Med en rolig skjeggagam i bakgrunnen og til lyden av en ivrig rosellapapegøye løfter Raymond A. Hagen den lille skogskilpadden.
– Hjemmekontoret mitt hadde en bærbar, en stol og bord som hos andre. Så skjedde det noe!

Raymond A. Hagen med katten Panthera, som trengte et nytt hjem under pandemitiden. – Dette er en utrolig hyggelig katt, sier matfar.

For å være helt presis, i den lille leiligheten i Brønnøysund finner vi en fullvoksen skjeggagam kalt Drogon, katten Panthera, rundt 130 akvariefisk, New Zealandske papegøyer av arten rosella, en liten flokk undulater, to skogskilpadder og fòrdyr av typen sirisser, melorm og argentinske kakerlakker av typen dubia.
– Jeg har sjelden en tendens til å gjøre noe halvveis, sier mannen som har vært i 57 land og i alle kontinent. Da ble det kanskje ikke så rart at han hentet inn verden, når verden ikke kan nås.
– Dette er en blanding av at vi ble rammet av pandemi og måtte ha hjemmekontor, en genuin interesse av dyr og et ønske om redde noen av dyrene som av ulike grunner ikke kan tas vare på lengre, sier han.

Skogskilpadder er glade i salat og jordbær, for å nevne noe.

Den lille skogskilpadden, var det Khelone eller Tortuga?, settes forsiktig inn i terrariet igjen. Tydelig trøtt labber den forbi salaten i matfatet og finner seg en plass i bakgrunnen av det riktig tempererte hjemmet og faller til ro.
– Et terrarium eller vivarium er laget for virvelløse dyr, reptiler, kort sagt dyr som gjerne trenger to ulike temperatursoner. Øgla, eller skjeggagamen som den helt riktig heter, har et område på rundt 25 grader og en annen sone på nærmere 40 grader, forklarer han og åpner glassveggen til Drogon, som for ikke lenge siden hadde et måltid enkelte av oss gjerne slipper å ta del i. Verden er kvitt en dubiakakerlakk, men det blir raskt flere…

Skjeggagamen er en vennlig skapning, som trives i god varme.

– Drogon er kjapp. Hun kan finne på å hoppe ut, så jeg må passe nøye på når vivariet er åpent, forklarer han. Skjeggagamen lever fritt i Australia, men akkurat denne fine, skjellprydede øglen har levd sine fem første år i en naboby.
– De fleste av dyrene har jeg adoptert, rett og slett funnet på Finn, postet av mennesker som av ulike grunner må gi bort dyrene sine, forklarer han.

Rosellapapegøyene koser seg i buret.

Da Hagen tidligere under pandemien bestemte seg for å gjøre leiligheten enda mer jobbevennlig, bestemte han seg for å dekorere målrettet.
– Jeg trengte tre soner i stua mi. Et sted å jobbe, et sted å slappe av, og så er jeg veldig interessert i foto, og leverer blant annet bilder til midtinorge.no, så jeg ønsket et avgrenset sted for kameraer og arbeidssted for å jobbe med bilder, sier han.
Noe han helt tydelig har fått til. For å begynne med fotointeressen, blir den gitt næring i en sone ved undulatene. Ulike kameraer og utstyr har dedikert plass i et skap og de små plystrende, fjærvennene følger interessert med når noen setter seg ned ved pcen som er plassert ved buret.
– Her jobber jeg fint, og har festlig selskap, sier han.

En liten leilighet delt inn i soner: Her ved undulatburet passer det fint å jobbe med foto.

Det har vært mye moro med å skape om leiligheten til en jungel, dog av den evigvarende typen.
– Det grønne gir litt assosiasjoner til dyrenes egentlige hjem, men de er rett og slett kunstige trær og planter, med unntak av akvariet, der jeg brukte mye tid på å få en god undersjøisk oase før fiskene fikk plass oppi. Mang en pakke er kommet med jungellignende planter, og det ble mye latter da en venninne og jeg troppet opp på post i butikk like her borte, for å hente hjem en pakke. Den kunstige palmen var på 2,5 meter, og gikk halvveis inn i den lille bilen hun hadde med. Til alt hell var hennes bedre halvdel like i nærheten med en varebil, og fikk fraktet hjem sakene. Mye latter var det også da en postmann kom med en relativt liten pakke sand til skjeggagamen. Den var på 25 kilo! Postmannen lurte på om jeg hadde kjøpt betong.

Digital verden: Raymond A. Hagen med noen av skjermene på hjemmekontoret.

Han setter seg ned i jungelen av skjermer i jobbesonen for å kjapt svare på en e-post. Dagjobben er innen sikkerhet i Digitaliseringsdirektoratet, han driver nå med forskning og emnet er digital sikkerhet.
– Det har gitt behov for datamaskiner med ulike oppgaver. Jeg har nå ti skjermer fordelt på fire maskiner, og det kjekke var at det var mulig å koble alle opp mot ei mus og et tastatur, som styrer det hele, sier han fornøyd, og plukker opp katten Panthera. Hun er adoptert fra en lokal omplasseringbedrift og er ifølge matfar husets dronning –  i mangel på en av samme rang, på to bein.
– Mange enslige velger å få hund, det vurderte jeg lenge, men så fikk jeg høre om denne katten som trengte et sted å bo. Så var det gjort.  Hun er verdens mest hyggelige katt. Den eneste ulempen er at hun hopper rett ned på meg fra vivariene når jeg tar en dupp på sofaen, og at hun kvesser klørne sine på to ting, klatrestativet sitt og meg. Det er ganske morsomt da…

Grønn oase under vann. Her trives akvariefiskene.

Det er ikke for alle å ha såpass mange dyr av ulik art. I hyllene er det dyrefòr av titalls typer. Bare til fiskene er det en armada av bokser, med innhold som skal gi riktig næring til de fargerike små skapningene.
– Jeg tenkte som ung å bli veterinær, kom så langt som praksis innen fiskeoppdrett, men valgte en annen vei. Jeg har i årrekke hatt akvarium og er opptatt av at alle dyr skal tas godt vare på. Eksotiske dyr krever ekstra tilpasning, og man lærer utrolig mye på å ha ulike arter. Det er en stor kostnad å ha slike dyr, men det er stor mental helse, som gir en rikdom. I disse koronatidene med hjemmekontor gjør dyrene at jeg må ha store og gode rutiner. Lys og temperatur må styres. Skilpaddene skal ha sin daglige dusj, forklarer han og går bort til vivariet. Her kan det trykkes på en knapp, så sprutes det vann i en dusjeeffekt. Her finnes også noe helt nyinnkjøpt, som skal gi optimal trivsel for en skilpadde.
– Dette apparatet her gir tåke, altså en fuktighet som skilpaddene koser seg i. Fint å ha på plass det også, sier han.

De er ikke store, skilpaddene. Men de blir større, og de blir riktig gamle.

Det kan synes som den lille leiligheten ikke har plass til flere krabater, men Raymond Andre Hagen har tydeligvis hjerterom for noen flere.
– Jeg ser ikke bort ifra at det kan komme noen dyr til. Det gir meg god samvittighet at jeg har berget noen dyreliv. Og så er det så utrolig fascinerende å studere de ulike dyrene og fuglene, sier han og henter frem en pose med «godteri» til rosellapapegøyene. Fargesterke biter fòr til like fargeglade fugler.
En sterk og klar lyd kommer fra den største rosellaen.
– Det er hannen. Det sitter et ektepar her inne, og de er veldig søte med hverandre. Steller og stuller. Helt vilt koselig, sier han.

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534