Bedriften Ullbuksa har vært å finne i Storgata i Brønnøysund i snart ti år.
– Da vi var tre konkurrenter i tillegg til butikkene som solgte lignende varer bestemte jeg meg for å lykkes, sier Marian Høyholm Stene.
– Du har da et helsikes utvalg, sier kunde Ida Kvestad.

Noe vi får bekreftet på en liten rundtur i butikken som selger garn og all slags stæsj knyttet til strikking og dess like.
– Hva dette er? Ren norsk ull. Hvor mange farger? Neppe mer enn 80, jeg hadde faktisk flere før, nå prøver jeg å holde varelageret sånn at folk finner det de bruker mest, ellers så får jeg bestille opp, forklarer Høyholm Stene midt mellom reoler av ulike typer garn, og et bredt spekter av farger.

Som mange som lykkes med sin gründerdrøm sier butikkdriveren, og produsenten av varer for salg, at hun legger inn mange arbeidstimer.
– Jeg har jobbet 24 – 7, jeg har stått på selv, og var fullt bestemt på å greie konkurransen. Jeg spedde på med strikking av varer som jeg solgte, og det tror jeg berget meg når vi var flest aktører her, sier hun og nikker når kunde Kvestad minner på om netthandel.
– Jeg som kunde er veldig klar over at jeg kan finne mye på nett, men det å kunne se, kjenne på garnet, se alle fargene er luksus, derfor går jeg hit og handler. Jeg vil heller bidra til å holde i gang tilbudet lokalt i stedet for å få tilsendt, sier kunden.

Stene Høyholm produserer, som navnet på butikken antyder, ullbukser, hun strikker og tover et utvalg luer hurtigruteturistene gjerne fotograferer i vinduet og hun lager «storlæsta» til far og søte små sokker til minstemor.
– Jeg bruker å strikke ullbukser om sommeren, men har hatt problem med å strikke nok. Det løser jeg ved å kjøpe inn en del, forklarer hun og nikker på spørsmål om hurtigruteturistene er et segment som handler lokalt.
– Absolutt. Enkelte ganger rekker jeg bare å henge opp en strikket genser før den havner om bord i båten. Og mange er innom og handler garn, for de bruker tiden om bord til å kose seg med strikk, forklarer hun.
– Jeg var innom her da en engelsktalende dame sa «I need something special» og fant en rundfellingsgenser som var gråsvart i bunnen og hadde fint mønster. Hun kjøpte og gikk, sier kunde Kvenstad.
– Det var faktisk en dame fra Nederland. Jo, husker henne. De som er innom fra Hurtigruten har ikke lange tiden på å bestemme seg, og mange gjør impulskjøp, og det er særlig votter og luer som er populære blant de langveisfarende, sier Høyholm Stene.

Hun har hatt butikken sin i tre ulike lokaler tidligere.
– Dette fjerde er det beste, for jeg ønsket plass for rullestolbrukere og barnevogner. Det er en viktig del av det å drive service, sier hun.
– Jeg kommer stadig innom her som kunde for å ha en sparringspartner på det å skape noe nytt. Jeg synes det er medisin å strikke. Det er så godt å bruke hodet på å tenke ut noe nytt, sier kunde Kvenstad.
– Jeg startet denne bedriften takket være god, arvelig belastning. Mamma på 82 år strikker ennå, og det er etter min mening sunt å strikke, en kunde sa at garn burde komme på blå resept, ler Høyholm Stene.

Hanne Storheil er innom, og viser på oppfordring frem vinterens store strikkehit; et temperaturteppe.
– Hva det er? Det er nettopp det navnet tilsier. Vi strikker et teppe basert på temperaturen som er på et sted gjennom et år. Vi lager en skala med selvvalgte farger, og setter i gang. Her har jeg et teppe med temperaturer i Brønnøysund, og så har jeg en fra Mo i Rana, som du ser er vinteren kaldere på Mo… og sommeren noe varmere, sier Storheil.
Hun fant oppskriften på yr.no og forklarer at det går an å bestille datoer via den statlige meteorologiske aktøren.
– Du blir hektet på dette, og nå venter jeg bare på at uka skal bli ferdig, sånn at jeg kan strikke inn denne uken, sier hun.
Høyholm Stene lytter til Storheil og de diskuterer farger og typer garn seg imellom.
– Jeg har verdens herligste arbeidsplass. Jeg får jobbe med det jeg rett og slett digger, sier den lokale bedriftseieren.

Tekst og foto: Hege Sæthre Lind