Seks nummererte glass står foran oss. Dunsten levner ingen tvil; det er sterke saker i glassene. Men klarer vi å plukke ut julevariantene av det for mange obligatoriske tilbehøret til julematen?
– Hm, denne akevitten var mer som en snaps, sier Nils Petter Hartviksen til nikk fra Janne Lise Åsvang Karlsen.

Lite testpanel: I tråd med anbefalinger fra myndighetene, kohort! Janne Lise Åsvang Karlsen.

Før dette måtte vi høytidelig avbilde de to fagfolkene innen kokkebransjen og diskusjonen gikk høyt allerede i det vi plasserte oss på stolene. For vi bestiller og kjøper noe Hildurs Urterarium i Brønnøysund neppe ofte kombinerer; snacks, ost og spekemat til akevittest.
– Det blir ikke spor av lutefisk eller ribbe i dag. Målet er å gjenkjenne juleakevitten, og da må det da kunne fungere godt med spekemat, mener jeg, og tar en bit av en lokalprodusert elgpølse som viser seg å være velbalansert ganegodt.

Hildurs Urterarium har forberedt seks ulike akevitter, fra sin sertifiserte akevittbar.
– De har rundt 50 ulike sorter, og vi har bedt om minst en av juletypen, forklarer jeg.
– Da er det kanskje best å smake uten mat, og så med mat, mener Hartviksen.
– Ja, og en skikkelig snifferunde må til, mener jeg, og tar første glass fatt.
– Klar og ren, synes jeg.
– Hm, dette er da ikke juleakevitt, feil krydderlukt, mener Åsvang Karlsen.
Etter en dugelig gjennomgang er vi enige om at den siste i rekka, nummer seks, lukter spennende.
– For meg lukter det god whisky, men det gjør også nummer fire, sier jeg.
– Hm, svak tjærelukt, lover godt, sier Hartviksen.

Lover godt!

Han er førstemann til å smake på akevitt, og er etter glass nummerert med et ettall like sterk og klar som drikken;
– Nei, dette ga ikke følelse av julenisse og grantrær. Dette er en god snaps, sier han.
– Smaken var ren, nokså god, men ikke antydning til snø for min del, sier jeg.
– Akevitt skal ikke være blank, supplerer Åsvang Karlsen, og vi gyver øs på den andre, som får liknende dom.
– Nei, her ringer ingen julebjeller, er samstemt lyd.
– Nummer tre smaker utvannet, det var ikke noe hvit jul her heller, mener jeg og får bifall fra de andre.
– Nummer tre smaker som dameakevitt, mildt! De tre første akevittene kan da ikke være juleakevitter, mener Åsvang Karlsen og konsentrerer seg om det fjerde glasset.
– Oioioi, sier jeg. Her er det noen som har luktet på gløggen!
– Ja, dette smaker mer som jul, istemmer Åsvang Karlsen.

Gode historier lurer seg ofte frem under akevittesting. Foto: Nils Petter Hartviksen

Den gode trenden fortsetter med glass fem.
– Denne har en fruktig undertone og vil kunne gå godt til ribbe og pinnekjøtt, mener Åsvang Karlsen.
Hartviksen nikker, og nikker mer ivrig når han smaker på glass seks.
– Her begynner det å ligne julaften. Sukkertøy og marsipan. Er det denne jeg kunne tenke meg å kjøpe til jul, undrer Hartviksen, og vi går over på test med mat. Vi nyter tapenade, aioli og sennepssaus laget på Hildurs. Vi gumler ost med jule- og chilligele – også fra stedet, og vi spiser spekemat, oliven og en knasegod potetsalat.
– Herre Jesus, dette var godt, sier Hartviksen, og siterer deretter Bilal fra Stjernekamp 2019, noe med nais.
– Jeg måtte ønske vi hadde samme mulighet i Norge med akevitt, som det er i Frankrike og Italia når det gjelder vin. Vi besøker vinkjellere og får kjenne lukt og smak, den kan kjennes igjen senere vel hjemme. Det handler om tilhørighet, tilføyer han.

– Det smakte forbausende bra med spekemat og ost til akevitt, mener Hartviksen og Åsvang Karlsen.

Vi deler historier om akevitt, om alkohol, om å nyte god drikke foran knitrende flammer, og en del historier som på ingen måte trenger å siteres.
– For meg er akevitt noe som hører til i jula. Pappa har alltid servert akevitt til julematen. Jeg husker godt den perioden alle skulle fryse flaska – vi la den kaldt før kirka og skyndet oss å hente den ut igjen da vi kom hjem, ler Åsvang Karlsen.
– Det var ei tid det, til og med jägermesteren havnet i fryseren, sier Hartviksen med trist blikk, og ler like etterpå.
– Jeg husker min første akevittopplevelse, det var med essens, he, he, he! Det var i den tiden det var terninger i bilen. Forløperen til airbagen. Men i årene etterpå har akevitt vært kosen etter måltidet for meg. Da synes jeg akevitten kommer til sin rett, sier han.

– Den eller den? Hvilken smaker best?

Vi oppsummerer hvordan akevitten smakte til maten, og Nils Petter Hartviksen mener type to forandret seg mest.
– Den var egentlig grei uten mat, men ble direkte trollat til maten. Det er ikke noe tvil for min del. Nummer seks var best, erklærer han.
– Jeg havner på nummer fem uten mat og ja, den var nok best til maten også, mener Åsvang Karlsen.
– Nummer fire falt helt klart best i smak hos meg, jeg ville gjerne hatt den til pinnekjøttet den 24. desember. Det virker som om drikken har vært lagret på en god tønne. Nummer seks ble litt for syntetisk, mener jeg, og vi får dommen fra Hildurs Urterarium.

Disse sortene akevitt blindtestet vi!

Nummer 1: Bivrost
Nummer 2: Markens Grøde
Nummer 3: Villmarks Akevitt
Nummer 4: Bergstadens Juleaquavit
Nummer 5: Gammel Opland Juleaquavit
Nummer 6: Gilde Ekstra Modnet Juleaquavit

Fin, gylden farge!

Vi tar en liten kikk på nettet, hva andre testere mener passer til årets julemåltid. Vin Puls samlet hovmestere, barsjefer, hovmestere og andre entusiaster for test. De likte også best Gilde Ekstra Modnet Juleaquavit, og ga faktisk Torghatten Juleakevitt 2017 tredje beste score.
Det er stas!

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Nils Petter Hartviksen og Janne Lise Åsvang Karlsen, stilte sporty opp på en uhøytidelig akevittest. Og fant gull!