre kystområder, nå er på veg tilbake. Nå setter de dette i sammenheng med klimaendringer.
– Årsakene til dette er sammensatte, men har trolig å gjøre med at havet har blitt for varmt for kråkebollene, slik at de flytter lenger nordover, sier Hancke.
Tilveksten av tareskog kan ha en positiv effekt på klimaet, ved at den “lagrer” karbon når den havner nede på havbunnen.
Tare er trolig svært viktig for karbonfangst og –lagring, og spesielt nå som tareskogene kommer tilbake til kysten.
– Dette er et felt som en må forske mer på, men ting tyder på at potensialet for CO2-fangst i verdens tareskoger er like stor som i regnskogene, kanskje til og med større. En tror nemlig at store mengder tare havner på havbunnen og blir liggende der praktisk talt permanent. Dette er altså tare som blir røsket løs fra kysten av storm og uvær, sier forskeren.

Nedgang for sild, torsk og sjøfugl; Men selv om forskerne slår fast at Helgelandskysten byr på rene og uberørte vannmasser, er det likevel negative trender å finne i økosystemet langs kysten.
«Sild, torsk og de fleste av sjøfuglene, særlig ærfugl, krykkje og sildemåke viser nedgang. Kysttorsken er nå nær en kritisk grense», varsler NINA.
Men i motsetning til andre steder i Europa, er det naturlige faktorer og ikke menneskelig aktivitet som påvirker økosystemet mest her på Helgeland.
“Med andre ord spiller slike ting som vær, solinnstråling og rovdyr-byttedyr-interaksjoner mer inn på kystmiljøet enn det menneskelig aktivitet gjør”, skriver forskerne i sin presentasjon av rapporten.

Kystmiljøet – en tjenesteyter; Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes menneskelig påvirkning av kystmiljøet også her. Hancke viser til politikernes utfordringer om å balansere politiske mål om kystutvikling, industriell utvikling, jordbruk, akvakultur og turisme opp mot trangen til å bevare kystmiljøet.
– I den debatten kan tilnærmingen til naturen som en tjenesteytende aktør være nøkkelen til å forstå de samfunnsmessige verdiene av et intakt kystmiljø, og dermed til å sikre en kunnskapsbasert og bærekraftig utvikling av kystøkosystemene, sier Hancke.
 

Tekst: Lillemor Hestvik – Foto: Hege Sæthre Lind