Vi får tips om at høstmenyen på Kred i Brønnøysund funker bra.
– Dere bør teste lammekjøttet, sier en kar.
Så gjør vi det.

Det vil si, kokk Janne Lise Åsvang Karlsen velger å smake på lammekjøttet. Fotograf Raymond A. Hagen prøver kveita på menyen og jeg går for desserttest denne dagen.
Vi får tid til å diskutere interiøret på det kombinerte spise- og utestedet, som også kjører quiz på torsdager.
– Jeg er så svak for de tøffe lampene de har her. Har dere sett trommelampa der inne, spør kokken, og får et brøl i retur nettopp fra rommet hun peker mot. Der er det fotball på storskjerm og tydeligvis lykkelig scoring.
– Her er det trivelig og lyst, mener fotografen.
– Designet her er utenfor boksen, og det liker jeg, og det at rommet er delt inn i ulike soner gjør at det er mulig å prate i lag, selv om det er musikk, eller som nå fotballkamp i andre deler av lokalet, tilføyer kokken.

De tre rettene settes på bordet og vi merker oss at det er godt med mat på fatene.
– Dette var ei riktig stekt kveite. Hmmm, litt mer salt, så skal vi se. Mmmm, jo dette ble bra, sier fotografen, og sier egentlig ikke så veldig mye mer enn det om sitt måltid, bortsett fra at han er glad for at han har gått over til å bestille mer fisk enn kjøtt når han er ute på restaurant.
– For det er så mye stilig tilbehør til fisk!

Noe som egentlig passer bra, for vi er på Kred for å smake og snakke om lammet, som ifølge menyen er urtebakt, har følge med sellerirotpurè, bakte grønnsaker, saltbakte amandinepoteter og rødvinssaus.
– Oi. Dette var en god saus. Skikkelig syrlig, sånn jeg foretrekker den, sier kokken Janne Lise, og blir med på en liten potetdiskusjon, som ender i at jeg må sjekke hvor amandinepoteten kommer fra. Og i følge Bama er dette en potet fra Andesfjellene i Sør-Amerika, hvor den med sikkerhet har vært dyrket i rundt 3000 år.
– Disse var akkurat passe salt for meg. Jeg kan tro at enkelte som ser frem til saltbakte poteter vil ha enda mer av det som loves, sier kokken, og jeg mumler at det er en grunn for at saltbøssa står på bordet!

Det diskuteres og det smakes, og kokken erklærer at smaken på lammet er nydelig.
– Men for meg som helst vil at kjøttet så vidt toucher stekepannen, er det en tanke for mye stekt, men det er noe man kan understreke når man bestiller, sier hun, og prøver grønnsakene.
– Dette er trolig min favoritt i dette måltidet. Å bruke rødbeter er helt genialt, for det løfter smaken på lammet og gir en helt konge rett, sier hun og går inn i en diskusjon om hva potetretten røsti passer best til.

Jeg har på særdeles kort tid spist creme bruleen, og sitter og lurer på om ripsen på fatet er ferske eller har vært frosset.
– I dag får man kjøpt rips på boks på butikken. Sånn var det ikke før, sier kokken, og vi går inn i en ny diskusjon om kjeksen som kompletterer creme bruleen er masseprodusert. Vi må begge smake, og er enige om at den er en perfekt smørkjeks, og må være laget på et kjøkken nær oss. Noe vår blide servitør bekrefter.
– Men hva synes du om creme bruleen, spør kokken, og jeg svarer at den smakte som en creme brulee skal gjøre. Den var passe søt, hadde lett syrlig ettersmak og ga lyst på mer.

Vi oppsummerer måltidet, og gir plussord om atmosfære og mengde mat.
– Det var en god matopplevelse, jeg liker meg her, sier fotografen Raymond.
– Hvis jeg skulle trekke ned på noe som helst blir det sellerirotpureen, som var litt tynn i smaken, men ellers var dette en god og safe lammerett, som ble trukket veldig opp av crunchy grønnsaker, sier kokken Janne Lise.

Vi hører et nytt gledesbrøl fra naborommet, der storskjermen fortsatt viser folk som løper mye og spiser mindre.

Foto: Raymond A. Hagen – Tekst: Hege Sæthre Lind