Kursdeltakerne følger nøye med når Margrethe Moe gir innledende instruksjoner. For presisjon og hygiene er viktig når man yster ost av kumelk
Og hvorfor det også står chili, oliven, løk og soltørket tomat på benken? Her lages det salatost!

Vi er på Moe gård i Brønnøy, der det for tredje gang i år står seks kursdeltakere klare for å lære noe du slett ikke trenger masse dyrt utstyr for å lage.
– Strengt tatt trenger du bare syrekultur, osteløype og et digitalt termometer i tillegg til ting du allerede har i kjøkkenskapene, sier Moe.

Hun står hjemme på sitt eget kjøkken, hvor hun har fått tillatelse av Mattilsynet til å holde ystekurs. Hun er omringet av kursdeltakere som kanskje ser for seg å lage ost som tilleggsnæring på gård og deltakere som har tatt turen fra andre kommuner for å være med.
På kurset får de lære veldig enkel teori, de får selv prøve å lage salatost ved å følge oppskrift og de får med seg hjem salatost på glass.
– Hvordan jeg kom på å kjøre kurs innen dette? Jeg har gård og ønsker å finne flere inntektskilder i tillegg til driften. Jeg har til nå jobbet på Tine Meierier i Sømna, der det er stor osteproduksjon og jeg har for mange år siden vært på ystekurs selv sammen med min mor, men det var omfattende og vel avansert, så det tok litt motet ifra oss. Nå ønsker vi å lære bort hvordan man enkelt kan yste hjemme, uten at vi har et avansert kurs med mye vanskelig teori, sier Moe.

Hennes mamma har ystet på hobbybasis i mange år.
– Og da kom jeg på ideen om å kurse innen salatost, for det er noe du kan lage for eget bruk, eller noe du kan gi bort i gave, forklarer Moe.
Hun arrangerer årlig julemarked på gården og begynner etter hvert å få god erfaring i hva folk liker å kjøpe av gårdsprodukter for bruk og gaver.
– Kursdeltakerne får lære grunnprinsippene og det å lage salatost er artig, for der kan man selv velge type krydderier. Denne typen ost er en ferskost, så den kan spises med en gang den er ferdig, men her må man bruke Ingrid Espelid Hovigs «juksa litt», for det tar rundt et døgn å få ferdig salatosten.

I tillegg lærer deltakerne hva restproduktet etter ystingen, nemlig mysen, kan brukes til.
– Den er fin å ha i bakst, men her skal vi gjøre noe helt annet, sier hun og henter frem en blender, myse, yoghurt, frosne bær og banan.
– Den er blant annet utmerket i smoothie, sier hun til deltakerne, og får smil tilbake.

Margrethe Moe var spent på om det ville bli interesse for kursene, og hun ble gledelig overrasket.
– Kursene ble med en gang fullbooket, og til nå har 18 stykker vært her på kurs. Det er tydelig at flere og flere ønsker å lære å lage mat fra bunnen av, og mange vil bort fra den negative delen av forbrukersamfunnet, der maten er langreist og innholdet har mange tilsetninger, sier hun.

Kursdeltakerne har fulgt engasjert med på instruksjonene og sier seg fornøyde etter samlingen. Det diskuteres at flere har lyst til å melde seg på denne typen matnyttig treff.
– Det virker som om kursdeltakerne prøver ut det de har lært også! Jeg har blant annet fått tilbakemelding fra ei som deltok på kurs; at familien neste dag hadde spist opp all salatosten i glasset. Da heiv hun seg rundt og laget mer!

Tekst: Hege Sæthre Lind
Foto: May-Wenche Solvold

Slik ser den ferdige salatosten ut.