Det er stille før brumme-i-motoren stormen ved Brønnøysund American Car Club sine lokaler, som er 1. mai.
– Nå forbereder vi storinnrykk. I fjor var vi 70 biler og 20 motorsykler på vårmønstringa. Vi blir gjerne flere i år, sier klubbleder Roar Mortensen.

Sammen med Olav Melteig (til høyre på foto) gir han en omvisning i mekke-hallen og i klubblokalene, som er av den kule, men samtidig familievennlige typen.
– Ja, her er kjekke oppussede lokaler vi har lagt ned flere 100 dugnadstimer på. Vi har bygget bar og fikset oss et greit kjøkken. Her har vi satt en boks med leker, i hovedsak biler selvsagt, til barn og barnebarna, de skal også ha noe å gjøre på besøk, sier Mortensen fornøyd, og viser frem et sølvfat de fikk på mønstring i Bjøratreffet i Overhalla i fjor.
– Vi fikk pris for å skape best stemning. Det liker vi godt, sier han.

I 1983 startet klubben som ikke bare favner amerikanske kjøretøy, men også engelske spreke og stilige veteranbiler.
– Vi er fire stykker som har vært med fra starten, og det er rart å se tilbake på alle de årene. Tenk at jeg startet med cruising i gatene her som 18 åring, og jeg setter fortsatt pris på reisen; jeg har like stor glede av å sette meg i bilen og ta en tur langs veien i dag, sier Mortensen, som har hatt 11 amerikanske biler opp gjennom årene.
– Hva jeg kjører nå? Den er min den svarte der borte. Det er en Ford Galaxie 1963-modell. Hva som er best av Ford og Chevrolet? Jeg må si som han sa han som fikk valget om å skyte seg i foten eller å kjøre en Chevrolet. Hvilken fot skal man ta?

De ler mye og bekrefter at det er et godt samhold i klubben. De møtes tirsdager og torsdager for mekking, for å hjelpe hverandre, eller for som de sier, for bare å prate skit. En lørdag i måneden inviterer de medlemmer med hele familien sin på lørdagsvaffel og prat, og de blir glade dersom noen flere med amcar-interesse har lyst til å bli medlemmer.
– Om dette bare er for karer? Nå, nei. Vi har blant annet tre damer i 20-årene med egne biler med. Det er veldig kjekt, for denne klubben skal være for alle med veteranbilinteresse, sier Melteig.
Han forklarer at de er registrert i Enhetsregisteret, kan ta imot grasrotstøtte og er seriøse aktører som eier eget klubbhus og har forpliktelser rundt eierskap og drift.
– Det koster oss rundt 200 000 kroner i året å drive klubben, så for å få inn noen kroner deltar vi innen sjauing og sikkerhet på en rekke lokale arrangementer som blant annet Rootsen, tilføyer Melteig.

Det er mye aktivitet i mekke-hallen, og mange av de 52 medlemmene er tilstede for rydding og fiksing før treffet 1. mai. Noen rydder i bildeler de har fått, en kar pusser ned en 1975 Oldsmobile Hurst, en annen ferdigstiller en 1957 Cadillac og en gjeng karer samarbeider om å lage oppheng for verktøy.
– Vi har alt vi trenger her; bukk, trykkluft, verktøy. Til sammen er det 70 – 80 biler i klubben, så vi har litt å jobbe med. Denne Oldsmobilen ble kjøpt fra Vega av en av våre medlemmer i 1986. Den var med på ett treff, og så ble den stående i en garasje. Nå er den strippet ned, pusset ved hjelp av proffer, overhalt motor og skal lakkeres. Den første turen går nok til Vega hvor vi skal vise den frem. Vi går ut i fra at han hyler han som solgte den, sier Mortensen med glis.

Enda bredere smiler han når han forteller litt mer om det han kaller for guttaboystreffene på Bjøra i Overhalla.
– Dit drar vi for femte gang i år, og dit får ikke damene bli med. De er velkommen med på det aller meste ellers i året, men den turen er bare for karene. Der er det fast band; Namsos Black N blond som er gode på Pink Floyd og der er det mye show og moro. Vi cruiser til Namsos med bilene, og stadig flere blir med, sier Mortensen.
– Hm, ja, det var vel bare tre –fire biler med på det første året vi deltok, men nå tar det seg skikkelig opp, tilføyer Melteig, som blir vennlig ertet av Mortensen.
– Jeg må vel fortelle hva du som Ford-entusiast opplevde i fjor på treffet på Grong. Vi alle deltok i spennende auksjon der vi bød på innpakket gjenstand på rundt 60 – 70 centimeter. Olav vant og måtte pakke opp innholdet foran alle. Det var et Chevrolet-skilt. He, he, he!
– Jeg hadde mest lyst til å hive det til skogs, men valgte å ta det med og henge det opp her i klubblokalene. Det har jo lys og greier. Men jeg skal ikke by på noe i år, sier Melteig bestemt.

Men tilbake til klubbens egen mønstring 1. mai, når de forventer storinnrykk som i fjor, fra Mosjøen, Ytre Namdal og gjerne langveisfra.
– Da er alle som vil se biler og høre skikkelige motorer brumme velkomne.
I år kan vi stille med to av Brønnøysunds gamle brannbiler! Det jobbes med at vi skal overta lagring og vedlikehold av disse etter hvert. Det er viktig å ta vare på denne delen av kulturarven lokalt og vi støtter gjerne opp på dette, sier Melteig.
På tur fra lokalene bak det gamle salgslaget i Brønnøysund høres den umiskjennelige lyden av en motor som starter og brummer fint.

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre