Skjønner du ikke betydningen av dialektord som ”eløy”, ”obeinin”, ”skjettå” eller ”omotele”? Du er ikke alene. Gamle dialektord og -uttrykk er nå i ferd med å dø ut med de eldste generasjonene. Men det er heldigvis noen som ikke gir opp.
En som er skikkelig forkjemper for at vår dialekt skal bevares og som mener vi må ta i bruk gamle dialektord igjen, er John Alfred Johansen. Han har siden han var ungdom samlet ord og uttrykk. Han mener vi må bli flinkere å bruke dem så de ikke dør ut. Det er viktig fordi dialekten forteller litt om hvem vi er.
– Men er det ikke bedre å bruke en normalisert dialekt slik at vi lettere forstår hverandre?
– Jo, alt til sin tid. Jeg har bodd og jobbet på Østlandet i mange år, og da var jeg nødt til å legge om. Jeg kunne ikke si til kompisene mine at de skulle slenge hit kopptvogå. Da hadde de ikke skjønt noen ting. Men etter hvert som de ble kjent med meg, dreiet jeg om litt etter litt, helt bevisst, slik at jeg pratet breiere og breiere. Og det var det ingen som reagerte på, sier John Alfred.
Han mener årsakene til at dialekten vår er på vikende front er følgende:
– Jeg tror det er påvirkningen fra alt vi blir bombardert med utenfra, fra TV, aviser og spesielt da dette Internettet. Alt skjer jo på engelsk nå til dags. Og ikke minst apper. De snakker jo ikke norsk lenger disse ungdommene, de kommuniserer seg imellom på engelsk. Hvis vi ikke bruker språket vårt, dør det ut. Og det synes jeg er trist.
– Men ungdom i dag skjønner jo ikke gamle ord og uttrykk. Hvorfor skal vi prakke det på dem?
– Kanskje du treffer en sånn særing som meg da. Som synes det er artig med språk, og å finne ut hva det eller det ordet betyr. Keffør sei du det sånn? Det var jo sånn det begynte med meg. Jeg og ho bestemor satt ved kjøkkenbordet og prata, og så var hun så vankelmodi. Ke du sei bestemor? Ke dæ betyr? Jeg bruker ikke det ordet selv til daglig, men jeg skjønner hva det betyr, og det er ikke så lenge siden jeg hørte det på radioen.
Da var John Alfred Johansen fjorten, femten år. Etter det har han samlet mange dialektord og -uttrykk fra Brønnøy. Han forteller at han plukker opp mye i kaffepausene og i lunsjen på jobben. Ofte sier noen av de eldre rundt bordet et spesielt ord, og da fanges interessen, han skriver ned ordet og betydningen av det.
– Faren min gikk jo dessverre bort så alt for tidlig, men hos søsknene hans har jeg snappet opp ett og annet. Ellers har jeg i møte med eldre slektninger spurt om de har noe spesielt å gi meg. Eller jeg bare har fulgt med når de snakket, snappet opp noe og spurt: Hva var det du sa nå? Hva betyr det? I hvilke sammenhenger kan vi bruke det ordet der? Så det har ofte vært litt tilfeldig. Det hadde sikkert blitt en mye større mengde ord dersom jeg hadde gått aktivt ut for å samle!
Han har ikke oversikt over hvor mye han har skrevet ned, men det blir noen A4-sider. Noen hundre ord, kanskje. Han har gitt ut to artikler om gamle dialektord i ”Blad av Brønnøy historie” som Brønnøy historielag gir ut, i 2013 og 2016.
– En jeg jobber med var med i redaksjonen. Han spurte meg om jeg kunne tenke meg å samle noen av disse ordene og betydningen av dem til et innslag i bladet. Sånn ble det at de ble ”kjent” for de få som leser det bladet da.
– Er det noe som kjennetegner våre dialektuttrykk sammenlignet med våre nabokommuner, som Sømna, Vevelstad og Vega?
– På gymnaset lærte vi at vi har både palatalisering, apokope og tjukk L. Alle disse skumspringene som språket kan ha i norsk, det har vi. Og så har vi den typiske sangen da, tonefallet på dialekten vår, den er litt spesiell sammenlignet med andre dialekter. En blanding av trønder og nordlending. Kjører du til Bindal prater de mer trønder, og kjører du nordover til Forvik og lenger, så prater de nordlending. Og vi krasjer midt imellom. Eldre folk har sagt at for kanskje 50 år siden kunne du høre forskjell på en som kom fra Mosheim og en som kom fra Tilrem. Og så hørte de forskjell på de som kom fra Mo. Og når du kom til Horn var det i alle fall to dialekter, en på på Stor-Horn og en på Less-Horn. Dette er det jo vanskelig for oss som er uvant, å forstå, men jeg synes det er kjempespennende at det faktisk var sånn.
Johansen har en kompis som flyttet til USA rett etter videregående skole.
– Når vi treffes, så er det ingen som prater så breitt som han, for han har jo beholdt den dialekten som vi pratet for 30-40 år siden.
– Vet du noe om tilblivelsen til mange av ordene du har samlet?
– Nei, det har jeg ikke forsket på i det hele tatt. Men jeg har jo spekulert en del på det, og jeg har en mistanke om at mange ord er sugd ut av eget bryst sånn første gang. Når noen sto i en situasjon som de hadde behov for å sette ord på, eller de hadde en gjenstand eller en situasjon de måtte si noe om. Og uten et ord eller begrep som var dekkende, så fant de på noe. I tillegg har vi jo her på kysten hatt mye sjøfolk innom. Da hendte det jo at man i møte med andre fanget opp ord både her og der.
– Hva skal du gjøre med dialektordene du har samlet?
