De er mange som skaper stemning for oss før jul. Butikkansatte er kreative i juleutstillingene, den kommunalt ansatte har klatret opp og hengt opp julelys, og på Hildurs Urterarium i Brønnøy står kokkelærlingene Jay Jørgensen og Isabell Moe i matproduksjonen, som smaker av fugl.

Og da må begrepet forstås utvidet, for her er det slettes ikke fugl som lages til førjulsgilder eller adventskafeer, men godsaker i ulike varianter.
– Hva jeg holder på med? Konfekt! Nå skal denne litt kjedelige sjokoladen få festkåpe på. Se her. Glitter, sier Isabell Moe, og rister en pose med svulmende konfektbiter.
– Se der ja, nå er de fine, sier hun og holder opp en lett lilla fristelse.

Jay Jørgensen har vært lærling i kokkefaget siden september og har vært i Norge, og da bestemt Brønnøysund i fem år.
– Jeg er fra Thailand, og er vant til å følge med på min mamma lage mat. Hun har sitt eget lite utsalg med den maten jeg er vant til i byen, men norsk julemat? Nei, det kjenner jeg ikke til. Det er første gang jeg er med på å lage noe sånt. Hva jeg liker? Lammeskank, sier han.
– Jay liker i alle fall ikke fisk. Torsken smaker han på, og det er det. Men lutefisk? Det mauler han, sier Moe smilende, og går i gang med nye arbeidsoppgaver.

Begge vi finner på kjøkkenet denne ettermiddagen i november er 19 år gamle, og trives tydelig med å jobbe i lag, for kommentarene sitter løst og de er gjerne med på fotoablegøyer.
– Hva jeg liker best med å være lærling her? Jeg får prøve å lage all slags mulig mat. Alt er gøy, sier Jørgensen.
– Hah, hva med dessert da, sier Moe, og får stort glis tilbake.
– Jo, desserter er vanskelige å lage. Der må jeg nok øve, sier han, og legger til at lammeskank ikke bare smaker godt, det er gøy å forberede den også.
– Jeg liker å partere, å lære alt, gjentar han, og kutter løs på en haug med gulrøtter.
– Det er så få ungdommer hjemme i Brønnøysund, at det er på jobb vi har det artigst. Det eneste er at vi har harde diskusjoner om julemusikken på kjøkkenet. Jeg vil høre, men Jay nekter, ler Moe.

De forklarer at de produserer mat til julebordsesongen, som er i gang, men de vet at det ennå er mulighet å få plass. De lager lammerulle som skal serveres på den tradisjonelle adventskafeen, og som av mange kjøpes i den lille butikken du finner i det 200 år gamle hovedhuset på gården.
– Vi tyvstarter litt i år, og er i gang med adventskafe den siste helga i november. Det betyr at vi har høyt tempo her, og artig er det, sier driver Aina Solbakken.
Hun viser tydelig hvor glad hun er for å ha lærlinger med seg på laget.
– De er del av familien, og Jay, sist ankomne er utrolig kjapp å lære. Ellers gjør han som oss alle andre på gulvet. Vi deler på drittjobbene og står i lag om å gjøre det som er artigst, sier hun.

Tekst og foto: Hege Sæthre Lind

Stemningstid i novembermørket.