Ut på Nordlandsturné:

Etter å ha skrevet tekster og melodier mesteparten av sitt liv, slapp Trond Viggo Solås sin første plate ”Himmelrop” i september. Nå skal han endelig ut til publikum med musikken sin. 12. februar starter en liten Nordlandsturné med fem spillesteder. Første konsert blir på Forsamlingslokalet i Brønnøysund.

Musikeren fra Brønnøysund er først og fremst kjent som bassist i Hekla Stålstrenga og i bandet til Halvdan Sivertsen (se foto under). I tillegg driver han studioet ”Sørneset produksjon” på Sørneset på Nordhus. Her blir vi tatt godt imot med kaffe og en trivelig prat, først i et hyggelig ”stuelignende” studio og i et kontrollrom fullt av tekniske duppeditter for å skape ”soundet” både han og musikerne ønsker. Akkurat nå er golvet i kontrollrommet fylt av en stor fotbass, mooger og synthezisere som Trond Viggo bruker når han øver til konsertturnéen.

Den 26. september 2019 kom Trond Viggos første plateproduksjon. Han forteller at han har skrevet tekster og låter mer eller mindre hele livet. Men har alltid forkastet det han har gjort, aldri tatt det opp, aldri gjort noe med det.
– Tidlig i fjor skrev jeg noen låter og tok med meg et par av dem da jeg skulle på turné med Jan Eggum og Halvdan Sivertsen. Tilbakemeldingen var at dette må du gjøre noe med, du kan ikke forkaste alt du lager! Så jeg satte meg ned og skrev 12 tekster og 12 melodier, og det ble ei plate, ei mørk og melankolsk plate, men med håp da – det er et håp der, sier han med en latter.

Hvorfor betegner du plata di for mørk og melankolsk?
– Det har vel med at man begynner å bli voksen og har opplevd en del. Man vil jo helst at livet skal se ut som på sosiale medier, der alt er bare bra med smilefjes og det hele. Men livet er jo rett og slett ikke sånn. Det går i bølgedaler og jeg tror det er ment det skal være sånn. Det var vel det som var grunnen til at jeg begynte å skrive om vanskelige ting, som blant annet psykisk helse. Ikke bare om ting som angår meg sjøl, men om ting jeg har opplevd gjennom livet og som jeg tenkte kan være fint å sette ord på samtidig som det blir en slags terapi å skrive om denne siden av livet. Så det ble på et vis ei mørk plate, men jeg tror ikke det gjør noe, alt kan ikke bare være fest og moro. Jeg tror alle har nedturer i livet og for de som klarer å kjempe seg opp fra kjelleren, blir de klokere og sterkere mennesker. Tror jeg. En følelse jeg har, sier han.

”Himmelrop” ble tittelen på plata.
– Jeg har prøvd å google på ordet himmelrop. Der et ikke så lett å finne noe, men det jeg ser for meg er at himmelrop er en fin betegnelse på når skyene kommer over deg, samler seg og nærmest slokker alt lyset før det bryter ut i lyn og torden og storm. Det er mitt bilde av himmelrop. Om det er et ord som finnes, vet jeg ikke, sier Trond Viggo med en myk latter.

Himmelrop er innspilt i eget studio på Sørneset, der han bor sammen med kona og tre barn. På plata både synger og spiller Trond Viggo Solås gitar, fotbass, piano, og synther. I tillegg har han etter hvert fått med seg kompisen Are Bredal Simonsen som medprodusent.
– Vi har hatt et par-tre runder på noen dager der de har lekt oss med synther og mooger, så pakker vi dette i hop og bearbeider det til vi er førnøyde begge to. Så vi har mikset det i lag, jeg og Are!
Dogmen har rett og slett vært at ting ikke skal gjøres på nytt, igjen og igjen, det skal ikke fikses så mye på. Har vi bestemt at tagningen på gitar og vokal var bra, så blir det sånn. Det var litt artig å gjøre det på denne måten for i dag har du så vanvittig med muligheter for å fikse på ting. Hvis du skal klare å holde en nerve i låter som mine, så må man ikke ødelegge dem med å være for perfeksjonistisk. Tror jeg!

