Blant nattfiol og brudesporer – og gammel havbunn

0
737

Tidlig sommer er høysesong for markblomster, og på Vega kan man oppleve noen av de mest eksotiske.  Følger men geoparkstien til Guristraumen får man også en god dose kunnskap med på kjøpet.

Har du noen gang tenkt på hvorfor du i noen turområder bare finner multer og lyng, mens andre steder – tilsynelatende helt like i ytre miljø som klima, fuktighet eller jordsmonn – byr på helt andre botaniske opplevelser?

Vokser på gammel havbunn: De kalkrike bergene man finner på nordsiden av Vega befant seg for riktig, riktig lenge siden på havets bunn, og er dannet av blant annet kalkskjeletter fra planter og dyr som levde i havet for millioner av år siden.

På Vega har biolog Mona Gilstad i samarbeid med Trollfjell Geopark laget en egen tursti med informative skilt som forklarer akkurat dette fenomenet – samtidig som du kan studere det med egne øyne. Gilstad guider også turister og besøkende langs stien som strekker seg langs de lave svabergene på nordsiden av Vega, fra Nes og østover langs den vakre Guristraumen.
– Jeg bruker å omtale turene mine som ”orkidevandring på gammel havbunn”, sier Gilstad.

Enkelt å finne fram: Turstien til Guristraumen starter ved parkeringsplassen på Husøya på Nes, og går fram og tilbake langs ei tre-fire kilometer lang halvøy. Det er dermed vanskelig å gå seg bort.

Blant orkideene finner man den ikke uvanlige Dactylorhiza maculata, eller Flekkmarihånd på godt norsk.
Men her vokser også andre orkideer, som den elegante brudesporen, Gymnadenia conopsea og den duftende nattfiolen, Platanthera bifolia.
I likhet med mange andre orkideer, vil disse helst vokse på kalkrik grunn, mens flekkmarihånden klarer seg på kalkfattig granittfjell.
For å forstå hvorfor man finner begge disse artene nærmest side om side må man ta en titt på hvilke bergarter de vokser på. Mens mesteparten av Vega består av granitt, ligger det et bånd av kalkrikt berg på nordsiden av øya.
– Næringsrike bergarter er viktige for plantenes vekst. Når berget forvitrer, løses mineralene opp slik at næringsstoffer blir tilgjengelig for plantene. Kalkrike bergarter forvitrer lettere enn sure bergarter som gneis og granitt, forklarer Gilstad.

En del av Trollfjell Geopark: Marinbiolog Mona Gilstad har guidet turister og besøkende langs orkidestien i seks år. Her er hun på vandring på La Gomera, Kanariøyene.

Langs turstien finner man kalkrike berg og granittfjell side om side, noe som er forklart på et av infoskiltene.
”Nå går du på et stykke av stien med sure bergarter som gir rundere og mykere landskapsformer. Alle kalkkrevende planter er borte fra området, og nye planter som tåler å vokse på surere berggrunn dukker opp. Noen meter til er den kalkrike berggrunnen tilbake igjen”,
kan man lese, samtidig som man kan se seg rundt og selv se forskjellen i vegetasjonen. Her, på den ”sure” delen av turstiden, er berget dekket av kartlav, mens man på de kalkrike bergsidene litt lenger bort kan finne den vakre rødsildren, for mange et etterlengtet vårtegn ettersom den er blant de første til å blomstre når snøen forsvinner.

Blomstrer tidlig: Vårmarihånd foretrekker kystområder og blomstrer i mai.

Langs stien kan man også finne den vakre reinrosen, en plante man vanligvis forbinder med høyfjellet. På de kalkrike svabergene langs Guristraumen trives den imidlertid godt, og blomstrer nettopp nå, i perioden mai – juni. Også denne hører til de kalkkrevende artene i den norske floraen. Langs stien får man også forklart hvordan det kalkrike berget frigjør næringsstoffene, med bilder av porøst fjell som man lett kjenner igjen når man ser seg rundt i terrenget.
– Berget forvitres både fysisk ved at det smuldrer opp, og kjemisk gjennom oppløsning av stoffer i vann. Slik dannes løsmaterialer og jord som plantene kan vokse i. Jorda blir også rik på små partikler, som gjør at den holder bedre på både vann og næringsstoffer, forklarer Gilstad.

Lettgått: Takket være en porøs berggrunn er turstien til Guristraumen nesten alltid tørr og fin. Her er heller ingen bratte stigninger eller vanskelige partier.

Men hvordan kan man si at orkideene vokser på gammel havbunn? En ting er at det kalkrike berget består av lag på lag med sedimenter fra havets bunn, en blanding av sand og leire og skall fra døde dyr og planter, som i løpet av millioner av år har blitt til fast fjell (i motsetning til granitten, som er dannet gjennom smelting og deretter størknet langt nede under jordoverflaten). Men her går man også bokstavelig talt på overflaten av noen titalls tusen år gammel havbunn når man rusler langs den hyggelige turstien, takket være landhevingen.
– Under den siste istiden ble landet her tynget ned av isen. Da isen forsvant, trolig så tidlig som for 15.000 år siden på Vega, minsket trykket og landet begynte å heve seg igjen. Denne landhevingen foregår fortsatt. Orkideene og de andre kalkkrevende plantene vokser dermed på havbunn i dobbel forstand, sier Gilstad.

Se ned, ikke opp: Langs nordsiden av Vega finner man en helt egen flora av kalkkrevende blomsterarter.

Det er ikke lenge siden den siste snøen forsvant ute på Vega, og like brått som vinteren ga seg, kommer sommeren. Skal man oppleve blomsterprakten av markblomster ute i havgapet, kan det derfor lønne seg å ikke vente for lenge. Samtidig blomstrer orkideene til ulike tider helt til uti august. Det er med andre ord ingen grunn til å gå turen kun én gang.

Tekst og foto: Lillemor Hestvik
Hovedfoto og foto nummer tre, fire og fem i sak: Mona Gilstad

Lærerikt: Langs stien til Guristraumen finner man infomasjon om både botanikk og geologi.