Drevja ekserserplass har vært brukt av Hæren og senere blant andre Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt helt siden 1913. Men det er ikke et militært innblikk du skal få nå, selv om vi gjerne skulle ha delt noe av jobben utført på Drevja: Det du nå skal få lese kan bli betraktet som rene røverhistorien, men innimellom trenger vi noen sånne også!

Drevjamoen er en militær øvingsplass du finner vakkert beliggende rundt 2,5 mil nord for Mosjøen i Nordland, ikke så langt unna Blåfjellet. I dag finner du heimevernsfolk her, men også cyberforsvar og personell som jobber med logistikk.

Men vi skal tilbake i tid. Faktisk helt tilbake til krigen, da Nazi-Tyskland ved okkupasjonsmakt tok over en rekke installasjoner rundt omkring i Norge – fakta hentet fra Store Norske Leksikon.
– Drevjamoen hadde vært rekruttskole for Hæren, men ble gjort om til fangeleir og sykeleir rundt 1942. Her holdt det til en rekke tyske soldater som gjorde sin påtvungne tjeneste langt hjemmefra. Så langt fakta, men nå går vi over til en historie som ikke bare er fortalt på ulike måter, men som av enkelte vil bli betraktet som det reneste sprøyt!
Interessant er det uansett, sier vår fotograf Raymond A. Hagen med glis i skjegget.

Rom 15 på Drevjamoen har ei dør som alle de andre rommene på leiren, men bak denne skal det under andre verdenskrig ha foregått en hendelse som angivelig setter spor den dag i dag.
– Vokter, Verner, Virker er slagordet til Heimevernet. På min årlige trening ved HV 14. på Drevjamoen, der jeg gjør min plikt for Konge og Fedreland, er jobben å vokte over landets folk og ressurser. Det spesielle er at du finner en helt annen type «vokter» her innenfor porten i leiren på Drevja, sier Hagen.

Etter sigende bor altså vedkommende vokter på rom 15, i den gamle «Messe A», eller befalsmessa som den er bedre kjent som.
– For å presisere litt, så har aldri vedkommende forlatt leiren, men la meg først forklare at det var relativt rolig her under krigen, så det som skjedde var ikke en handling av krig, heller en handling som dessverre kan skje den dag i dag, forteller Hagen og går 77 år tilbake i tid:

En kveld under julefeiringa i 1942 var – sies det – en tysk offiser ved navn Shulz i byen Mosjøen i et festlig lag.
– Her kom han i en disputt med en av sine medsoldater over ei fager møy fra området. Disputten er gjenfortalt av enkelte slik at Shulz ble stukket ned med kniv av en av sine medsoldater, hvorpå han i all hast ble fraktet til Drevja, opp til sitt rom nummer 15, på den gamle og ærverdige befalsmessa. Shulz skal senere ha dødd av skadene han ble påført, forteller Hagen.
I de mange årene som har gått etter den angivelige hendelsen skal det være en
oppfatning om at Shulz ikke føler at han har fått avsluttet sin vakt.
– For han viser seg ved ujevne mellomrom for både besøkende og folk som bor på befalsmessa. Og merkelig er det at det har vært to branner i bygningen, som begge skal ha stoppet like utenfor rom 15, altså døren til Shulz, sier Hagen.

Med jevne mellomrom rapporteres det om lys som lås av og på i rommet, i hele bygget, i messa og i hele leiren. Dette uten at folk er tilstede. Vinduer står plutselig åpne. Dører låses eller står plutselig åpne i hele leiren.
– Rommet til Shulz er jo i bruk i dag, og en person hadde med seg en hund, som først så ut til å skulle slå seg til ro til kvelds, men som ble urolig og lå og klynket mot natten. Mer og mer utilpass. Det sies at de måtte finne et annet sted å hvile for natten, for eieren fikk heller ikke sove av den urolige hunden. På neste rom sov hunden godt, sier Hagen.

«Vokteren» Shulz har også et rykte på for å lage en del «bråk», og forstyrrelser.
– Noe som har skremt mange sjeler som har levd i den tru at de var aleine i messa. Til og med er det blitt fortalt at en offiser av høy rang, som prøvde å få seg en velfortjent hvil, ble såpass frustrert over bråket vokteren stelte i stand at han gikk opp til rom 15, forteller Hagen.
Der måtte han tydeligvis ha «spilt med» og ga Shulz, som var sersjant, en god gammel militær «strekk», og bad han om å vise litt hensyn.
– Shulz fulgte tydeligvis ordren, for i perioden som fulgte utførte sine Shulz sine «oppgaver» på mer hensynsfull måte. Men etter et par måneder fant han tilbake til sine gamle vaner og bråkte videre, sier Hagen (på foto under).

Han har fått overlevert historien fra standhaftige offiserer.
– Alle som har delt det som har skjedd har tatt alle forbehold de kan: De er ikke overtroiske. De har sine fakulteter i orden! Men. Det er alltid et stort men. De kan bekrefte at uforklarlige ting hender rundt i leiren til stadighet, forteller Hagen, som siterer en av sine favorittforfattere Sir Arthur Conan Doyle:
– Sherlock Holmes sa; «Når du har vurdert alle muligheter, vil det som virker mest usannsynlig være det som er sannsynlig»!

Hagen er ferdig med sin øvelse på Drevjamoen, som faktisk er delvis fredet etter kulturminneloven helt siden 2004. Han ønsker på alles vegne at den litt for ivrige sersjanten fra Tyskland snart finner fred.
– Vi får håpe at Shulz snart ser at sin vakt har en ende og drar videre til det hinsidige!
Hvis ikke får vi håpe han vokter vel over oss som er i leiren, og følger vennlig med fra sin vakt på rom 15 …

Tekst: Raymond A. Hagen og Hege Celine Sæthre
Foto: Raymond A. Hagen