Trond Viggo spiller altså de fleste instrumentene sjøl, men innrømmer at han ikke er god på alt.
– Hvis du spør en som virkelig kan spille disse instrumentene, så vil han eller hun kanskje si at det er enkle løsninger, men samtidig gir det kanskje en annen karakter på låten enn hvis jeg skulle ha hyret inn proffe for å spille alle instrumentene. Nå har jeg i hvert fall laget låtene og fått lyden slik jeg har lyst til at den skal være. Og det er viktig!

Onsdag 12. februar starter altså konsertruta i Brønnøysund, Vega 13. februar, Hemnes 14. februar, Mo i Rana 15. februar og avsluttes i Bodø 16. februar.
– Denne turnéen var egentlig ikke planlagt, men jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på plata så tanken om en turné tok form. Jeg har holdt på med musikk i ganske mange år, men har aldri stått fremst på scenen, og jeg har aldri snakket med publikum i en mikrofon før. Så da tenkte jeg at, i en alder av 42 år, det er nå eller aldri!
– Er du nervøs foran turnéen?
– Ja, litt må jeg innrømme! Jeg er jo ikke vant til å kjenne på nerver lenger. Jeg husker ikke sist jeg var nervøs på en scene for jeg står liksom så trygt plassert langt bak på scenen i lag med trommeslageren, og kan det jeg holder på med. Så det å skulle bevege meg fram på scenekanten og ha kontakt med publikum og ha kontroll på alt jeg skal gjøre, det kribler litt. Men jeg gleder meg veldig, sier Trond Viggo.
Til turnéen har han samlet en gjeng musikere, Arnfinn Bergrab på trommer, Are Simonsen på synth, orgel og vokoder live, og så spiller han selv gitar og synger, og pedalbassen spilles med føttene. Han har også med to flinke teknikere på lys og lyd, Torbjørn Thrane Sandnes og Brynjar Erdahl.

Trond Viggo Solås kommer fra en musikalsk familie, både foreldrene Turid og Asle Solås og bestefar Iver Lind, var musikere. Da han var 7-8 år begynte han å spille trekkspill og bass da han var rundt 10. Men han bestemte seg for alvor for at det var musikken han ville satse på etter at han begynte på musikklinja på videregående skole i Mosjøen tidlig på 90-tallet. Og karakterene viste også at det var i musikkfagene han scoret best. Da ble det slutt på fotball og andre ting han drev på med. Han følte han hadde musikk i kroppen og det ga så mye tilbake at han bestemte seg for å satse.
– Bassen ble hovedinstrumentet, både fordi pappa spilte elbass og basser var lett tilgjengelige i huset, både Fender og felebasser. De har jeg fått med meg i livet og spiller på dem i dag også. Så kom jeg etter hvert inn i miljøet på det gamle Herredshuset på Salhus. Der kom jeg i kontakt med Øyvind Kvam og fikk han etter hvert som basslærer en periode. Da var jeg rundt 13 år tipper jeg. Og så ble det nå sånn da at det var musikken jeg satset på.

Han ”trompøvde” på kontrabass.
– Jeg flyttet til Bodø i 1998 og et par år etter var det et par kompiser som mente vi måtte starte kronerulling ”for vi må ha en kontrabassist i byen”. Jeg fikk tak i en kontrabass, faktisk gammelbassen til Ole Morten Vågan, og ”trompøvde” i to-tre måneder og lærte meg å spille kontrabass. I 2003-2004, tror jeg det var, fikk jeg forespørsel om å være med Halvdan Sivertsen på et par-tre jobber. Men så fikk han som var fast bassist i bandet forespørsel om å spille sammen med Sissel Kyrkjebø, så det endte med at jeg fikk hele turnéen. Etter det har jeg vært med, i 15-16 år nå, sier Trond Viggo.

At han ble med i Hekla Stålstrenga var også helt tilfeldig. Han var i Oslo og spilte fast på en rekke forestillinger Halvdan Sivertsen hadde i et teater. Hekla Stålstrenga var ute etter ny bassist, og så kom gitaristen, Tore Bruvoll, innom for å høre på forestillingen. (på foto under) Etterpå lurte han på om de kunne møtes dagen etterpå over en kopp kaffe, da han hadde noen spørsmål. Så det endte med at Trond Viggo prøvespilte, og etter det har han vært bassist der også. I rundt ti år.

