– De stråler når de henter bunaden!

0
852
Rita Rasmussen (t.v) og Vanja Karlsen slår av en prat om bunader, før Karlsen får tak i det hun trenger til endring.

Generasjonsfestklær, flidpryd, tradisjonshåndverk, festplagg, kulturarv, kampdrakt. Bunaden kan beskrives på så mange vis, men det som er sikkert er at mange nå venter spente på å få ferdig et praktverk laget for hånd.
– Våren er tiden vi har mest bestillinger, så her gjøres ferdigstillinger på rekke og rad!

Det opplyser Kari Wie som er en av fire medarbeidere som syr bunader på Norsk Flid Husfliden Mosjøen. (Til venstre på foto under, sammen med Rita Rasmussen)
Hun har vist vei til arbeidsrommet som har en nyvinning midt blant praktiske arbeidsbord med plass til alt fra klipping av stoff til symaskiner.
– Det der er et helt nytt strykebord av bedriftstypen. Her strykes det hver dag, så da er det praktisk å ha en som er beregnet på storbruk, sier Wie, som har jobbet i bedriften i 25 år og som har tatt utdanning innen kjole og drakt og kan se svennebrevet sitt på veggen.

Litt om hva en bunad er, for den kan ha alt fra eplemønstrede bånd til store, tunge hodekroner i sølv og gull, men generell fellesnevner er ull og lin fra Norge i riktig kvalitet som ikke nupper, samt solid tråd, som gjør at bunaden varer lenge. Gjerne i 100 år. Butikken vi besøker i Mosjøen lager Nordlandsbunaden i damemodell og formidler kontakt for de herrene som kommer innom og ber om å få sydd en drakt til stasbruk.
– Bunaden er laget for å enkelt kunne legge ut, inn eller opp. Vi har et lager med bunader i grunnstørrelse, så tilpasser vi disse, sier Wie om snart ferdige festklær som er brodert lokalt.
– Vi har syersker «på bygda». Svært erfarne personer som leverer til oss år etter år De er vi glade for, sier hun.

Så litt mer om Nordlandsbunaden for kvinner; med tanke på den er det ekstra stas å være i akkurat denne byen. For ifølge Bundasnemnda (1992) ble den aller første Nordlandsbunaden laget med broderier funnet på gården Røyten i Vefsn, fire kilometer nord for Mosjøen. Et ungdomslag på Helgeland komponerte på 1920-tallet bunaden, som ble ferdigstilt av tre lokale kvinner. Denne aller første ble vist frem i Leirfjord i juli 1928, hvorpå den ble utstilt i et stort butikkvindu i Sjøgata; Den flotte gata med gamle bygg ved Vefsna.
– Vi har i årrekke produsert bunader til de som ønsker, og det er som oftest konfirmanter som er kundene, og får et plagg de har klart til festbruk resten av livet, sier Wie.

Vi får se hvordan kollega Rita Rasmussen tegner på stoffet, både til skjorte og stakk. Det er omstendelig arbeid.
– Hvor lenge jeg har gjort dette? Minst i 20 år. Jeg startet i butikken, men havnet etter hvert her på bakrommet, ler hun og bekrefter at de som kommer innom og ser prosessen blir veldig overrasket.
– Ikke bare over hvor omfattende arbeidet med å lage bunad er, men også hvor mange oppgaver vi utfører her, sier hun.

Normalt sett er det også en lærling på plass på bakrommet, men i disse dager er hverdagen litt annerledes. For om det i skrivende stund er klart at påsken blir hjemme eller på jobb for alle av oss, er det fortsatt usikkert om det blir feiring av 17. mai slik vi kjenner det, eller markering av konfirmasjoner. Uansett planlegges allikevel bunadene klare til bruk.
– Hva som er mest stas med å jobbe med bunader? Det må være når konfirmantene kommer for å hente den ferdige utgaven. Når de stråler når de kommer inn døra, får den på seg og sier seg storfornøyde. Det er det beste, sier Kari Wie.

Hun setter seg klar for å gjøre ferdig en bunad.
– Nå skal halsringingen sys. Vi har alt vi trenger her til produksjonen her i butikken; alt fra brodergarn til vevgarn. Mange syr bunaden selv og kommer hit og får råd, sier Wie, som knapt har rukket å vise oss ut i butikken før Vanja Karlsen fra Brønnøysund står ved disken. (På hovedfoto sammen med Rasmussen)
– Jeg er på jakt etter sidestykker til bunad. Den grønne typen, sier hun til Rasmussen og forklarer til oss at dette er vanskelig å få tak i hjemme, men at hun gjerne tar turen til nabobyen for å finne det hun trenger.
– Det er kjekt å få kunder hit fra Brønnøysund, sier Rasmussen.
Hun henter stoffet kunden trenger og ser henne vel ut dørene av butikken i et skikkelig villvær med blåst og nedbør i nesten-snøform. Et tradisjonsvær i mars, for oss som bor i midt i landet. ( Foto under fra butikken i Mosjøen)

I 2009 ble Nordlandsbunaden kåret til Norges flotteste i en spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Flid Husfliden, i 2015 spurte VG hvilken bunad som var vakrest av de 450 i landet. 73 000 deltok, og nær fjerdeparten var klare i sin dom: Det er Nordlandsbunaden.
Så da har de som handler sitt lokale festplagg – om det er hos en bunadsmester i Sømna eller fra flere mestere på en butikk i Mosjøen –  grunn til å stråle litt ekstra!

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre

Kari WIe har sydd bunader i rundt 25 år, og jobber nå for fullt i produksjonen av nye stasplagg.