Ordførende mester Kjell Oterholm møter oss i inngangsdøra, som er prydet av en messingløve.
– Velkommen til frimurerlosjen i Brønnøysund, og ja, vi holder til i lokaler med historie, sier han og viser veien inn i et hus som bærer preg av fellesskap og omtanke.

Og selvsagt mystikk, for det er ikke tvil om at Den Norske Frimurerordenen er omgitt av århundre av historie som kun er for de innvidde, selv om selve ordenen ikke er hemmelig.
– Du kan få kikke inn i de aller fleste rommene her, men kom, vi tar først en liten prat på kontoret, sier han og går inn i nyoppussede og praktiske lokaler.
– Dette har vi gjort på dugnad, mye av huset et oppgradert og vi er stolte av jobben som har gjort. Det er artig når vi har med oss folk som ikke er redde for å ta i et tak, sier han.

Noe de rundt 70 mennene i Brønnøy-området har grunn til å være, for det innholdsrike bygget fra 1920, som opprinnelig var et sanatorium for tuberkuløse er vedlikeholdt med tydelig fagkunnskap.
– Det er veldig mye arbeid og vedlikehold som ligger bak et hus av denne typen, men her har vi alt vi trenger. Det er alt av fasiliteter for samlinger helt opp til 60 personer. Vi leier faktisk ut bygget, men det skal sies, hit kommer ingen russefester eller rølpeparty, erklærer den lokale lederen som altså har tittel ordførende mester.
– Vi bruker gamle uttrykk og begrep, våre tradisjoner er gjerne 200 år gamle!

Og tradisjonspreg har også navnet til den lokale losjen; St. Knud til den stigende ørn.
– Ja, navnet har skikkelig pondus, men sånn har det alltid vært. St. Knud var en dansk konge og navnet er knyttet til gamle kirkeruinene på Tilrem i Brønnøy som var kalt opp etter denne kongen, forklarer Oterholm som er inne i sine siste måneder som leder.
– Vi kan takke ja til oppdraget som ordførende mester i seks år, og nå er det snart tur for noen andre å ta over. Jeg har vært med i den lokale avdelingen siden vi ble egen losje 8. mai 1998. Faktisk ble jeg medlem ett år før det, og har satt utrolig stor pris på både å være med og å inneha denne oppgaven, sier han.

Noe av det Oterholm setter pris på er meningsfulle møter sammen med de andre medlemmene, for hensikten med losjen spenner fra å utvikle sin personlighet til den beste mulige, samtidig som det er sosiale treff i tradisjonsformer.
– Det er stor takhøyde her, vi har hele tiden utfordringer vi løser, funksjoner utføres og det sosiale her er svært bra; På losjemøtene kler vi oss med stil i kjole og hvitt, sier han og forklarer hvordan et slikt møte gjennomføres.
– Vi starter med et arbeidsmøte i rommet der rituelt arbeid skjer. Vi går til taffelet der full middag venter, og vi har vært så heldig å ha en kokk med oss i 16 år. Hun er en kjempedyktig dame! Vi avslutter losjemøtet i salongen der vi tar oss en drink og prater litt. Og der er noe av det jeg setter veldig pris på; vi setter oss med ulike personer hver gang sånn at det ikke blir noen klikkdannelser, sier han.

For mennene som takker ja til å bli frimurere kommer i fra ulike bakgrunner, har ulike jobber og mål i livet. Men losjen har de felles.
– Mange her møter jeg kun på møtene, og det gir meg svært mye å ha dette nettverket. Og det er ikke tvil om at losjen er en motvekt mot rastløsheten i samfunnet. Her ringer ikke mobilen, men vi nyter roen og hverandres selskap, sier Oterholm og går opp trappene i det 100 år gamle bygget.
– Det er noe eget ved disse gamle byggene og her kan du være trygg på at det er ekte vare. Det er også stas å besøke losjer som i Trondheim. Den er fra 1800 tallet og har 300 dører! Men rommene skal bare understøtte det vi jobber med; vi er medlemmer som drar i samme retning, har felles forståelse av virkeligheten og hvordan vi bør opptre!

Vi kommer opp i den store salongen der det er spiseareal med stilfulle lamper i taket, der flotte bilder på veggene viser hvem lederne i den norske ordenen er og der det er både bar og behagelige sitteplasser.
– På et vanlig møte er vi rundt 30 personer her, sier han og går trappene videre opp til rommet der besøkende tidligere ikke hadde adgang; storsalen som er innredet med majestetiske stoler for lederne, benker for medlemmene, med stilfulle artefakter og ikke minst et stjernetak.
– Ja, det er imponerende det taket der. En tidligere kaptein; Tore Åsberg har skapt himmelen på den nordlige halvkule her. Det er svært presist og detaljrikt, sier han og peker på Alkor, stjernen 80 Ursae Majoris i stjernebildet Store bjørn.

Vi går tilbake til kontoret, der det henger bilde av den høytidelige hendelsen i 1998 da Brønnøysund fikk egen losje.
– Det konservative hierarkiske systemet ledes fra Oslo, men vi alle er selvstendige. Vi som er ordstyrende mestere styrer våre losjer suverent, og jobben krever respekt og innsikt, sier han og deler historien om hvordan Karl XIII fikk laget losjesystemet slik det er i dag, noe som skjedde på 1700-tallet. Der du kan oppnå 11 grader, der den 11 er forbeholdt de særdeles få.
– Det er fullt mulig å bli medlem i vår losje hvis du er mann over 24 år. Det er bare å ta kontakt. Vi jobber forresten for å få losje for kvinner hit; Maria-losjen, og får vi nok interessenter blir det også mulig for kvinner å være del av et sosialt fellesskap av denne typen, sier Oterholm og viser veien ut.
– En gang i året er kvinner forresten invitert hit. Vi har et årlig ball der medlemmene er gallakledte og tar med seg damer i ballkjole. Det er stilfullt og svært hyggelig, tilføyer han.

Ordførende mester takker for visitten og ønsker vel hjem. Messingløven er fortsatt taus og voktende på døra.

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre