8 C
Brønnøysund
søndag, oktober 6, 2024

Trives blant kanoner, milevid utsikt og fylkesordførerens geiter

Skarsåsen Festningsanlegg er blant de mest besøkte attraksjonene i Brønnøy, takket være en fantastisk utsikt, dystre krigsminner, og ikke minst geitene som tilhører fylkesordfører Kari Anne Bøkestad Andreassen.

Brit Edvarsen og Bjarne Jensen er ofte på tur i  Skarsåsen.

– Det er fint på Skarsåsen, flott utsikt og artig med geitene, sier Brit Edvarsen og Bjarne Jensen, som tar en pust og en slurk saft på en av benkene som er satt opp av folk fra Ungdomslaget Alltid Fremad på Mosheim og Skarsåsens venner.
– Ungdomslaget med venner har lagt ned et formidabelt arbeid her, framhever kulturkonsulent i Brønnøy, Magnar Solbakk.

Magnar Solbakk er den som i dag veit mest om anlegget på Skarsåsen. Her står han ved grunnmuren til det som en gang var WC for soldatene.

Ungdomslagets innsats       Takket være den frivillige innsatsen til ungdomslaget, og tidligere også det lokale Heimevernet, er skog blitt rydda, slik en nå har vidt og fritt skue ut over Sør-Helgeland fra fortet.

Fra lyskasteren ser vi Torghatten i det fjerne.

Ganske snaut og fritt for trær var det her, også den gang fortet ble bygd av okkupasjonsmakten i krigsårene 1940-45, men som mange andre steder her i landet grodde også Skarsåsen igjen. Den gang hadde de fire kanonene på kystfortet fri siktlinje til Vega, Torghatten og mer til. Sammen med fortene som var plassert på Høgåsen i Brønnøysund og Ylvingen i Vega overlappet batteriene skipsleia ganske tett.

Siktlinja fra kanonstilliga er rydda for vegetasjon, så nå ser vi like til Vega.

Utsikt gjenskapt   Nå er nok sikten fra Skarsåsen like god som for 80 år siden, noe de mange besøkende vet å sette pris på en klarværsdag.
Geitene er blitt et svært populært innslag for de som besøker området. De fredsommelige dyra gjør en formidabel og viktig jobb for med å beite og dermed hindre at Skarsåsen atter en gang gror igjen. Mosheim Ungdomhus/Ungdomslaget Alltid Fremad har leid inn geitene fra Vevelstad. Et elektronisk gjerde hindrer dyra i å komme på vidvanke, slik at de tilsynelatende beveger seg fritt i terrenget og gnager i seg lauv og gras av hjertens lyst.

Geitene på Skarsåsen har blitt en kjent og kjær attraksjon, og de hindrer gjengroing av landskapet. Foto: Magnar Solbakk

Ungdomslaget betaler leie for geitene, og en postkasse plassert ved en av benkene forklarer hvordan du kan gi et frivillig pengebidrag til geiteholdet.

Fredssymbol? Bregner har grodd opp i den gamle luftvernstillinga.

Gjenåpning av ganger     Arbeidet med å tilgjengeliggjøre Skarsåsen Festningsanlegg på forsvarlig vis  har blant annet medført åpning av flere av de gamle løpegravene som på 1970-tallet ble gravd igjen under et velment prosjekt som den gang var iscenesatt av Miljødepartementet.
Nå er det igjen mulig for besøkende skoleklasser og andre nysgjerrige å gå gjennom disse gjenåpna og behørig sikra gangene, og dra på spennende oppdagelsesferd i området.

Kanoner og andre militære installasjoner ble fjerna fra fortet i tida etter krigen, slik at den kanonen og lyskasteren som står der i dag, kommer fra andre deler av landet, og tjener  som en illustrasjon. De i alt fem kanonstillingene er solide byggverk som du kan se den dag i dag.

Mange betongfundamenter vitner om det som en gang var her.

Grunnmurene står her                 På et tidlig tidspunkt etter krigen ble også tre-bygningene på Skarsåsen revet og flytta derfra, men rikelig med bunkerser og grunnmurer står igjen, i tillegg til kanonstillinger, luftvernstillinger og ruiner av vaktposter.  Dermed er det nok av opplevelser å få med seg, enten kan gjør et kort eller litt lengre opphold på stedet.

– Når jeg guider her, har jeg ei kort løype på 45 minutter og en lengre runde på tre timer, sier Magnar Solbakk, som dermed illustrerer omfanget av alle krigsminnene som finnes i området, og ikke minst hvor stort festningsanlegget var, med sine bunkerser, stillinger, forlegninger og andre brakker.

Hjul fra de originale kanonene på fortet.

Fangene bygde              Festningsanlegget har ei dyster historie. Under oppføringa, som forresten aldri ble heilt ferdig, ble det benyttet krigsfanger som arbeidskraft. Våren 1942 ble det etablert russisk fangeleir på Mosheim, med i alt 63 fanger. De ble utsatt for en svært hard behandling og ikke mindre enn 22 av dem døde i løpet av kort tid, etter mishandling, sult og manglende legetilsyn. Alt i alt døde 24 russiske fanger under arbeidet, og de ble først gravlagt ved ungdomshuset på Mosheim, senere flyttet til kirkegården i Brønnøysund, før de fikk sitt endelige hvilested på krigskirkegården på Tjøtta.

I tillegg til tyskernes selv og russiske krigsfanger deltok også utkommanderte tvangsarbeidere, lokale håndverkere, entreprenører og ”brakkebaroner» i arbeidet med fortet.

Oppe på brinken like over fylkesveien finner vi ruinene fra en vaktpost.

En fredens plett                Festninga kom aldri i kamp. Kanonene ble kun avfyrt under øvelse mot bevegelige mål ute i fjorden.

I dag tordner ingen kanonstøy på Skarsåsen. Nå høres bare fuglesang og geitas glade mekring.

Tekst og foto: Torstein Finnbakk – torstein.finnbakk@midtinorge.no – 90982968
Hovedfoto og foto av geit på betongmur over: Magnar Solbakk

Folk trives i Skarsåsen, og det gjør tydelig geitene også.

 

 

 

 

Related Articles

Arrengementer

2024 oktober

Uke 2

man 30
tir 1
ons 2
tor 3
fre 4
lør 5
søn 6
man 7
tir 8
ons 9
tor 10
fre 11
lør 12
søn 13
man 14
tir 15
ons 16
tor 17
fre 18
lør 19
søn 20
man 21
tir 22
ons 23
tor 24
fre 25
lør 26
søn 27
man 28
tir 29
ons 30
tor 31
fre 1
lør 2
søn 3

Siste