Hvor viktig var avløseren Kristoffer Byberg for Hauan gård på Trælnes i Brønnøy?
– Så viktig at vi ringte og tilbød jobb det øyeblikket vi hørte han ville til hjemkommunen, sier Bente og Tor Martin Hauan.

Har du rundt 220 dyr på en 890 mål stor gård, med 230 mål dyrket mark, er det to ting som er helt sikkert; det ene er at det selv på vinteren er behov for døgnkontinuerlig oppfølging av dyrene i fjøset, det andre er at du får behov for fri og ferie.
– Bare det å følge ungene på en fotballkamp er viktig for dem, og for oss, sier ekteparet som har fire barn og altså en avløser i 100 prosent jobb på gården, som er ansatt av Brønnøy Landbrukstjeneste SA. Det bidrar til at de kan ta seg tid til å gjøre ting sammen som familie.

Det er velstelt ute rundt driftsveggene, og ikke mindre stell innendørs. Avløser Byberg sjekker melkeroboten, der alt er som det skal, og ekteparet Bente og Tor Martin Hauan er inne og ser til kalvene.
– Det fødes stadig en kalv, sier de to og viser vei til den som ble født samme natt. Den ligger godt pakket rundt av halm, og har fått dagens første måltid av flere.
– Den ble født 4:40 i natt, sier Byberg, som også kommer inn i den rommelige delen av fjøset som er forbeholdt kalvene.
– Kalvene skal ha det ekstra bra, og med eget rom er de bedre beskyttet mot sykdom og annet, forklarer Bente Hauan, og deltar i en liten diskusjon om dyrevelferd, for det finnes mange historier spesielt fra utlandet som viser at kynisme og uvitenhet ikke er gode ingredienser å blande inn i næringen som gir oss maten på bordet.
– Totalt har Norge den beste dyrevelferden i verden, og vi er pålagt å ha gode rutiner innen alt fra sikkerhet til dokumentasjon. Vi plikter å informere rundt hvert dyr; det er helsekort på hvert eneste individ, sier Tor Martin Hauan.
– For oss er det trygt å vite at bruken av antibiotika gikk ned ytterligere ti prosent i fjor sammenlignet med 2015, supplerer hun.

Den lille kalven blir sjekket på alle måter, og ser ut til å ha det bra. Vi passerer flasker med melk som ligger klare og vi forstår at det ligger timer med omsorg knyttet til hver eneste kalving.
– Vi er så heldige at Tor Martin sine foreldre, som vi overtok etter, bidrar i dette arbeidet. Vi har kamera inne i fjøset som vi alle kan følge med på, men ennå er det en utfordring rundt nettkapasitet, så vi er ennå avhengige av analoge linjer i tillegg, forklarer Bente Hauan.


Hun sitter i styret i Sømna Bondelag og mener i likhet med ektemannen at det er viktig at næringen engasjerer seg.
– Dette har i årrekke vært et ensomt yrke. Ved å engasjere seg, delta på bondelagsmøter, ved å ta en tur på Klakkskjæret på bondepub og ved å delta på kurs lokalt eller nasjonalt, så får vi delt kunnskap, vi får et samhold og vi kan jobbe i lag i en bransje som er mer og mer presset, sier hun og nikker når ektemannen forklarer hvorfor samvirketanken er vel så viktig i 2019 som i 1978 – for å ta et tilfeldig årstall.
– Hvis det norske folk fortsatt ønsker landbruk i hele landet, også i distriktene,  er vi avhengig av aktører som Tine og Nortura som har mottaksplikt. Det betyr at uansett hvor du bor, eller hvor stort volum du har, kommer de og henter det du produserer. Jeg tror ikke alle tenker over dette. Det er ei stund siden alle hadde et forhold til landbruk, at de bodde på en gård eller kom hjem i sommerferiene og hesjet og hjalp til på en nabogård, sier han.

De to bidrar i alle fall for å gjøre yrket kjent for både liten og litt eldre, for flere ganger har de tatt imot besøk fra barnehage ungene har gått i, og de har åpnet dørene for unge som tar kurs innen avløseryrket.
– I 2018 hadde vi en her på praksis i 20 timer, noe vi ser på som viktig del av rekruttering til yrket, sier ekteparet, som altså var snare med å sikre seg den agronomutdannete og erfarne avløseren Byberg da han ville flytte hjem fra Trondheim høsten 2018.
– Det å bli tilbudt en heltidsjobb var avgjørende for meg, mitt ønske var å få jobbe på ett bruk, og ha fast turnus. Det gjør det mulig for meg å få god oversikt, å gjøre en god jobb, sier Kristoffer Byberg.
– Og der må vi få lov til å gi litt ros, for han lærte dyrene imponerende fort og er genuint interessert. Han har kontroll og en oversikt som på enkelte områder er bedre enn vår, sier en fornøyd gårdbruker som faktisk er 13 generasjon som driver Hauan gård.
– Ja, dette er den eldste slektsgården i Brønnøy, bekrefter ekteparet, som tok over gården i 2006.

Vi tar en kopp kaffe og noe godt å bite i, mens vi prater mye og mangt rundt moderne gårdsdrift, om alle de tekniske hjelpemidlene som finnes, og om hvor viktig et godt fagmiljø er både for trivsel og rekruttering.
– Jeg har tidligere vært 100 prosent ute i yrkeslivet, men det ble for travelt å kombinere med fire barn, og utvidelse av produksjon. Nå er jeg svært glad for at det er plass også for meg på gården, at det endelig kan forsvares økonomisk at vi er tre stykker som jobber her, sier Bente Hauan, som kan tilpasse sin arbeidsdag til ungene.
– For oss er det viktig at ungene hver dag finner noen hjemme, sier hun.
– Og det å ha avløser på gården gjør at vi endelig kan planlegge ferier, og ha fritidsaktiviteter med ungene. Med dette kan vi vise dem at det er et yrke de kan satse på i fremtiden, tilføyer ektemannen. 

Tekst og foto: Hege Sæthre Lind

Kalvene på Hauan gård i Brønnøy tusler fornøyde rundt med god plass.