Trond Viggo har mange årlige dager fra hjemmet på grunn av musikken.
– Det blir noen reisedøgn, ja, men med årene har jeg jo på en måte trappet litt ned. Da jeg flyttet fra Bodø til Brønnøysund i 2011, var jeg oppe i over 260 reisedøgn i året. Nå er jeg nede i ca 150, og prøver å holde meg under det . Det har også med at jeg har bygd dette studioet, og har noe å gjøre når jeg er heime.
Og heime ble et ekstra soverom til studio
– Det begynte med at vi flyttet fra Bodø, der vi hadde bodd i mange år, og heim i 2011. Vi kjøpte et gammelt nordlandshus på en odde her på Nordhus. Planen var vel egentlig å bygge et ekstra soverom ettersom vi har tre unger og manglet et soverom. Men så sa Bente, kona mi:
”Vet du hva, jeg tror heller du skal bygge deg et gutterom.”
Jeg tipper at hun var møkka lei av instrumenter som var spredd rundt over alt i huset, i stua, på badet og på kjøkkenet. Så det endte med at jeg startet med studiobygget i 2012 og var ferdig året etterpå. Det var heller ikke tanken at jeg skulle drive studio i begynnelsen, men så ballet det på seg i størrelse og i utstyr og alt sånn der. Så begynte jeg å gjøre noen prosjekter, og så har det etter hvert økt med forespørsler om å gjøre studioting. Det er veldig artig, og da har jeg også en fot til å stå på jeg finner ut at jeg blir lei av å reise hele tida.

Har du mange som benytter seg av studioet?
– Ja, både lokale og artister utenfra har vært innom for å spille inn låter. Forrige helg hadde jeg et band fra Trondheim. Jeg har hatt band fra Tromsø og Bodø, pluss en del lokale band som Bautastein, Fata Morgana og Publiners (foto under). De var her i helga og spilte inn de siste låtene til sin nye skive. Jeg har bra mye å gjøre, og så må jeg passe på at jeg har tid til fortsatt å reise med de faste artistene jeg spiller med. Du vet når du har holdt på med musikk i mange år som meg, så tar det ikke så veldig lang tid før det begynner å riste i venstrefoten!

Han er selvlært som lydtekniker og produsent
– Det begynte vel i 2008 med at Halvdan Sivertsen spurte meg om å være produsent på plata hans som hette ”Mellom oss”. Det takket jeg ja til. Sjøl om jeg aldri hadde skrudd på et miksebord eller vært tekniker i et studio, tok jeg sjansen. Med god hjelp av Are Simonsen på sånne tekniske ting, så var det der det begynte. Halvdan Sivertsen fikk faktisk Spellemannsprisen for den første plata jeg var produsent på. Det er klart, når man holder på litt hver dag, så løsner det. Nesten alt er sjøllært. Jeg har ikke vært på kurs av noe slag. Men det er litt artig å lære på denne måten, for da får jeg skapt min egen sound.

Bruker digital opptaksteknikk
Trond Viggo forteller at opptaksteknikken er digital, men han er veldig glad i gamle analoge ting som er koblet opp for å gi litt sus og støy. Han synes det fort kan bli litt klinisk med all den digitale teknologien som har kommet. Han er veldig glad i gamle mikrofoner som har egenstøy og karakter, og analoge forsterkere og effekter som er koblet til og som brukes i miksingen for å ”skitne” til lyden for at ikke skal bli for klinisk. Om det blir litt støy og susing synes han bare er sjarmerende.

Solås greier å leve av musikken
– Leve og leve, ja jeg trur da det. Jeg har levd av musikken siden 1999, i snart 21 år. Men det er klart at det går i bølgedaler. Noen måneder er kjempebra, så er det noen måneder som er kjempedårlige. Men jeg føler at jeg har klart meg rimelig bra når man ser på hva jeg har fått til. Jeg har vel ikke alltid vært like flink med penger opp gjennom årene. Hadde jeg tenkt litt mer på det i yngre år, hadde jeg kanskje stått meg bedre. Men jeg har ingenting å klage over. Vi har hus over hodet og mat til oss og ungene, og et nydelig gutterom jeg kan krype inn i der jeg kan holde på med det jeg har lyst til, avslutter Trond Viggo Solås.

Tekst og foto: Dagfinn Torgersen

Trond Viggo Solås fra Brønnøysund ga høsten 2019 ut albumet «Himmelrop, er fast bassist for Halvdan Sivertsen, med i Hekla Stålstrenger, familiemann og driver eget studio på Sørneset.