Vi skal kjenne at vi synger hver en tone!

0
959

De synger vakre, rolige melankolske toner og er hurtigssyngende på herlig låt om Sverre som sier det ikke er berre, berre.
– Vi gleder oss veldig til å dele vår musikalske reise – vår jubileumskonsert, sier Liz Laumann og Sol Brox i Kor i Øyan.

Vi er på øvingslokalet på Toft, faktisk i to omganger for å høre hva som er så kjekt med å lage en konsert på Brønnøysund samfunnshus med mulighet for forfriskninger.
– Vi feirer 30 år med to konserter på samfunnshuset. Den første fredag 24. mai er på kveld med pub og lørdag 25. mai er det mer familierettet med kafe på ettermiddagstid.  Vi gleder oss sånn til å åpne arkivet og dele de beste musikalske perlene vi har trillet tidligere, og så har vi noe nytt som vi ser frem til å dele, sier de to.

Dirigent, nestor, musikalsk ansvarlig, komponist, arrangør Tor Halvard Nilsen står dypt konsentrert og følger med på hver en liten lyd som kommer ut av et samlet kor.
– Ingen får lov til å bare dytte notene ut av munnen. Vi skal bære tonene, vi skal kjenne at vi synger hver eneste en. Hold, ikke gi slipp, ja nå hører jeg forskjellen, energien kommer med en gang vi setter tonen, sier han og tusler ut for en pustepause i vårlufta.
– Hvorfor jeg kom tilbake til koret for dette oppdraget? Gjengen her har lyst til at konserten skal bli bra. De vil ikke bare at det skal bli greit, men at det skal låte, virkelig bli ekstra bra. Det tenner gnisten i meg og gjør at det er gøy å være dirigent, sier han.

Det var Bertil Bertelsen, kjent fra Publiners, som var første dirigent i Kor i øyan, men Nilsen tok oppdraget over tid fra våren 1994, finpusset, pushet, dyttet, inspirerte og instruerte.
– Jeg ble overrasket over hvor bra det kan låte med amatører, men de fokuserer på kvalitet. De jobber hele tiden for å få det til å bli bedre, bruker tid og tålmodighet, roser han og minnes en rekke gode forestillinger.
– Den morsomste var nok den som hadde lett regi av Cezary Szewczyk og den sterkeste opplevelsen var da koret sang «He ain’t heavy, he is my brother», fra Vietnamkrigen, der det ble vist bilder samtidig som koret sang. Publikum ble så engasjert at vi hørte høy snufsing. Det er sånn musikk skal være, at vi klarer å engasjere, sier han.

At koret setter veldig pris på å ha med Nilsen ga de tydelig uttrykk for på øvingen og i etterkant.
– Når Tor Halvard får viljen sin, da blir det bra! Vi er kjempeheldige som får låne ham, sier Laumann og Brox og deler en historie fra de mange korturene de har deltatt på i løpet av 30 år.
– Vi var i Riga og satt samlet på byens torg. En trøndersk dame med søsken fikk med seg at vi var kor på tur. Hun kom bort til oss og fortalte at deres mamma hadde bursdag – om vi kunne ta en sang. Selvsagt kunne vi det. Vi stilte oss i en sirkel rundt bordet og tok en gratulasjonssang og en av våre innøvde numre. Hun lyttet, satt i ro ei stund, men kom etter oss bort der vi satt og takket hver enkelt av oss, sier Brox.
– Jeg husker opplevelsen på en pub i Krakow, der vi fikk låne egen etasje hvor vi sang litt og koste oss. En kar kom inn og fortalte at et engelsk brudepar kunne trenge en liten korsang om vi kunne stille. Det var vi veldig usikre på, om det var noe som ville bli satt pris på, men vi sa ja og tok en brudemarsj. Tårene rant på bruden, og hun sa etterpå at dette var den beste opplevelsen på hele dagen. Det var noe å ta med seg hjem, for vi ble rørte hele gjengen, tilføyer Laumann.

Kor i øyan har også vært på Island, der de gjorde noe helt ulovlig. I alle fall ganske uhørt.
– Det er ikke lov til å synge i de varme kildene i den Blå lagune, men vi klarte ikke å dy oss, ler de to. Det skulle bli så populært, at koret ble bedt om å synge mer, og de tok oppfordringen etter intens applaus.
– I år, rundt St. Hans skal vi til Italia. Vi er invitert til å synge sammen med et lokalt kor i Garda, noe vi ser veldig frem til, sier Laumann og sier seg glad for at de har med seg erfarne folk innen planlegging.
– Når vi er rundt 30 stykker som reiser, er det ikke kjekt at halvparten får bord på restaurant og resten må vente. Det er litt rigg å dra på tur, sier Laumann.

Koret er på drøye 40 personer med damer og herrer i aldersspennet 27 til 70.
– Vi har plass til flere, og vi vil avvise ryktet om at kor tar så mye tid at det ikke er forenelig med familie. Det er to øvingshelger i året, vi har sommer og julekonsert og vi er gjerne på en liten tur. Det er også mulig å ta med seg partneren og bli med i koret, sier de to, og er glade for at det finnes noteprogram som gjør det mulig å øve hjemme.
– Så kan folk som jobber skift eller må bort på annet hold øve på egenhånd. Og målet vårt er å bli så flinke som vi får til, og å ha det sosialt og artig, sier Brox.

Og artig lover de konsertene i mai skal bli.
– Vi vil hylle musikklivet i Brønnøysund. Vi har med oss Bertil Bertelsen fra Publiners, Rolf Leander Pedersen fra blant annet Torghatten Band. Fra Bautastein kommer Lin Sofie Andersen og vi har klassiske innslag ved Oddmund Schanche. Et solid band sørger for god backing, så dette ser vi frem til!
– Vi skal synge så det høres, og det blir bare godbiter, sier Brox og gir oss tommelen opp. 

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre

Sol Brox, i midten, deler sammen med Liz Laumann, til høyre på første bilde i sak, litt om hva Kor i øyan ser frem til i vår og sommer.