Lillemor Hestvik fra Vega er en av midtinorge.no sine bidragsytere redaksjonelt. Hun bor for tiden i Italia. Hun deler her i en kommentar hvordan livet er i landet under epidemien som har rammet hardt.
– Epidemien kom hjem til oss, sier Hestvik, som selv ble stoppet av politiet.

Det kan være hardt å innrømme at man har tatt feil om hva som er det beste i en krevende og uventet situasjon.
– Men jeg gjør det gladelig. For oss i Italia har lock-down og karantene vært det eneste riktige, sier hun.
Les om hennes hverdag akkurat nå:

Her i det ytterste sørøstlige hjørnet av Italia hvor vi bor, i Salento, er vi på mange måter i samme situasjon som i Norge, eller på Helgeland. Regionen Puglia, med fire millioner innbyggere, har hatt en jevn vekst i antall smittede, men ikke som en epidemi ute av kontroll. Vår kommune har fortsatt ikke innmeldt noen smittede, mens det i nabobyen skal være tre innbyggere som har testet positivt for coronavirus. Lokalavisen melder at blant de smittede i regionen er det mange foreldre av studenter som kom hjem da universitetene i Lombardia stengte i begynnelsen av mars.

Spøkelsesby       Men i motsetning til hva man har gjort hjemme i Norge og på Helgeland, har vi her i Salento vært i en slags kollektiv superkarantene i to uker nå. Befolkningen her reagerte øyeblikkelig da de første tiltakene ble satt inn. Fra den ene dagen til den andre forvandlet byen vår seg til en spøkelsesby, med tomme gater og forlatte piazzaer. Kun supermarkeder, apoteker og aviskiosker er åpne. Kun en person fra hver familie kan gå ut for å handle på butikken. All ferdsel utenfor huset som ikke er absolutt nødvendig av jobb- eller helsegrunner, er forbudt og straffes med bøter på inntil 30.000 kroner. Er du smittet og bryter karantenen, risikerer du fengselsstraff. Nå i helgen ble også alle bedrifter og virksomheter som ikke er helt sentrale for å holde landet i gang, påbudt å lukke. Nå er det ikke mer å stenge ned i dette landet.

Slapp unna med et smil     Jeg ble selv stoppet av politiet her om dagen. Det er fortsatt lov å gå ut av huset for å ta seg en joggetur, men kvelden før hadde regjeringen nok en gang skjerpet inn bestemmelsene ettersom dødstallene i nord fortsatte å stige. Den daglige trimturen er nå det eneste lille strået vi har av bevegelsesfrihet, og jeg valgte en rute i nabolaget, gjennom gamlebyen, og ned langs havna hvor jeg altså ble passet opp av politibilen med tre uniformerte ”carabinieri”. En av dem visste tydeligvis hvem jeg var og hvor jeg bodde.
– Lilli, du kan ikke bevege deg så langt bort fra hjemmet ditt, sa han med en nesten beklagende tone, og forklarte at jeg måtte holde meg innenfor en radius av 200 meter fra blokka vi bor i.
– Slik er det, nye bestemmelser fra regjeringen kom i går kveld, forklarte han.
Til nå har italiensk politi delt ut nesten 100.000 bøter for overtredelser på forbudet mot å forflytte seg utendørs. Jeg slapp unna med et smil og med tillatelse til å trimme i bakkene like bortenfor kvartalet vårt. Jeg møter uansett ikke et menneske, annet enn en og annen som lufter hunden sin eller en enslig jogger. Folk her holder seg hjemme.

Skrekknyheter     Dagens «høydepunkt» er de daglige oppdateringene fra helseministeriet med antall smittede og døde, fordelt på de 19 regionene, som kommer litt etter klokken 18 om kvelden. Deretter er det å følge den norske nyhetsdekningen. Det blir sagt mye rart om krisen i Italia på norske nettaviser og på TV. NRKs nyhetsopplesere konstaterer at det italienske helsevesenet er i ferd med å bryte sammen. Påstanden om at syke over 60 blir prioritert ned og overlatt til å dø på sykehusene har fått bre seg som en sannhet, til tross for at det er blitt avvist av italienske myndigheter gjentatte ganger.
– Det er helt feil. Vi behandler alle og lar aldri noen bli liggende igjen, uttalte Lombardias guvernør Attillo Fontana senest mandag til den landsdekkende avisen Corriere della Sera.
Det er heller ingen tegn til at helsevesenet er i ferd med å bryte sammen, til tross for krisen i de nordlige regionene med mangel på både helsepersonell og utstyr. I vår provinshovedstad Lecce står et helt nytt sykehus klart, dedikert til kommende corona-pasienter. Og sykehusene i nord fortsetter å ta i mot og behandle pasienter.