– Jeg har i hvert fall ikke lekt med tanken om noen bok eller noe sånt. Hvis andre føler behov for dem, så har jeg ikke noe personlig eierforhold til ordene. For min del var det viktig å samle dem slik at de ikke blir borte. Når vi som bruker ordene blir borte, så blir ordene borte også. Dessverre.
– Har du noen favorittord eller uttrykk?
– Nei. Ja. Ordet ”fåni” er en måte å beskrive en som er litt tullball, er litt korttenkt eller gjør noe bakvendt, uten å ty til direkte bannskap som vi nordlendinga ofte er kjent for. Da kan man jo bruke et sånt ord, avslutter John Alfred Johansen.
Unge i dag er ikke så opptatt av gamle ord og uttrykk. I vår digitale verden trekker de heller engelske ord og uttrykk inn i språket.
– Vi har gjort en undersøkelse blant et par ungdommer på videregående skole, Mathea Elden og Linn Holmstrand. De fikk 20 gamle ord fra vår dialekt til tydning:
Anføttes, bængel, eitråt, hattfokk, koppspyæ, låppin, tuggæ, fæsjæ, håsslest, kalkauk, kjon, kjæftausæ, kurin, umakrejdd, prekkelarbeid, poteddes, sjakk, sjettdyæ, skromplæst og rotbløyte.
Resultatet av undersøkelsen står neppe til mer enn en 3er. De forstod og kunne forklare seks ord, med litt hjelp fire til. Halvparten greide de altså ikke. Elden og Holmstrand sier at de ikke er så opptatt av gamle dialektord, for å ta dem i bruk må det bli en vane. De mener at det er på mindre steder gamle dialektord mest er i bruk. De innrømmer at engelsk er langt på vei inn i deres vokabular.
– Jeg jobber på butikk, og det hender at eldre folk blir litt sure når du ikke forstår gamle ord. Det var ei gammel dame som skulle ha ”hårløk”, og det skjønte jeg jo ikke, men det var altså hårspray, forteller Mathea Elden.
Heldigvis er det mange som ser verdien av å samle inn gamle ord og uttrykk slik at de ikke går i glemmeboken.
I Sømna er det kommet ut en samling ”Ord og uttrykk fra Sømnadialekten”. Den er redigert av Unni Sandholm. Hun har samlet inn en del ord selv, men har fått mye fra Hans Pettersen, Paul Tjønnøy, Rafael Lyngvær, Johanna Lofthus og Viggo Solberg, som har konsentrert seg mest om Sund.
Heftet er på 57 A4-sider og inneholder 2700 ord og uttrykk.
På Vevelstad forteller Beate Andorsen at den første som samlet inn dialektord var Arnt Åsvang på 80-tallet. I 1992 ga Kjellaug Kristiansen, som jobbet på kulturetaten, ut et hefte med Vevelstad-uttrykk på 20 sider, cirka 300 ord. Nils Waag har tatt for seg uttrykk fra Hamnøya. I dag organiserer Bjørg Helene Andorsen på kulturkontoret ei Facebook-side som heter Vevelstad-dialekten, og der er det stor aktivitet. Leder Ivar Smith-Nils i Vevelstad historielag illustrerer ordene på en humoristisk måte.
På Vega kom andre utgave av et A4-hefte, ”Målføre på Vegå – både før og no” ut i 2001. Det er samlet og redigert av Atle Holand, Ola Krogh, Nils Arild Nesjan, Ulrik Nesset og Arnt Oppegård. Bidragsytere til heftet var Johan Antonsen, Aslaug og Kåre Grøtland, Nanna Oline og Richard Wika og Nils Wika. Utgiver var Dialektgruppa i Bygdelaget Vegaværingen. Heftet er på 12 A4-sider og inneholder mer enn 1100 ord og uttrykk. Innsamlingsarbeidet foregår fortsatt etter hva vi forstår.
I Velfjord har Velfjord Historielag vært aktiv i innsamling av gamle Velfjord-uttrykk. Mange av uttrykkene er utgitt som en føljetong over flere år i årboka for Velfjord.
I tillegg finnes det en nettside med Velfjord-uttrykk. Aktive innsamlere har vært Arnold Dypaune, Bård Aune og Aud Nicolaisen. Marie Åsen har også en egen samling.
I Brønnøy har det vært mange innsamlere. En av de første var Carl Nielsen som i 1973 avsluttet sin innsamling av ord og uttrykk fra Helgeland. Da hadde han samlet 1277 ord som ble offentliggjort som en føljetong i Brønnøysunds Avis. Didrik Angel Didriksen på Laukholmen hadde også samlet mye, men hvor mange ord vet ikke hans arving Inger Hilde Nyrud. Hun forteller at hun har samlet noe selv og mye av dette fikk hun fra Didrik. Jarle Johansen har samlet ord fra Tilrems-dialekten i sitt arbeid med Tilrems Markedsplass. Og nå i nyere tid er det John Alfred Johansen som har samlet uttrykk, mye fra Torgøyene.
Etter hva vi forstår er det ikke gitt ut noen samlinger av ord og uttrykk fra Brønnøy, men takket være at mange samler inn gamle ord og uttrykk, blir mange av dem brukt i trykt form eller på Facebook. Du kan også få kjøpt bærenett, forklær, kopper og bilder med gamle ord og uttrykk fra både Brønnøy, Vega, Vevelstad og Sømna, både på nettet og lokalt.
Kine Laumann på Nordli i Brønnøysund har tatt inn slike produkter i sin butikk. Hun forteller at varene går som varmt hvetebrød.
– De har blitt veldig populære både blant lokalbefolkningen og blant turister, sier Laumann,
Tekst og foto: Dagfinn Torgersen – dagfinn@midtinorge.no