Private donasjoner   Men det er ingen tvil om at epidemien kom overraskende på det italienske helsevesenet, som også her har opplevd nedskjæringer over flere år. Skrikende mangel på beskyttelsesutstyr som ansiktsmasker kan ha bidratt til at viruset har fått spre seg også på sykehusene. Da vi oppsøkte det lokale apoteket her i byen vår for et par dager siden, kunne ekspeditøren fortelle at ansiktsmasker var umulig å oppdrive, også for de ansatte på apoteket.
Likevel, enda så ille det kan høres ut, så skal vi kanskje være glade for at den europeiske grenen av pandemien startet nettopp i nord-Italia, i et land hvor ideen om å ofre livet til eldre og syke for å ikke skade landets økonomi er utenkelig, og i et land der helsetjenester er gratis og tilgjengelig for alle. I Lombardia med millionbyen Milano har man sykehus i verdensklasse. Store selskaper som Armani og Fiat har i løpet av få dager donert flere hundre millioner kroner til sykehusene i regionen for å kunne øke antall sengeplasser og få på plass nødvendig utstyr. Ville man klart å takle et slikt forløp om epidemien hadde brutt ut først i byer som Bodø eller Levanger?

Et lite håp       » – Vi hadde glemt at det finnes virusepidemier. Vi hadde glemt svartedauen. Vi trodde at da vi hadde oppdaget antibiotika, kunne vi kurere alt. Men mot dette viruset har vi ingen våpen.» Disse ordene tilhører Antonio Pesenti, sjef for intensivavdelingen ved Policlinico di Milano, i et TV-intervju mandag denne uka. Etter lørdagens sjokktall med nær 800 døde i løpet av bare ett døgn, har vi nå begynt å nære et ørlite håp om at toppen på virusepidemien kanskje skal være nådd. Mandag kveld 23. mars er tallene 64.000 smittede. Over 20.000 er lagt inn på sykehus, over 3000 får intensivbehandling. Til nå er 6077 er døde. Blant helsepersonell finner man rundt 5000 smittede, til nå er 22 leger døde. Men i to dager har vi nå sett en liten nedgang i antall nye tilfeller. Det gir håp, selv om det er for tidlig å si noe sikkert.

Ingen alternativer til lock-down     Selv har jeg vært blant dem som har ment at mediene har overdrevet dekningen av virusutbruddet. Det var før epidemien kom hjem til oss. Nå, to uker etter at statsminister Giuseppe Conte varslet full stans over hele landet, stengte barer og restauranter og forbød folk å gå ut av huset, er vi glade for at de strenge tiltakene ble satt inn før epidemien fikk fotfeste i vår del av landet.

Holder oss fortsatt hjemme   Vi vet ikke hvor lenge denne unntakstilstanden vil vare eller når vi kan begynne å leve som normalt igjen. Vi bor i en del av Italia der turismen står for store deler av næringslivet, men vi vet ikke om det vil kunne komme en eneste turist hit denne sommeren. Oppslutningen om slagordet «io resto a casa» – «Jeg holder meg hjemme» – er likevel total. Her i Italia har vi forstått at dette er den eneste måten å unngå katastrofe. Nå spørs det bare om andre land er villige til å ta i bruk den samme lærdommen. Mye tyder på at viruset fikk spre seg i befolkningen gjennom mange uker før de første tilfellene ble oppdaget og tiltak satt i verk. Viruset fikk et realt forsprang, men ikke her i Salento.
Flaks for oss.

Foto: Lillemor Hestvik

Følger reglene for landet sitt: Naboene våre har hengt opp italienske flagg på balkongene. I vår by er det full oppslutning om de strenge smittetiltakene, selv om det ikke er registrert noen smittede per dags dato.